Den 3. januar i år overrakte Matsvinnutvalget, bestående av aktører i matbransjen sammen med blant annet NIBIO og Norsk institutt for bærekraftsforsking, sin rapport om matsvinn i Norge. Utvalget ble satt ned av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet i februar i fjor, og oppgaven deres var blant annet å utrede mulige tiltak for å hjelpe oss å nå en 50% reduksjon av matsvinn innen 2030.
Tiltakene som nå har blitt foreslått skal i teorien kunne redusere matsvinnet vårt med hele 340 000 tonn, altså en 75% reduksjon. Av denne reduksjonen forventer man at omtrent halvparten skal oppnås hjemme i husholdningene – hos deg og meg. Matindustrien kan stå for cirka en femtedel. Det er altså i de mange norske hjem at det skal skje størst forandringer.
"Forbrukerne og husholdningene står for omtrent halvparten av matsvinnet i dag. Målet om halvering av matsvinnet vil ikke kunne nås uten betydelige reduksjoner også i husholdningene," slår rapporten fast.
Hva er egentlig matsvinn?
”Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet," i følge rapporten.
Ordet matsvinn inkluderer altså kun tap av produkter som ble produsert for å være menneskemat. Vi snakker også bare om matsvinn etter at planten har blitt høstet eller dyret slaktet. Det er med andre ord mye som faller utenfor definisjonen; tusenvis av tonn med kornressurser som går til dyrefôr – eller nedpløyde grønnsaker, for eksempel. Eller hvis en bonde må avlive hele besetningen sin på grunn av sykdom. Dette tells ikke som matsvinn – det kommer i tillegg.
Når dette er definisjonen begynner man virkelig å ane konturene av hvor stort problemet er og hvor mye vi sløser. Og det kan være greit å være klar over dette for å få god nok oversikt over hva som egentlig diskuteres.
Førti kilo mat i søpla
Matsvinnet i husholdningene er estimert til 216 100 tonn – eller 40,3 kg per innbygger. De største varegruppene vi kaster er måltidsrester, frisk frukt og grønnsaker og bakervarer. De minste er meieri, fisk og kjøtt.
Kaster du 40,3 kg mat i året..? Disse tallene inkluderer kun mat som kastes via kommunale avfallssystemer. Matavfallet vi lager bokashi av regnes dermed ikke med i disse tallene. I og med at du leser dette på Bokashi Norge sin nettside, er det nærliggende å anta at du kaster betydelig mindre enn 40,3 kg mat årlig. Du lager sannsynligvis god jord av matavfallet ditt i stedet – heldigvis!
Kanskje er du godt over gjennomsnittlig opptatt av matsvinn også, bruker opp rester og forholder deg aktivt til egne kastevaner? Da må vi bare si takk for den gode innsatsen du gjør – den er utrolig viktig!
Hvorfor kaster vi så mye mat?
Matsvinnutvalgets rapport forklarer at årsakene til matsvinn i husholdningene er sammensatte. Det skyldes delvis kompetansenivået (Når er en matvare egentlig for dårlig til å spises? Hvordan kan man bruke opp restene på en god måte? Hvordan bør maten lagres for å vare lengst mulig?), men også at de fleste av oss har en travel hverdag hvor vi rett og slett ikke rekker å planlegge skikkelig.
Det kan dessuten være vanskelig å tilpasse innkjøpene – vi er bekymret for å ikke ha nok mat til måltidene så vi handler inn "litt ekstra" som dermed ikke blir spist. Andre årsaker er at maten ble glemt i kjøleskapet, eller at vi rett og slett ikke har lyst til å spise restene.
Hvorfor kaster bokashibrukere mindre mat?
"Det er jo åpenbart," kan du kanskje si. Ja, i den forstand at vi lager jord av matavfallet i stedet for å kaste det, så er det selvfølgelig det.
Men det er mer som skjer. Mange bokashibrukere erfarer at de raskt får mindre matavfall de kan lage jord av også. Det skjer noe med måten vi tenker rundt mat og avfall. Bokashi lærer oss å ta bedre vare på maten vår.
En viktig grunn til dette er at vi må forholde oss flere ganger til samme avfall. Lager du bokashi kan du ikke bare kaste et halvt brød (som ble litt for tørt fordi du handlet inn for mye og lot det ligge for lenge i brødboksen) og så glemme det. Du deler det opp i mindre biter før du har det over i avfallsbøtta. Så ser du det igjen når du heller det over i bokashibøtta. Så ser du det igjen enda en gang når du heller ut ferdig fermentert bokashi i jordfabrikken.
På denne måten blir det fort åpenbart for deg om du kaster veldig mye brød. Eller om du har for vane å koke et par poteter ekstra til middag som sjelden blir spist. Eller om du handler inn mye salat som blir glemt og slapp i grønnsaksskuffen. Du blir bevisst egne vaner på en helt annen måte enn hvis du hadde slengt det halve brødet i søppelbøtta og aldri sett det igjen.
En annen viktig grunn er at når du lager egen jord dyrker du ofte også litt mat. Du kommer i skikkelig nærkontakt med naturen og du begynner å sette pris på maten på en helt annen måte fordi du erfarer hvor mye som faktisk ligger bak et salathode eller en potet. Men selv om du kun skulle dyrke prydvekster så vil bokashi uansett føre til et endret syn på mat og avfall.
Tiltak utenfor husholdningene
Det har vært innført en del ulike tiltak for å redusere mengden mat som kastes, men det går for sakte. Hvis vi fortsetter i dagens tempo estimeres det at vi vil oppnå 25% reduksjon innen 2030. Altså bare halvveis til målet.
Rapporten foreslår blant annet å innføre krav om donasjon og nedprising, fjerne moms på mat som gis bort, datomerke maten bedre, og innlemme mat og måltider i relevante utdanninger – eller å fremme bruk av frukt og grønnsaker med lavere sortering ved offentlige anskaffelser. Dette er veldig spennende og veldig på tide!
Vi har mange flinke naboer
Visste du at man i Italia kan gi skattelette til bedrifter som donerer bort overskuddsmat? Eller at man i Frankrike har slått fast ved lov at store bedrifter skal inngå avtaler med organisasjoner som redistribuerer overskuddsmat? At bedrifter i Finland er pålagt å dokumentere hvor mye mat de kaster og hvordan de håndterer matsvinnet? Eller at bedrifter i Nederland kan søke om økonomisk støtte på opptil €15 000 til svinnreduserende tiltak?
Det blir interessant å se hvilke land vi eventuelt lar oss inspirere av og hvilke tiltak vi ender opp med på overordnet nivå.
I mellomtiden skal vi i alle fall fortsette å være flinke matavfallsreddere – og strekke oss mot å kaste 0 kg mat i året. Takk igjen til deg som er med på laget!
// AS
(PS: Her kan du lese Matsvinnutvalgets rapport i sin helhet. Den er svært interessant og heldigvis enkelt formulert til rapport å være..!)