Overvintring av småplanter i kald drivhustunnel gir svært tidlig salat og spinat på våren hos oss. Småplantene skyter nye blad så snart lyset blir godt nok fra midten av februar, selv om det kan være kaldt ute fortsatt. Og de bladene blir spiseklare bare noen uker senere. Salater egner seg bra for overvintring, og spinat, pak choi, vinterportulakk og mangold; i tillegg til grønnkål og vintersalat/ feldsalat, som mange steder kan overvintre uten særlig beskyttelse i det hele tatt.
Da vi bygde drivhus i kjøkkenhagen, var det DETTE vi gledet oss mest til: å overvintre planter i tunnelen, uten varme, bare beskyttet av fiberduk og plastlokk.
Både Bataviasalat og Little gem i rød og grønn variant klarte seg fin-fint under dobbel fiberduk og plastlokk i drivhuset en kald vinter.
Da vi overvintret småplanter i tunnelen for første gang, pakket vi det meste veldig godt inn: dobbel fiberduk og plastlokk og/eller plastlokk med ulltepper over lokkene igjen, inne i tunnelen. (Det spiller ingen rolle om det blir mørkt for plantene midtvinters, de vokser uansett ikke noe da. De skal bare overleve for å sette nye blader tidlig neste år – og da fjerner vi teppene på dagtid så plantene får lys.)
Det ble bra, men det var utfordrende å skulle lufte. Det er viktig å lufte godt på solfylte vinterdager med OK temperatur, for å unngå at plantene rammes av gråskimmel. Ettersom vi hadde pakket alt så godt inn, skulket vi en del med luftingen. Men vi hadde flaks.
Da vi skulle pakke inn sensommersådde planter for overvintring året etter, ble vi testelystne. Noen av pallekarmene dekket vi med dobbel fiberduk og plastlokk, slik som vinteren før. Og én av dem – med småplanter av favorittene Bataviasalat og Little gem – fikk til og med en gammel dyne på toppen mot kulda. Men for mange av pallekarmene droppet vi hele fiberduken; den fryser lett fast i rammen rundt bedene eller i lokket, og gjør det vanskelig å få luftet. Og dersom den faller ned på småplantene, fryser den fast i bladene og ødelegger dem lett. Denne vinteren sto altså flere planter til overvintring i tunnelen kun beskyttet av plastlokk, som i en kaldbenk inne i tunnelen.
Mest beskyttelse ble ikke best
Mangolden og spinaten på bildene over sto i pallekarmer med lokk, men uten fiberduk, i tunnelen; og har klart vinteren kjempefint! Alle sto dessuten i bed langs kanten av tunnelen, hvor det er kaldest.
Midt i drivhustunnelen sto pallekarmen med Bataviasalat og Little Gem, på samme sted og med samme type beskyttelse som plantene på bildet over: dobbel fiberduk og plastlokk, med dekke på toppen. Ettersom disse hadde vært bedre beskyttet og sto på et «safere» sted i tunnelen enn mangold og spinat, følte vi oss sikre på at plantene her hadde overlevd fint. Vi hadde jo dessuten kopiert suksessen fra i fjor.
Vi tok feil. Da vi lettet på dekke, lokk og fiberduk, kunne vi raskt slå fast at de aller fleste plantene hadde bukket under. Frosset ihjel og klappet sammen. De var et ganske sørgelig syn:
Det meste av Batavia- og Little gem-salaten som hadde stått under dobbel fiberduk, plastlokk og dyne i drivhustunnelen slik ut.
Hva kan ha gått galt?
Kanskje var det blitt for tett og fuktig under dyne, duker og plast, og kanskje hadde temperaturene svingt mer dette året. Da blir det lett mye kondens, som siden fryser.
De plantene vi velger å overvintre, er sånne som tåler litt frost på bladene, og vi pleier å følge med og plukke vekk enkeltblader som får frostskade og faller sammen. Både Bataviasalt og Little gem pleier å tåle mye, synes vi; men det går åpenbart en grense, og dette året ble det for mye for en del av salatplantene våre.
Hva gjør vi når det går galt?
Vi gjør som vi pleier, nær sagt: vi sår! Når vi fjerner de ihjelfrosne planterestene, får vi nesten en kvadratmeter premium vokseplass i drivhustunnelen som vi kan vinterså. Det er ingen dårlig trøst. Skitt au; det gikk galt med noe, men det meste klarte seg jo dette året også! Til og med noen klynger med Little gem overlevde i den ellers så sørgelige kaldbenken. De fikk stå. Resten rensket vi bort, slik at vi fikk noenlunde bar, fin, kald jord rundt de tapre småplantene. På den jorden vintersådde vi spinatfrø og dekket dem med litt jord vi hadde tint.
Den som gir opp, har tapt; mens den som sår, han får. Og snart er det vår!
/ah, bokashinorge.no