Egentlig pleier vi å vinterså til romjulen. Det er en så himla fin, kjapp og morsom uteaktivitet juledagene. Selv om det ramler inn julegjester til middag og det egentlig ikke finnes tid, får vi alltids skvist inn en halvtime–time i kjøkkenhagen for å så!
Men i år var romjulen mild her hos oss, så vi vill vente. Og så ble det travelt i januar, så derfor har vi fortsatt frø igjen vi kan vinterså, og pallekarmer vi kan så i. Hurra! Vi rakk å forberede 6–7 pallekarmer med bokashi-kompost før frosten kom. I en av disse har vi sådd dill og salatfrø fra ymse resteposer på nyåret. Nå ligger frøene i den frosne jorden og venter på våren.
Vi har også sådd chili og paprika og tomaten Vilma innendørs (se nedenfor). Så er sesongen i gang!
Restemat
Frø som er utgått på dato og kanskje har litt dårligere spiringsgrad, eller frøposer med bare litt igjen i bunnen av posen (som vi har bestilt nye av), er perfekte til å lage salatbar. Salatfrø funker så klart, spinat og ruccola og alle kål- og betesorter: når vi sår kål og beter i salatbaren dyrker vi dem for å spise bladene i salater, ikke for å gro kål- eller rotfrukter. Alle disse tåler også fint å ligge i kald og frossen jord og vente på våren. De kan vinterås – det gir mindre å gjøre til våren og tidligere spiseklar salat. (Og litt etterlengtet utetid i julestria!)
I bed og pallekarmer som skal vintersås, gravde vi ned bokashi i høst, og hageavfall, løv, gressklipp og tang. De er proppfulle av næring allerede, ferdig grunngjødslet. På disse bedene ligger det ikke jorddekke heller, i stedet la vi et tynt lag med fin såjord øverst, og dekket til med presenning eller lokk. Det har snødd en del her vi bor, men når vi fjerner lokk eller presenning er jorden bar og fin i pallekarmen. Og frossen. Oppå der legger vi frøene.
Innerst ved veggen vil vi ha dill. Både dill og bladgrønt til «salatbar» i kjøkkenhagen er bra å bredså. Dessuten er det veldig greit å bredså når det er kaldt ute; så slipper vi å sitte og pirke ned frø med passende avstand i pene rader med stivfrosne fingre.
Vi bare strør frøene tett i tett utover den hardfrosne jorden. Det gjør ingenting om frøene sås tett, vi kommer uansett til å begynne å plukke grønne blader til skiver og salater mens de er ganske små til våren. Spiseklar er et relativt begrep når du dyrker selv!
Over frøene vi har strødd utover i hele pallekarmen, legger vi et lag såjord som vi har oppbevart inne; slik at den ikke er frossen.
Hvis det er snø ute (og det ER det her vi bor nå), legger vi et lag snø oppå såjorden igjen. Når snøen smelter, vil den vanne frøene for oss, akkurat slik naturen selv ville gjort det.
Vi legger lokk eller drivhustopp oppå pallekarmene som vi vintersår, så de blir kladbenker. I slike kaldbenker i sørveggen får vi tidlig dill og salat til våren:
Inne: tomat, chili, paprika, hvitløk- og erteskudd
En del chili må sås veldig tidlig for at de skal rekke å gi frukter i løpet av en norsk sesong. Det er jo en glede når det klør i grønne fingre. Etter råd fra chili-veteran Farbror Grön har chilifrøene ligget en natt i 1/2 dl vann med et kryddermål bakepulver.
Vi har også sådd et par sorter søtpaprika, og et raust antall planter av den lavtvoksende krukketomaten Vilma. Alle står under vekstlys i vinduskarmen, på en liten varmematte som hjelper dem å spire bare en glassrute unna den kalde vinteren.
Fin-bokashi
Så snart de første frøene er i jorden inne, starter vi også å lage en bøtte «fin-bokashi»: en bokashibøtte hvor vi er påpasselige med å kutte matavfallet i litt mindre biter, slik at omdanningen går fort og fint når vi lager jordfabrikk innendørs av det fermenterte matavfallet på nyåret. Slik sikrer vi at vi har litt ferdig bokashijord å blande inn i bunnen av pottene når vi skal potte om tomater og paprika om noen uker.
Vilma strortrives med bokashijord i pottene under vekstlys i vinduskarmen. Den gir små, lave planter, og veldig gode tomater.
På to uker fra 6.–20. mai i fjor eksploderte vintersådde Vilmatomater i rødt hos oss. De to første bildene er fra vinduskarmen. Etter 17. mai flyttet vi de fleste plantene ut i drivhustunnelen og festen fortsatte der.
I fjor sådde vi ikke Vilma før et stykke uti januar, tro hvor tidlig vi får tomater i vinduskarmen i år?
Ved siden av minidrivhuset står noen meter med hvitløk- og erteskudd som straks er spiseklare i vinduskarmen. Disse trenger ikke vekstlys, blir spiseklare på et par uker, og er smakfull trøst til slappe vintersalater.
/ah, bokashinorge.no