Våre vintersådde tomater

Vi elsker å vinterså ute: spinat og salater, gulrøtter, kål og pastinakker. Men tomater?! Onsdag 7. mars i den rekordlange vinteren 2018, sådde vi tomater i en iskald drivhustunnel. 

Det er praktisk å vinterså grønnsaker i kald og frossen jord. Vi har gjort det i mange år med spinat og salater, persille, kålplanter, sommerrblomster, gulrøtter og pastinakker for eksempel. Det er godt for alt som er gjort når våren kommer, plantene blir sterke og fine, trenger ingen avherdingsperiode og blir spiseklare ekstra tidlig.

Les mer
Så på vinteren
Endelig vinter – ut og så!
Vanning av vintersådde frø

Fra Sverige hadde vi fått tips om at de drev og eksperimenterte med å vinterså tomater der borte. Tomater?! Både Farbror Grön og Sara Bäckmo driver og tester ut denne galskapen, hadde vi hørt. Vi måtte prøve. Vi bare MÅTTE prøve!

Den vinteren det var så kaldt

2018 stilte med utmerket testmiljø for vintersådd. Det ble en snøtung, kald og ekstremt lang vinter. 7. mars herjet fortsatt minusgradene, og snøen lå tykkere enn den hadde gjort på årevis. Den dagen sådde vi tomater i pluggbrett og satte pluggene ut i vår iskalde drivhustunnel, helt uten varme.

Disse sortene sådde vi
Principe Borghese
Sungold
Money maker
Golden bumblebee

Vi sådde fire av hver, 16 planter tilsammen.

Tabellen nedenfor er hentet fra yr.no og viser maksimum-, minimum- og middeltemperaturer de første 30 vinterdagene for våre nysådde tomatfrø. Halvparten av dagene sank temperaturen under minus 8, nesten halvparten av disse igjen hadde tosifret antall minus. Pluggene var bunnfrosne, naturligvis. Steinharde. Temperatursvingninger på 12–15 grader mellom døgnets varmeste og kaldeste time var vanlig i perioden. Det er barske forhold for vintersådde frø. Og vinteren varte og varte …

Det spirer!

«Vi velger oss april!» tenkte tomatfrøene, og klarte det så vidt. Bildet under er fra 2. mai 2018, og viser vintersådde tomatspirer. 13 av 16 frø hadde klart vinteren og spirte kjempefint. Om enn noe sent? Kunne det bli modne tomater i år av dette?

Men nå går det plutselig unna! Bare en uke senere potter vi om spirene. Til ganske små potter, med litt bokashijord i bunnen. De små plantene rekker også å få en runde vanning med bokashi gjødselvæske før vi setter dem ut på sine endelige vekstplasser under den store plantesjauen etter 17. mai.

Hva er bokashi kjøkkenkompost?
Kom i gang med bokashi
Bokashi for begynnere
Alt om bokashi gjødselvæske

Utplanting til endelig vekstplass

21. mai ble den store flyttedagen dette året. Da hadde «de vanlige» tomatene (sådd inne i februar og vokst seg store og litt ranglete under vekstlys i vinduskarmen) stått til avherding under fiberduk i drivhustunnelen noen døgn. De var klare til å plantes ut de også. Squash og agurker fra vinduskarmen ventet på å overta teltplassen under duk i tunnelen; og alle krukker og pallekarmer som skulle huse tomatene for resten av sesongen, var vel forberedt med bokashi eller hestemøkk og hønsehalm fra vinterens varmbenk i jorden, og gressklipp og fôr-ensilasje på toppen.

Vi regner med at de vintersådde tomatene trenger så lang vekstsesong som overhodet mulig, og prioriterer å få plass til disse enten i drivhustunnelen eller i krukker ute, som lett kan flyttes inn i tunnelen når nettene blir lengre (og kaldere!) igjen.

Her har en vintersådd Principe Borghese fått plass i en en av vinterens bokashi jordfabrikker, sammen med vintersådd brønnkarse.

Les mer
Lag kompostjord rett i krukkene

Noen dager senere har paprika og chili (i bakgrunnen) også kommet på plass i drivhustunnelen. Tomaten foran er en av seks vintersådde tomatplanter i en pallekarm i tunnelen.

Fordeler med å vinterså tomater

Lettvintsådde tomater. Vi listet opp en del fordeler med å vinterså grønnsaker i kald/frossen jord over. Bortsett fra én (nummer fire under) gjelder fordelene for de vintersådde tomatene også:

1: Vi har ofte bedre tid til å så på vinteren. På våren er det så utrolig mye annet som skal gjøres (dessuten er det hyggelig og moro å pusle med frø i vinterkulda).

2: Plantene fra vintersådde eller kaldsådde frø blir ofte robuste og sterke. Tomatene vi sådde innendørs på nyåret, slik vi pleier, sto under vekstlys, men ble likevel ganske tynne og strantete. De måtte toppes minst en gang for å bli lubne og fine.

Det er jo lurt og praktsik å toppe – og slik ta stiklinger av – tomater, og enkelt. Vi bare klipper rangleplanten i to rett over et skudd/blad slik at planten som står igjen blir passe høy. Den delen vi klipper av, stikker vi rett i jorden i den samme potta hvis det er plass (eller i en annen potte med jord); vanner godt og vipps! så har vi to lubne og fine tomatplanter i stedet for én strantete. Tomatplanter har en strålende evne til å danne nye røtter langsmed stilken, så de tåler å plantes dypt i jorden, og de lager lett nye røtter langs stilken når vi topper dem og planter den avklipte toppen i jorden.

Bildene under viser først en tomatplante som er blitt drastisk toppet på senvinteren, og deretter en stikling (altså cirka en halv ranglete tomatplante) som er plantet rett i jorden etter topping. Begge kommer til å gi fin-fine tomater denne sesongen!

Toppet tomat. Vi lar et par av «tjuvene» vokse ut og bli en del av den avstumpede tomatplanten. Slik blir planten lubben og fin og kan bære frem massevis av tomater.

Tomat-topp. Den strantete tomatplanten ble kuttet i to på senvinteren. Nå står toppen sammen med basilikum i en av vinterens bokashi jordfabrikker i kjøkkenhagen.

De vintersådde tomatplantene har altså ikke behøvd noe topping, og de er ikke blitt det minste strantete. De er faktisk våre fineste tomatplanter. Så lubne og kraftige! Helt uten stell.

3: Grønnsaker som er sådd ute eller i kaldt drivhus trenger ingen avherding. Det er ofte en del styr med planter som er forkultivert inne og siden skal ut: de må herdes. For å bli vant til det sterke sollyset og uteluften/ -temperaturen må de bæres ut på dagtid og inn igjen på natten i flere dager før du kan plante dem ut på den endelige vekstplassen. Vi pleier å jukse en del med dette også: vi setter bare plantene under fibderduk i drivhustunnelen i noen døgn, og bærer dem ikke ut og inn. Det pleier å gå bra. Men med grønnsaker som er sådd, har spirt og vokst seg store ute fra start, blir det noe helt annet: de trenger ingen avherding over hodet. Ikke våre vintersådde tomater heller.

4: Grønnsaker som sås i kald/frossen jord på vinteren blir spiseklare tidligere enn om de først kom i jorden etter at snøen og telen slapp taket der du bor. Dette gjelder over hele landet (selv om også vintersådd spinat spirer senere i nord enn i sør); men DET GJELDER IKKE VINTERSÅDDE TOMATER.

Tomatene som har stått inne under vekstlys siden februar, har både blomster og kart nå. (Og Vilma-tomatene som vi sådde inne 19. desember, har vi mumset siden tidlig i mai.) Tomatene vi sådde ute i vinterkulda 7. mars, er langt bak. De største har så vidt begynt å få knoppetendenser, de fleste ikke. Men vi er likevel optimistiske. Det er fortsatt bare mai, og de vintersådde tomatplantene er de kraftigste, mest lubne og klart mest lettvinte tomatene vi har hatt.

Funker dette blir det vintersådde tomater neste år også!

Vilma i vinduskarmen 3. mai 2018. Sådd 19. desember 2017.

Vilma i egendyrket caprese-salat 17. mai 2018. Mozarellaosten er mer langreist:-)

28. mai er vi ute for å knipe tjuver av de vintersådde tomatene, og ser at det begynner å komme så blomsterknopper på de største plantene. Det kaaaan gå!

/ah, bokashinorge.no