Halmballhagen: slik gikk det

I slutten av april bygde vi halmballhage. Vi «ladet» halmen grundig med vann og bokashivæske, og satte ut jordbærplanter. Noen uker senere satte tørken inn, og i mai ble det vanningsforbud her vi bor. Det har det vært siden. Hvordan gikk det med halmballhagen da? 

Idéen med en halmballhage er at halmen skal kompostere og plantene vokse i en frodig symbiose i løpet av sesongen. Du kan dyrke nesten hva du vil i en halmballhage, og på tre sider av halmballene: Både på toppen og på langsidene kan det bugne av grønnsaker og blomster, mens røttene henter det vekstene trenger, fra komposterende halm fylt av næring og vann. Halmen skal du altså  «lade» med væske og næring før du begynner å plante, og deretter trenger den bare noen gode runder til med vannslangen i løpet av sommeren. Når sommeren er over, har du herlig formuldet halm å bruke i bed og pallekarmer i resten av kjøkkenhagen.

Les mer om hvordan VI BYGDE HALMBALLHAGE

Sommeren 2018 ble en utfordrende sesong for vår første halmballhage. Vi fikk riktig nok noen barnenever med jordbær. Og de var knallgode. (Det var førsteårs-planter vi satte ned, så forventningene var ikke så store til selve avlingene heller.) Men vi fikk også uvanlig tidlig rådyrbesøk, og en uvanlig tørr og varm sommer.

Rådyrene

Rådyr spiser jordbær, ofte lenge før bærene er modne nok til at vi selv vil ha dem. Og de tygger gjerne i seg plantene også. Vi har mye fugl også her vi bor, så vi var helt forberedt på å legge nett over plantene når jordbærkart var på gang. Men vi tenkte å vente til etter pollineringen. Det var dumt tenkt. Allerede etter et par uker kom vi ut en morgen til halvspist jordbæråker i halmballhagen, bare pinnene igjen av noen av plantene.

Vel, så monterte vi rådyrbeskyttelse. Det er lett gjort i en halmballhage: Vi hadde noen ruller med gumminetting liggende. Sånn netting som selges som plantestøtte. De er passe stive, krummer seg fint, og var lette å feste i de hardpakkede halmballene. Vi brukte  noen stålbøyler som egentlig er til å feste fiberduk med, og noen helt vanlige teltplugger.

Det var fortsatt tidlig på året, og tid nok til at plantene kunne hente seg inn igjen. Det var ingen krise. Den kom først senere.

Tørken

Den største utfordringen sommeren 2018 har vært tørken. Slik har det kanskje vært for alle som dyrker sør for Dovre, og slik har det også vært for halmballhagen. For selv om halmen utgjør et lager av fuktighet og næring, trenger den også påfyll: halmballene må holdes fuktige både for at planterøttene skal kunne ta opp væske og næring, og for at halmen skal brytes ned i løpet av sesongen. Halmballene behøver ikke vannes ofte, men bør gjøres dryppende våte med hageslangen noen ganger i løpet av sesongen. Det har vi ikke kunnet gjøre i år. Vanning med slange har vært  forbudt siden mai.

Lageret av fuktighet har holdt liv i jordbærplantene, takk og lov. Det har også gitt noen veldig gode bær, men ikke mange. Vi har ikke prioritert halmballhagen i det hele tatt. Den er tørr.

Vi ser ingen tegn til nedbryting av halmen til nå; det må fuktighet til for at det skal skje også. Det har imidlertid ingen hast, før eller siden vil den bli brutt ned. Eller den kommer til anvendelse som den er, enten andre steder i hagen – som jorddekke, i varmbenk eller som organisk fyllmasse til nye bed – eller ved at vi dyrker på den igjen til neste år. Halm er en ressurs i hagen, alltid og uansett. Og før eller siden kommer regnet.

/ah, bokashinorge.no

Det går an å dyrke på tre sider av en halmballhage. Men sommeren 2018 var det for tørt. Noen få blomkarseplanter ble satt på siden av halmballene for å teste, men resten fikk det bedre andre steder dette året.