Vinteren 2016 bygger vi varmbenk. I den dyrker vi grønnsaker fra slutten av februar og utover – med bokashi.

17/2 2016 Episode 1: Vi bygger varmbenk
22/2 2016 Episode 2: Stell av varmbenken
29/2 2016 Episode 3: Vi dyrker i varmbenk
9/3 2016 Episode 4: Utfordringer i varmbenken

Episode 5: Varmbenkene holder koken

Én uke ut i mars var vi bekymret. Den halvannen uken som var gått siden vi sådde og plantet ut spirer og småplanter i varmbenken, bød på sterk kulde, masse snø og mus; temperaturen i benken falt som en stein, og vi lurte på om varmbenken allerede var i ferd med å gå kald. Hadde hestemøkka ikke vært fersk nok?

Sooool!

«Men Rocambole var ikke død.» Noen dager senere skiftet været. Fem–seks varmegrader og sol tørket halmen og reduserte varmetapet. Hvis det fortsatt var liv i varmekilden, burde den klare å heve temperaturen betydelig under slike forhold – og det gjorde den:

Ti dager senere kunne vi notere 22 varmegrader midt i benken, og 12–15 i jordlaget. Alle spirer og småplanter hadde overlevd kulda, noen få var blitt krafset bort av musa, men det meste hadde klart seg, og nå spirte og grodde det så det knaket!

Da temperaturen ute falt til rundt null igjen tidlig i påsken, falt den i benken også; men med rundt ti stabile grader i jordlaget, er vi rolige.

27. mars 2016. Bataviasalaten storkoser seg i varmbenken: Salaten er lubben og fin, og har begynt å få kraftige blader med fine røde tegninger.

Vi kan nesten ikke vente: Tro når vi kan sette tenna i årets første ruccola, dyrket frem utendørs helt uten drivhus?

Den lille varmbenken

Da vi bygde varmbenkene, i midten av februar, hadde vi ikke nok hestemøkk og halm til å fylle to store varmbenker bestående av tre pallekarmer i høyden hver. Fordi det er viktig for varmeutviklingen at benken har god høyde, delte vi den ene pallekarmkassen i to på høykant og lagde en liten varmbenk i denne, omtrent like høy som den store. Det «rommet» vi hadde skilt av, fylte vi med halm for isolasjon. Små varmbenker sliter ofte med å bli varme. Vår også. Den store steg til over 50 grader før den begynte å synke igjen, men den lille kom aldri over ti. Den lå imidlertid stabilt på rundt ti grader, så vi sådde og plantet ut slikt som tåler litt kulde i den likevel.

Med vår-sola steg temperaturen i den lille benken også. Og da sola forsvant igjen, viste lillebenk seg som en fighter! 18–22 grader holder den nå et stykke nedi; og 12–15 i jordlaget. Med det slår den storebror på de kaldeste dagene.

Palmehelgen (19.–20. mars) gjorde vi oss klare for å reise bort. Vi pottet om og sådde i spirebrettene på ny, og trengte plassen under vekstlysene innendørs. Småplantene som stod der, valgte vi å flytte ut til den halm-isolerte «hylla» ved siden av lillebenk. Inni pallekarmkassen, under drivbenk-lokket, med lillebenk som varmekilde har de klart seg fint gjennom frostnettene som fulgte. En varmbenk kan brukes til så mangt.

Vi dekket ikke over varmbenkene da vi dro. Plantene trenger lys nå. Men for å beskytte dem litt mot nattefrosten la vi en fiberduk løst over plantene i varmbenkene. Det holdt. Bildene av bataviasalat og ruccola, og av potter med småplanter i den lille varmbenken, er tatt etter at vi kom hjem igjen. Puuh!

/ah/ bokashinorge.no

Lær å lage varmbenk

Skillnadens trädgård

Varmbenk på friland – nedgravd (video)

Jack First (2013)

Hot beds (bok), engelsk