Treflis i hagen: bra eller dårlig?

Treflis i hagen er vakkert og gir god jordstruktur og rikt mikroliv over tid. Men nedbryting av treflis bruker av nitrogenet som plantene dine trenger for å vokse. Kompost fra matavfall inneholder mye nitrogen; med bokashi får du nok til alle.

Mange bruker treflis i gangveier i hagen og kjøkkenhagen. Noen dekker også jorden rundt plantene i bedene med treflis, eller fyller flis i plantekasser og pallekarmer sammen med annet organisk materiale, og lager jord av det.

Men er treflis bra for jordkvaliteten og for plantene? Meningene er delte. Mange advarer mot nitrogentap ved bruk av treflis i hagen, mens andre peker på et yrende liv av marker og andre nedbrytere i jorden der de har dekket med treflis. Det må jo være bra? Dessuten er det så vakkert med flis! Og ofte billig. I tillegg kommer alle fordelene som gjelder for alle typer jorddekke: mindre vann fordamper ved tørke, mindre jord forsvinner ved kraftige regnskyll, det hemmer ugressvekst og fremmer altså mikrolivet i jorden. Kan bokashi være «the missing link» som demper ulempene og fremhever fordelene med treflis i hagen?

Hva er bokashi?
DETTE ER BOKASHIKOMPOST
KOM I GANG MED BOKASHI
BOKASHI FOR BEGYNNERE

På forsommeren 2019, anla vi en splitter ny kjøkkenhage med bokashi i en tradisjonell norsk hage med mye gressplen. Vi var opptatt av å skape et fint hagerom med den nye kjøkkenhagen, vi ville avgrense den mot resten av hagen. Da vi var ferdige, hadde vi dessuten bunker med aviser til overs og tilgang på nesten gratis flis. Det måtte bli flisganger i den nye bokashihagen.

Les mer om
Å LAGE KJØKKENHAGE RETT PÅ PLENEN
BOKASHI I KJØKKENHAGEN
FRODIG FØRSTE SOMMER I NY KJØKKENHAGE

Hvordan skaffe treflis?

Veldig mange hageeiere produserer en del treflis selv: i løpet av en hagesesong er det gjerne trær som skal beskjæres og annet kvist og kvast som skal klippes og ryddes unna. Har du en kvistkvern for hånden da, blir det fort en fin haug med flis.

Vi har dessuten utviklet et eget «blikk» for hauger med kvernet kvist i nærområdet. Vi finner flishauger tømt utfor en skrent av hageeiere som ikke har bruk for flisen fra kvistkverna, eller det ligger igjen treflis etter grunneiere som har fått trær hugget på tomten sin. Vi spør alltid grunneier før vi henter ut flis, naturligvis! Og vi får ofte «ja».

Men om du trenger mye, og helst på en gang og «på dagen», er det gjerne like greit – og ofte veldig billig – å kjøpe flisen. Ta kontakt med en lokal trehugger og hør om de har flis å selge.

Ser flott ut. Godt å gå på

Treflisen er naturlig, gyllen og levende i fargen og blir vakkert sølvskimrende om den gråner med tiden. Utseende varierer med treslaget, men det blir ALLTID fint! Dessuten er et dekke av flis mykt og godt å gå på. Det skaper trivsel i kjøkkenhagen, rett og slett.

I den nye kjøkkenhagen brukte vi flisen også til å definere et nytt uterom som tydelig skiller seg fra resten av den store hagen:

Da vi hadde plantet ut og sådd i de nye bedene, fikk vi lyst til å gjøre noe med siste rest av gressplen i kjøkkenhagen: gangveiene. Vi ringte en lokal trehugger og fikk hente billig treflis bare fem minutter unna. Hurra!

Godt for øye og gane. Et sanselig uterom, avgrenset fra resten av hagen med hjemmesnekret innhegning mot rådyr og med nylagt flisdekke som omringer bedene i kjøkkenhagen.

Slik gjør du

Bare treflis rett på plenen/ underlaget under, kommer til å hemme ugressvekst noe, men ikke mye. Lys slipper igjennom mellom flisen og du VIL få ugress som vokser opp gjennom flislaget.

Det beste er å legge markduk i bunnen, under flisen. På bildet har vi brukt aviser, men det var fordi det var det vi hadde, og vi hadde mye av det. Aviser fungerer utmerket til å kvele ugress under bedene, men det vil aldri bli helt «vanntett» på gangveier i hagen. Fordi vi går på dem hele tiden, kommer avisene til å flytte på seg og det blir glipper hvor lyset slipper inn noen steder, selv om vi har tykt lag aviser. Og med lyset, kommer ugresset.

Vel, vi kommer uansett til å måte fylle på med mer treflis etter hvert, og kanskje legger vi nytt underlag – markduk – da. Det går fint: det er nemlig ingen tung jobb å lage flisganger i hagen:

Aviser for å kvele ugress under treflisdekke på gangveier, er bare ganske bra. Det kommer ikke til å fungere 100 %. Markduk er best.

  1. Dekk bakken med (helst) markduk (eller eventuelt et tykt lag aviser hvis det er det du har).For å hindre glipper, sørger vi for god overlapp mellom avisdekket i gangveien og avisdekket i bunnen av bedene. Hadde vi brukt markduk, ville vi ha stukket den litt inn under avisene i bunnen av bedene (disse stikker et par decimeter ut fra det aktive dyrkingsarealet i bedene).

    Legger du flisganger som ikke går direkte over i bed med ugresskvelende dekke, fester du markduken i bakken med fiberdukplugger eller lignende.

  2. Kjør på et tykt lag med treflis med trillebår. Dette kan naturligvis være en del jobb hvis du har store arealer, men det er ikke tungt og ikke grisete: en lett og trivelig jobb i hagen som gir strålende resultat, synes vi.Jo tykkere lag, jo bedre: da varer det lenger (treflisen vil jo brytes ned med tiden) og det tåler bedre at du går og triller trillebår på det uten at det blir «huller» i flisdekket.

Voilá! Det nye favorittrommet er klart.

Flisganger i drivhuset. Da vi var ferdige med gangene i den nye bokashihagen, var det fortsatt litt igjen! Da ble det fisefint i drivhustunnelen vår også.

Nitrogentyv?

– Treflis SUGER nitrogen ut av jorda! Første gang vi hørte denne advarselen, kom den fra en biolog og botaniker som pleier å lede plantegruppa under dugnadene på skolen til ungene. (Vi melder oss alltid på i den gruppa:-)) Han vet hva han snakker om.

Nitrogen er kanskje det næringsstoffet som betyr aller mest for plantenes vekst. Det er kjempeviktig med tilstrekkelig nitrogen i jorden! Treflis er først og fremst karbon. Karbonforbindelser er energi, eller mat, for marker og mikroliv – og det er bra, men for at nedbryting av treflisen skal komme i gang, trenger disse prosessene tilført nitrogen. Balansen mellom karbon og nitrogen (den såkalte C/N-ratioen) må være «riktig». Til dette trenger den karbonrike treflisen nitrogen, og den kommer til å hente det nitrogenet fra jorden i hagen din.

Det er ikke bra hvis jorden din er nitrogenfattig, naturligvis. Men vi har bokashi. Bokashi som er laget på matavfall, vil typisk være nitrogenrikt. Dessuten har vi tre høner på terrassen i bokashihagen, og bruker halm gjennomtrukket av hønsegjødsle og urea i hagen. Det er også svært nitrogenrik gjødsel. Det samme er hageavfall og gressklipp som jordforbedring og jorddekke, og bokashifermentert hageavfall fra sekk eller binge. Vi er rike på nitrogen i bokashihagen, og kan dra nytte av treflisens fordeler.

Treflis og bokashi

Jenny i bokashi.se har testet å kombinere treflis og bokashi i hagen sin gjennom mange år. Hun er overbevist og begeistret!

Kompost fra matavfall inneholder typisk mye nitrogen. Det betyr ikke nødvendigvis at alt nitrogenet er i plantetilgjengelig form i det du tilfører komposten i jorden, nitrogenkretsløpet er en komplisert affære; men bokashi tilfører også organisk materiale og mikrober som stimulerer et yrende mark- og mikroliv i jorden. Det øker også nitrogentilførselen over tid: når disse organismene bryter ned organisk materiale (som bokashi – og treflis omsider) i jorden, produserer de nitrogenforbindelser som plantene kan ta opp: ammonium og nitrat, for eksempel. Meitemark bæsjer ut imponerende mengder gjødsel! Nitrat er det aller enkleste for plantene å utnytte; men nitrat er ustabilt, og blir fort borte igjen. Derfor trenger du uansett å mate jorden med nitrogenrikt organisk materiale som grønt hageavfall, gressklipp og bokashi. Slik bygger du også jord med et rikt jordliv som stadig produserer nitrat og andre viktige næringsstoffer til jorden. Jord er en prosess, og  sammen bidrar bokashi og treflis fantastisk bra i den prosessen.

Kombinasjonen treflis og bokashi ser ut til å skape et kanonbra miljø for marker og og andre gode hjelpere i jorden, og treflisen bidrar også i seg selv til god jordstruktur.

Noen tegn til nitrogenmangel har Jenny aldri sett snurten av i sin bokashihage med treflis. Hun konkluderer fast med at treflisens rykte som nitrogentyv er betydelig overdrevet for den som lager jord med bokashi. Kvistkverna går!

Yrende mark- og mikroliv under flisen

Vi så det tydelig da vi hentet flis fra «lageret» til den lokale trehuggeren i skogen: det virkelig KRYDDE av mark – meitemark og tynne, røde kompostmark – i jorden under flisen. Helt uten hverken hønsegjødsel eller bokashi. Bare treflisdekke over tid. Svart, fuktig, herlig jord; og mengder av mark, som bæsjer ut store mengder næring. Dette KAN jo ikke være dårlig for jorden?

Senere hørte vi det igjen. I et avsnitt av den utmerkede podcasten Odlarna, fra juni 2019. Avsnittet er et intervju med svenske Peter Albrecht, som dyrker vegansk i sin hage: altså uten å bruke produkter fra dyr overhodet. Ikke husdyrgjødsel, ikke bokashi (i alle fall ikke fra et ikke-vegansk kosthold), og heller ikke for eksempel gullvann/tissevann (som også er svært nitrogenrik og helt ufarlig gjødsel). Vi tar ikke mål av oss til å følge de ganske strenge prinsippene for vegandyrking (vi spiser dessuten både ost og egg, masse fisk og litt kjøtt og holder altså egne høner, så det er langt utenfor rekkevidde og overbevisning for oss). Men vi har ikke stor tilgang på variert husdyrgjødsel heller, så vi synes alltid det er interessant å høre hvordan ivrige dyrkevenner sikrer seg god gjødselstilgang uten husdyrgjødsel.

Peter bruker også kutteflis i hagen med begeistring. Helt uten hønsegjødsel eller annen typisk nitrogenrik hudyrgjødsel i jorden. Først brukte han også bare flisen i gangene mellom bedene; men oppdaget snart at marklivet under flisen var så rikt, og jorden så fin at han tilslutt egentlig helst ville dyrke grønnsakene sine i gangene! Nå blir det flis i jorden i bedene også i Peters hage. Spennende!

Med hønsehalm, ensilajse, tang og bokashi, har det i alle fall vokst fantastisk i den splitter nye bokashihagen med treflis hos oss:

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!