Vi har dessverre noe lenger leveringstid enn normalt pga mange bestillinger. 

Episode 1: Vi bygger varmbenk!

Om vinteren bygger vi varmebenk. Hvis alt går etter planen, kan vi dyrke grønnsaker i den fra mars og utover – med bokashi kompost.

Altså: Vi har ikke gjort det før, men vi håper på at dette skal bli skikkelig bra!

Episode 1: Vi bygger varmbenk

I en vellykket varmbenk kan man høste grønnsaker tidlig, tidlig på våren. Ute. I Norge! En varmbenk innebærer at man fyller en grop i bakken, eller en dobbel – eller helst trippel – pallekarm over bakken, med en stor haug fersk, ubrent hestemøkk og halm. I møkkahaugen vil det utvikle seg varme som kan vare i lang tid. På toppen av denne varmekilden kan man anlegge grønnsaksbed så tidlig som i februar/ mars – og høste ferske, hjemmedyrkede grønnsaker noen uker senere. Det måtte prøves.

Les også:

Episode 1: Vi bygger varmbenk

Episode 2: Stell av varmbenk

Episode 3: Dyrke i varmbenk

Episode 4: Utfordringer i varmbenken

Episode 5: Varmbenkene holder koken

Gøy på landet!

Du trenger mye hestemøkk og halm for å bygge varmbenk. Store (les: høye/dype) varmbenker fungerer bedre og varer lenger enn de mindre. Er varmbenken for grunn, er det vanskelig å få varme i den overhodet. Vi hentet et hengerlass med hestemøkk og halm på et lokalt ridesenter en solfylt søndag i februar. Og tok det som en tur.

Bygge-varmbenk1.jpg

Hvor skal varmbenken ligge?

Lys og varme. Varmen produseres jo inni varmbenken, av hestemøkk og halm som ”brenner”, men det er også eksterne betingelser som spiller inn:

Lunt: Varmbenken bør helst stå på et lunt sted. Kald vintervind kan redusere temperaturen i benken mye. Her kommer vi godt ut: Vi bygde varmbenken på et godt beskyttet sted i hagen. Videre isolerte vi den med bobleplast. Bobleplast kan stiftes fast inni eller utenpå. Vi googlet litt for å sjekke plasttypen, og så flere steder (også fra forskerhold) at bobleplast anbefales til oppbevaring av matvarer for å gi bedre holdbarhet og redusere matsvinn, så vi tok sjansen og la bobleplasten på innsiden.

Solfylt: Pass på å ikke legge varmbenken i skygge. Den trenger så mye sol og lys som mulig. Dessverre har ikke vi de aller beste betingelser å by på i så måte så tidlig på året. Vi har trukket varmbenken godt tilbake fra vedskjulet og den innebygde (= rådyrskjermede) kjøkkenhagen, så den får ikke skygge herfra. Men tidlig på året, når sola ennå står lavt på himmelen, kommer den ikke over tretoppene til naboen så mange timer om døgnet som den gjør midt på sommeren. Vel, det går den riktige veien.

Sør-vendt: Plasser varmbenken slik at drivhustoppen av plast/glass som du skal legge på toppen når du har sådd eller plantet ut i varmbenken, har den laveste enden mot sør. Da fanger den flest mulig solstråler i løpet av dagen.

Varmbenk i pallekarmer

Begge ressursene du finner lenke til nederst i artikkelen, skriver mest om å anlegge varmbenker som er delvis nedgravd i jorden: Bare den delen som skal fylles med jord og dyrkes, ligger over bakken. Slike løsninger er nok enklere å isolere. Varmbenker som bygges opp i kasser over bakken på friland i februar, må isoleres godt mot nordisk vinterkulde. Men bor du i byen og vil ha varmbenk i bakgården; eller “glemte» å dekke til en jordflekk i hagen for å beskytte den mot tele, slik at du kunne grave varmbenk der i februar; eller som oss: Bor på naturtomt på et svaberg i Oslofjorden, uten jordsmonn å grave i – da kan du for eksempel bygge varmbenk med pallekarmer.

Lage-varmbenk1.jpg


Vi hadde forberedt to triple pallekarmer (120×80 cm) isolert med bobleplast og aviser, og vi la aviser i bunnen.

En enkel pallekarm rommer ca. 200 liter. Tilsammen trengte vi altså 1200 liter møkk og halm for å fylle begge varmbenkene! Riktig så mye klarte vi ikke å skaffe. Selv om vi blandet i to sekker med oppspart høstløv, fikk vi ikke materiale til mer enn én og en kvart. Den siste delte vi av inni, for å få litt høyde også på denne lille varmbenken. Men kom den til å funke?

Egentlig er det ingenting å tape på å forsøke å lage varmbenk, du sitter uansett igjen med fantastisk jordforbedringsmateriale til kjøkkenhagen.

Tråkke, tisse og vanne

Lage-varmbenk2.jpg

Oppi med skiten! Innimellom lag av blandet hestemøkk, halm og litt løv tråkket vi materialet lett sammen og helte på en bøtte med varmt vann. Det ble tre bøtter vann totalt i hver varmbenk.

Hestemøkka skal være fersk, helst ikke eldre enn seks–åtte uker, har vi lest. Strømaterialet fra stallen bør være halm, ikke flis/ spon som på bildene over. Flis og spon har en annen struktur enn halm og brenner visst ikke så bra, imidlertid isolerer det nok ganske fint, så litt blanding tror vi blir bra.

den store haugen på gården triller hestepærene ned mot bunnen, så vi kunne spa dem opp derfra – uten å få med så mye spon. Og på toppen av haugen lå det bra mye halm, gjennomtrukket av urin – akkurat sånn man helst vil ha det når man skal bygge varmbenk.

Mange varmbenkentusiaster tisser på potte i feburar, og tømmer bøtter med varmt vann og urin over varmbenkene sine daglig. Vi har satt Georg (4) på saken.

Isolere

Lage-varmbenk3.jpg

Da benken var så godt som full, tømte vi over de siste bøttene med varmt vann. Gradestokken viste minus seks denne søndagen, og materialet var helt eller delvis frosset. Det ville trenge både varme og fuktighet for å komme i gang.

Vi kjøpte også med oss en del halm fra gården, til å isolere varmbenken med. Noe la vi på toppen, under plastlokket. Resten brukte vi til å isolere rundt varmbenken på utsiden; holdt på plass av hønsenetting som vi stiftet fast hele veien rundt. Noen isolerer istedet varmbenkene sine med isopor.

Før vi la plastlokket på, stakk vi et jordtermometer dypt ned i godsakene. Det skal bli så spennende å følge med på temperaturen i varmbenken over de neste par ukene!

Ferdig!

Bygge-varmbenk5.jpg

For ekstra isolasjon på toppen la vi over et par gamle dyner. Pledd, tepper og lignende er også vanlig å bruke.

Stubben skal Georg stå på når han tisser i varmbenken.


Vi dekket også til med presenning til slutt, så ikke regn og snø skal gjøre dynene våte og ekstra kalde.

Det var søndag ettermiddag. Varmbenken var ferdig, og jordtermometeret viste null grader. I lufta var det minus seks.

Vanne og vente

De påfølgende dagene tømte vi en bøtte varmt vann over hver av varmbenkene hver dag – og sjekket temperaturen. Neste dag hadde lite skjedd. Rundt null i begge benkene.

Dag 2 viste en liten bevegelse i den store benken: to pluss. Ingen i den lille.

Dag 3 var temperaturen steget til 10 grader i den store benken! Temperaturen hadde steget litt ute også, til minus to. I den lille benken viste termometeret bare to pluss. Så da ER det vel størrelsen det kommer an på?

Dag 4: Pluss 15! Og samme utetemperatur. Det går riktig vei!

Vi skal definitivt høyere enn dette. Typisk vil en varmbenk holde mellom 20 og 35 grader (First 2013:37), gjerne mer dypere ned. Noen blir først mye varmere, og så synker de igjen og stabiliserer seg: det er da vi skal fylle opp med jord og bokashijord, og plante ut og så i varmbenken.

Det kan ta en uke eller to fra benken er bygget til den er klar. Det er spennende uker. So far so good.

 

 

Relaterte artikler

Episode 2: Stell av varmbenk!

Vi bygger varmbenk om vinteren. Hvis alt går etter planen, kan vi dyrke grønnsaker i den fra mars og utover – med bokashi. Og her får d...

Episode 3: Dyrke i varmbenk

Om vinteren bygger vi varmbenk. I den dyrker vi grønnsaker fra slutten av februar og utover – med bokashi. Her kan du lese mer om hvordan dyrke i v...

Episode 4: Utfordringer i varmbenken

Om vinteren bygger vi varmbenk. I den dyrker vi grønnsaker fra slutten av februar og utover – med bokashi. I denne artikkelen samler vi utfordringe...

Episode 5: Varmbenkene holder koken

Om vinteren bygger vi varmbenk. I den dyrker vi grønnsaker fra slutten av februar og utover – med bokashi. Men hvordan går det med varmbenken...