Forbered for å vinterså frø ute. Nå!

Den som vil vinterså frø på kald og frossen jord i vinter, og nyte egendyrket tidlig, tidlig fra sterke planter som spirer av seg selv til våren, må gjøre sine forberedelser nå!

Vi ELSKER å vinterså frø. Vi liker det på vinteren: ute i vintersola i den snødekte hagen med varm drikke på termos og frøposer i vottene. Og så herlig det er på våren, når det er tusen ting å gjøre i hagen, at mange av bedene allerede er ferdig sådd; og salat og spinat, ruccola og dill spirer av seg selv i sørveggen, mens vi graver ned vinterens bokashi et annet sted!

Se hvordan vi gjør det på vinteren:

Slik sår vi på frossen jord

Så på vinteren

Snø og kulde, ingen hindring

Når du skal vinterså frø ute, er det viktig at det er KALDT NOK, og at vinterkulden har satt seg godt fast der du bor. Her vi bor er det for tidlig å vinterså i november. Romjulen er en nydelig tid for å så frø i kjøkkenhagen, men januar og februar byr på det sikreste vinterklimaet. De frøene vi velge rå vinterså tåler nemlig godt å ligge i frossen jord, trekke til seg litt fuktighet og forberede seg på å spire så snart temperatur og lys tillater det. Frøene vet best selv. Men dersom vi sår dem for tidlig, risikerer vi at de lures til å spire i en mildværsperiode i november/ desember; og SPIRENE tåler ikke vinterkulda som garantert kommer i januar/ februar. Derfor må du vente med å vinterså frø til det er skikkelig vinter der du bor.

Men når tiden endelig er inne, midtvinters, vil jo typisk alle vekstplasser i hagen være dekket av en meter snø! Og hvis ingen har gjort noe der siden frosten tok de siste vekstene forrige sesong, er vekstflatene dekket av frosne planterester og løv, og jorden i bedet er kanskje litt sliten og utarmet etter alt du dyrket der i fjor! Jepp.

Du kan godt grave og koste bort snø og så på den frosne jordoverflaten hvis du finner den. Men det er enda enklere å ha tenkt på det på forhånd. Forbered vekstflatene du vil så på i vinter nå!

1. Grunngjødsle mens du kan

«Jord er en prosess,» sier bybonde og bokashipartner Andreas i boken Balkongbønder. Det betyr at den aldri er «ferdig». Matjord blir dessuten «brukt opp» og må lages eller mates med næring og energi gjennom sesongen. Den må ha påfyll, av gjødsel og organisk materiale til mikrolivet i jorden (som i sin tur produserer mer næring/gjødsel).

Der hvor det har vokst grønnsaksplanter i en lang sesong, kanskje to–tre avlinger på samme vekstplass, vil vi tilføre jordforbedring og grunngjødsel før vi dyrker enda mer. Og når vi planlegger å så midtvinters, må grunngjødslingen skje noen måneder i forkant. Mens vi fortsatt kan grave i jorden.

Vi forettrekker å vinterså i pallekarmer eller krukker/baljer som vi lager små bokashi mini-kompster i og vintersår på toppen: vi blander fermentert bokashi med jord/løv gjennom vinteren, og sår i jordlaget på toppen med en gang. Disse vekstplassene er liksom mer kontrollerbare på vinteren. Opphøyde pallekarmer (som vi beskytter med lokk) er lette å se og komme til i når det ligger tykt med snø, dessuten har vi drivbenklokk som passer til dem. De er altså kaldbenker, med plastlokk, som gjør at frøene spirer ekstra tidlig på våren. Baljene/krukkene kan vi plassere på solfylte, lune steder når vi har sådd i dem.

Les også
VI VINTERSÅR PÅ BOKASHI MINI-KOMPOSTER I KRUKKE

I oktober/ november høster vi og klipper ned det som vokser der hvor vi planlegger på vinterså. Vi løfter vekk det øverste jordlaget i pallekarmen og fyller på med planterester, bokashi, kanskje har vi litt halm fra hønene, eller tang og i alle fall løv.

Og så legger det vi får plass til av jord oppå igjen.

Vi graver bokashi dypt i jorden i oktober. Det fermenterte matavfallet blir kanskje ikke ferdig omdannet til jord før til våren. 

Planterester er fint som jordforbedring. Grove stengler som grønnkål og jordskokk kutter vi i biter først.

Løvet vi kostet fra terrassen og hagen, går rett i pallekarmen vi forbereder til å vinters frø i denne vinteren.

2. Såjord på toppen

Vanligvis dekker vi all jord i bokashihagen med organisk materiale av noe slag: løv gressklipp, ensilasje eller planterester. Jorden liker ikke å være naken, og vi KLARER normalt ikke å se på naken jord! Men der vi forbereder for å vinterså, topper vi alltid vekstplassen med et lag fin (altså uten grove partikler) såjord. Gjerne blandet med perlite eller permaculite, som sikrer at dette jordlaget er luftig og fint og holder på fuktighet.

Dermed ligger disse vekstflatene klare. Når vi skal vinterså til vinteren, legger eller drysser vi bare salat- og spinatfrøene oppå den klargjorte, nå stivfrosne såjorden.

PS! Du trenger ikke kjøpe dyr såjord. Du kan lage den selv! Når du har jordforbedret og grunngjødslet ved å fylle på masse planterester og bokashi og annet organisk materiale i bedet eller pallekarmen, får du kanskje ikke plass til all jorden du spadde ut, på toppen igjen. Den jorden som blir til overs kan du lage såjord av!

Les også
SLIK LAGER DU SÅJORD

Vi sikter vår egen såjord fra gammel hagejord, og blander i perlite for å sikre at den ikke blir for tung og tettpakket, og holder fint på fuktighet.

3. Beskytt mot snø

Det er lurt å legge et lokk over pallekarmen eller på annen måte beskytte vekstplassen du vil vinterså på, mot snø. Legg over noe som er lett å dra av på vinteren når alt er frossent og nedsnødd.

Mye herlig mark for hønene i jorden vi løfter ut av pallekarmene: den jorden har vært matet med bokashi før, og dekket av gressklipp og ensilasje.

4. Jord til å ha over frøene

Du kommer også til å trenge litt jord, som ikke er frossen, til å ha over frøene når du har lagt/sådd dem på den frosne jorden i pallekarmen til vinteren. Vi pleier å ta litt av jorden vi løfter ut av pallekarmen i 1. over, og samle i gamle jordsekker. (Enten som hagejord eller vi lager såjord). Sekkene lar vi stå ute og fryse  (på et sted hvor de ikke fryser fast!) og så tar vi inn én og én og tiner når vi skal blande jord og fermentert bokashi i krukke eller i jordfabrikk på vinteren, eller når vi trenger jord til å ha over frøene vi skal vinterså.

PS! Hvis du er så heldig å ha snø ute når du skal vinterså, er det perfekt å legge et lag snø på toppen: oppå jorden du dekker frøene med, før du legger lokket på. Når snøen smelter i vårsola, vanner den frøene helt av seg selv og våren er i gang.

Ferdig! Og vi har sikret oss en fin liten sekk med jord som vi lett kan tine når vi trenger jord til å ha over frøene vi skal vinterså, eller kanskje til å blande i en bokashi jordfabrikk, i vinter.

5. Bestill frø!

Det er slett ikke alle frø som tåler å ligge slik i kald og frossen jord og vente på våren. Men flere enn mange tror tåler det fin-fint: Alle salatfrø vi har forsøkt tåler det godt, og spinat er selve klassikeren – fungerer kanonbra! Vi vintersår også dill, sommergulrot, persille, pastinakk, ruccola, grønnkål og annen kål (vintersår vi gjerne i små pluggbrett eller gamle jordbærkurver ettersom de gjerne skal plantes om og stelles litt godt med underveis), rabarbra og mange sommerbomster (også i jordbærkurver eller plugger), brønnkarse og sukkererter. Har vi glemt noe?

Beter går som regel rett i stokk om du vintersår dem, men hvis du gjør det for å bruke bladene i salater, går det kjempefint. Derimot opplever vi ofte at vintersådd pak choi går i stokk hos oss. Men vi ser at mange andre får det til. Mangold er også anbefalt å vente med til våren av samme årsak (stokkdannelse), men den pleier vi å vinterså med suksess i bokashihagen.

Hvordan skaffe frø på høsten og vinteren?
Mange hagesentere og andre frøutsalg pakker bort frøposene sine midt på sommeren dessverre. Men kanskje har du noen rester fra i fjor?

Det finnes dessuten frøbutikker på nett du kan bestille fra hele året:
solhatt.no tilbyr fortsatt frø, det gjør også gardenliving.no og impecta.se og sikkert mange flere i utlandet.

Skjenk deg noe varmt i koppen eller godt i glasset i høstmørket, nyt internetts fantastiske frøutvalg og kos deg med å bestille frø du kan så på kald og frossen jord til vinteren!

– Finnes det noe bedre å gjøre en høstkveld etter en herlig arbeidsøkt i hagen med å forberede vekstplasser å vinterså? Vi kan ikke komme på noe.

/ah, bokashinorge.no