Vanning av vintersådde frø

Frø av sommergulrøtter tåler frossen jord og kulde godt. Ofte bedre enn våre stivfrosne fingre som skal så dem. I år prøver vi med gulrotfrø på såbånd, men hvordan blir det med vanningen da? Når og hvordan bør vintersådde frø egentlig vannes?

«BÅNDTVANG» I KULDA

Av rotgrønnsakene er det særlig sommergulrot og pastinakk vi velger å vinterså. Pastinakk sår vi gjerne i klynger, eller bredsår. Det er behagelige såmetoder i vinterkulda. Gulrot derimot får vi ikke noe greie på med mindre de pirkes ganske nøyaktig ned i pene rader. Hvis vi slurver, må vi tynne så mye, og sløser bort mange frø. Men det kan være en kald opplevelse å så pirkete på vinteren, så i år fikk vi lyst til å prøve gulrotfrø på bånd.

Vi vintersår allermest ute i kjøkkenhagen; i pallekarmer eller plantekasser med plastlokk, altså kaldbenker. Eller i store baljer og krukker uten lokk (med dreneringshul i bunnen). Uten lokk spirer det nok litt senere, men det er fint å spre de spiseklare godsakene litt ut i tid. I høst gjorde vi dessuten klar to bed for å vinterså inne i drivhustunnelen også. Der har vi sådd sommergulrot og spinat i januar.

FORBEREDELSER TIL Å VINTERSÅ

Vi pleier å forberede en del vekstplasser for vintersådd på høsten; typisk på lune, sørvendte steder i hagen. Som regel velger vi pallekarmer, eller bed med rammer som vi kan legge plaslokk eller drivbenktopper på. Men andre plantekasser  og baljer eller murerbøtter med hull i bunnen går også fint. De kan lett flyttes og plasseres på lune solfylte plasser for våren; og fjernes igjen når kanskje spiseplassen skal innredes akkurat der for resten av sesongen.

Det er jorden vi forbereder: Vi grunngjødsler med bokashi og annet organisk materiale, og topper med jord uten for grove partikler, som er fin for frø å spire i.

SLIK GJØR VI
4 ting å gjøre med bokashi på høsten (se 3. Grunngjødsling for å vinterså)

Har du ikke forberedt vekstplasser for å vinterså?
Du kan vinterså likevel! Mange av de frøene som egner seg for å så i kald og frossen jord på vinteren, er bladgrønnsaker: salater, spinat, dill, ruccola og brønnkarse. De vil gjerne ha næringsrik jord, men de trenger ikke mye næring for å spire! Så-jord er typisk næringsfattig; frøene er en liten forundringspakke som selv inneholder alt de trenger av næring for å skyte fart i jorden. Få dem i jorden nå, så kan du bruke resten av vinteren på å lage næringsrik  kompostjord og lagre bokashi gjødselvæske, som du kan styrke de vintersådde grønnsakene med når de er kommet opp og blitt småplanter i vekstfasen.

Slik toppgjødsler du med bokashi kompostjord
Slik lagrer du bokashi gjødselvæske på vinteren

HVORDAN VANNE VINTERSÅDDE FRØ?

Bakpå frøposen er det anbefalt å så sommergulrøttene i perioden april til juni. Det er vi vant til å blåse i når vi vintersår. Videre står det at såbåndene skal legges på jorden («i såfuren») og deretter: «vann grundig  før båndet dekkes med 1 cm jord». Hmmm.

Vi vanner aldri den kalde eller frosne jorden før vi vintersår frø i den. Og vi pleier ikke å vanne de nysådde førene eller jorden vi dekker frøene med, heller. Vannet vil jo bare fryse til is. Og vi vil uansett ikke at frøene skal spire før til våren. Vi bare legger frøene på/i kald eller frossen jord på vinteren, slik at de kan ligge klare og spire når de selv finner det for godt til våren. Er det snø ute når vi vintersår, pleier vi å legge et lag med snø oppå jorden der vi har vintersådd. (Før vi legger plastlokk eller drivbenktopp på.) Slik at naturen selv kan bestemme når det er dags for å vanne; når vårsola tiner opp snøen til våren, vil den vanne frøene for oss. Noen ganger vil det veksle mellom kulde og mildvær noen ganger til på senvinteren/ våren; men det går ofte fint hvis naturen får styre selv.

Om det ikke finnes noe snø å gripe til den dagen vi vintersår i kjøkkenhagen, vanner vi heller ikke. Da venter vi til våren. Til en gang midt i februar eller tidlig i mars, kanskje. Vi følger med på værmeldinger og langtidsvarsler, og vanner der vi har vintersådd når vi tror våren er i anmarsj.

Men såbånd skal altså vannes direkte på båndet når du har lagt dem i jorden, sier frøposen. «Vannes grundig», står det. FØR  båndet dekkes med jord. Vi er ikke av prinsipp motstandere av å gjøre som vi bli fortalt, overhodet ikke. Vi vil gjerne følge gode råd. Men hvordan gjør vi da, når vi vil så (og dekke til med jord) i januar, men helst burde vanne direkte på såbåndet noen uker før frøene skal spire til våren?

Tja. Vi gjør som vi alltid helst gjør når vi vintersår; vi bruker snø. Den snøen vi ellers legger oppå jorden etter at vi har dekket vintersådde frø med jord, legger vi nå rett på såbåndet: Vi bare strekker såbåndet ut på den frosne jorden, legger et lag snø oppå; og så dekker vi bånd og snø med jord til slutt.

Det er ingen elektrisk varme i drivhustunnelen, så det vil være vinterkaldt der inne så lenge det er kaldt ute. Snøen smelter ikke og vanner ikke frøene så lenge det er kaldt. Når vårsola varmer opp tunnelen ganske tidlig på våren, vil snøen smelte. Da satser vi på at  såbåndene blir vannet, direkte og grundig, slik det beskrives bakpå frøposen.

SPINATKAPPLØPET 2018

Skal du prøve å vinterså for første gang og vil satse på én grønnsak du kan være  sikker på å lykkes med, bør du velge spinat. Vi sår alltid mengder av spinat på vinteren. I kaldbenker (pallekarmer med lokk) og i store baljer og murerbøtter som i plasserer lunt og godt på balkongen og terrassen. I år prøver vi en bredsådd pallekarm i drivhustunnelen også.

For moro skyld arrangerer vi et uhøytidelig spinatkappløp i kjøkkenhagen: Vi vintersår spinat både i dirvhustunnelen og i pallekarm med lokk på utsiden. Og innen det blir mars har vi sikkert vintersådd spinat i et par baljer uten lokk (med dreneringshull i bunnen) ute også. Hvor blir spinaten spiseklar først, tro? Det blir ikke mer moro i kjøkkenhagen enn vi lager selv:-)

Jorden er ikke heeeelt frossen overalt i drivhustunnelen den dagen vi vintersår spinat der. Vi har hatt temperaturer ned mot 8–9 minus denne vinteren, men romjulen har vært mildere. Imidlertid ikke så mild at vi er redd for at det vi vintersådde før jul skal begynne å spire og bli ødelagt. Og senere i januar er det meldt skikkelig kaldt igjen. Det er trygt å vinterså nå, tror vi.

Spinat kan vintersås med vottene på! Vi bare drysser frøene utover den kalde jorden, det gjør ingenting om den er frossen. Det blir som en stjernehimmel! Deretter dekker vi med et lag jord som har stått frostfritt. Og er det snø ute, dekker vi altså med et lag snø på toppen igjen. That’s it.

Same procedure i pallekarmen ute: spinatfrø rett på den frosne jorden (her er jorden bunnfrossen!), litt tint jord over frøene, snø på toppen og så lokk på til slutt.

Da er kappløpet i gang. Oppløpet kommer først i mars. Er det rart vi gleder oss til våren? Heia!

/ah, bokashinorge.no