Vinterens overraskelse i drivhuset

Less is more for planter som overvintrer?

Nei, ikke alle planter som overvintrer i drivhustunnelen, klarer vinteren 2019. Man får regne med litt svinn. Det som overrasker, er HVILKE planter som hadde bukket under da vi løftet på fiberduker og lokk i midten av februar. 

Overvintring av småplanter i kald drivhustunnel gir svært tidlig salat og spinat på våren hos oss. Småplantene skyter nye blad så snart lyset blir godt nok fra midten av februar, selv om det kan være kaldt ute fortsatt. Og de bladene blir spiseklare bare noen uker senere. Salater egner seg bra for overvintring, og spinat, pak choi, vinterportulakk og mangold; i tillegg til grønnkål og vintersalat/ feldsalat, som mange steder kan overvintre uten særlig beskyttelse i det hele tatt.

Da vi bygde drivhustunnel i bokashihagen, var det DETTE vi gledet oss mest til: å overvintre planter i tunnelen, uten varme, bare beskyttet av fiberduk og plastlokk.

Les mer om overvintring i kaldt drivhus
Duket for vinter i drivhustunnelen
Overvintring av bladgrønt: nyttårsrapport 2018
Overvintrede planter i tunnel: status februar 2018

Både Bataviasalat og Little gem i rød og grønn variant klarte seg fin-fint under dobbel fiberduk og plastlokk i drivhustunnelen rekordvinteren 2018. Bildet er tatt 17. februar 2018.

Da vi overvintret småplanter i tunnelen for første gang vinteren 2017/18, pakket vi det meste veldig godt inn: dobbel fiberduk og plastlokk og/eller plastlokk med ulltepper over lokkene igjen, inne i tunnelen. (Det spiller ingen rolle om det blir mørkt for plantene midtvinters, de vokser uansett ikke noe da. De skal bare overleve for å sette nye blader tidlig neste år – og da fjerner vi teppene på dagtid så plantene får lys.)

Det ble bra, men det var utfordrende å skulle lufte. Det er viktig å lufte godt på solfylte vinterdager med OK temperatur, for å unngå at plantene rammes av gråskimmel. Ettersom vi hadde pakket alt så godt inn, skulket vi en del med luftingen. Men vi hadde flaks.

Da vi skulle pakke inn sensommersådde planter for overvintring året etter, ble vi testelystne. Noen av pallekarmene dekket vi med dobbel fiberduk og plastlokk, slik som vinteren før. Og én av dem – med småplanter av favorittene Bataviasalat og Little gem – fikk til og med en gammel dyne på toppen mot kulda. Men for mange av pallekarmene droppet vi hele fiberduken; den fryser lett fast i rammen rundt bedene eller i lokket, og gjør det vanskelig å få luftet. Og dersom den faller ned på småplantene, fryser den fast i bladene og ødelegger dem lett. Denne vinteren sto altså flere planter til overvintring i tunnelen kun beskyttet av plastlokk, som i en kaldbenk inne i tunnelen.

Vinteren 2018/19

Vinteren 2017/18 var rekordkald og rekordlaaaaang på østlandet. Det er sånn vi husker den. Men det ble da vintertemperaturer vinteren 2018/19 også. Tabellen under er fra yr.no og viser at vi hadde temperaturer nede i 12–15 minusgrader både i november, desember og januar:

Faktisk var både gjennomsnittstemperaturen og kaldeste temperatur målt i januar 2019 lavere enn i januar 2018; mens februar ble noe mildere dette året.

17. februar 2019, løftet vi på lokkene i drivhustunnelen:

Overvintret mangold har klart seg bra. Denne er kraftfull og fin og kommer snart til å sette nye blader. Åh – som vi gleder oss til å frese dem i panna, eller lage årets første mangoldpai!

Denne lille mangolden ser allerede ut til å ha noe på gang! Den har stått under plastlokk (uten fiberduk) i uoppvarmet drivhustunnel i -15 grader på det kaldeste.

Spinat er velegnet for overvintring og tåler mye. Denne sådde vi ganske sent, den er spinkel, men har likevel klart seg veldig bra gjennom vinteren, uten duk den også.

Mest beskyttelse ble ikke best

Mangolden og spinaten på bildene over sto i pallekarmer med lokk, men uten fiberduk, i tunnelen; og har klart vinteren kjempefint! Alle sto dessuten i bed langs kanten av tunnelen, hvor det er kaldest.

Midt i drivhustunnelen sto pallekarmen med Bataviasalat og Little Gem, på samme sted og med samme type beskyttelse som plantene på bildet fra 2018 over: dobbel fiberduk og plastlokk, med dekke på toppen. Ettersom disse hadde vært bedre beskyttet og sto på et «safere» sted i tunnelen enn mangold og spinat, følte vi oss sikre på at plantene her hadde overlevd fint. Vi hadde jo dessuten kopiert suksessen fra i fjor.

Vi tok feil. Da vi lettet på dekke, lokk og fiberduk, kunne vi raskt slå fast at de aller fleste plantene hadde bukket under. Frosset ihjel og klappet sammen. De var et ganske sørgelig syn:

17. februar 2019 så det meste av Batavia- og Little gem-salaten som hadde stått under dobbel fiberduk, plastlokk og dyne i drivhustunnelen slik ut. 

Hva kan ha gått galt?

Kanskje var det blitt for tett og fuktig under dyne, duker og plast, og kanskje hadde temperaturene svingt mer dette året. Da blir det lett mye kondens, som siden fryser.

De plantene vi velger å overvintre, er sånne som tåler litt frost på bladene, og vi pleier å følge med og plukke vekk enkeltblader som får frostskade og faller sammen. Både Bataviasalt og Little gem pleier å tåle mye, synes vi; men det går åpenbart en grense, og dette året ble det for mye for en del av salatplantene våre.

En drøy uke tidligere, 8. februar 2019, tok vi dette bildet av Little gem under fiberduk, plastlokk og toppdekke i drivhustunnelen. Kunne dette gå bra? Det gjorde det ikke.

Men også mangoldplantene har hatt frost i bedene og på bladene sine denne vinteren: 

… og tålte det kjempefint: 

17. februar var frosten borte og planten hadde fått tilbake kraft og spenst. Brønnkarsen som vokste i samme bedet på bildet over, spiste vi av til november 2018, før den frøs i stykker.

Nå rensker vi bort restene og vintersår ny brønnkarse for våren 2019.

Hva gjør vi når det går galt?

Vi gjør som vi pleier, nær sagt: vi sår! Når vi fjerner de ihjelfrosne planterestene, får vi nesten en kvadratmeter premium vokseplass i drivhustunnelen som vi kan vinterså. Det er ingen dårlig trøst.

Skitt au; det gikk galt med noe, men det meste klarte seg jo dette året også! Til og med noen klynger med Little gem overlevde i den ellers så sørgelige kaldbenken. De fikk stå.

Resten rensket vi bort, slik at vi fikk noenlunde bar, fin, kald jord rundt de tapre småplantene. På den jorden vintersådde vi spinatfrø og dekket dem med litt jord vi hadde tint.

Den som gir opp, har tapt; mens den som sår, han får. Og snart er det vår!

/ah, bokashinorge.no