Balkongbønder (2018)

– bli balkongbonde –

Bokashi-partner og bybonde Andreas har skrevet bok om å dyrke mat på balkongen: om hvordan du får kretsløpet jord–bord–jord til å fungere i byen, og om all maten du kan dyrke på liten plass i næringsrik jord. Det er MYE. 

«I en håndfull matjord finnes det flere mikroorganismer enn det er mennesker på jorda. […] Jord er mineraler og organisk materiale. Og liv.» Med utgangspunkt i kunnskap om jord (hvordan balkongbønder bygger og vedlikeholder god matjord over tid), gjødsel (det er ikke ett fett om du gjødsler jorda eller plantene) og vann (også når du er på ferie) viser bybonden hvor utrolig mye mat du kan dyrke på et balkongjorde i byen. Og hvordan. Balkongbønder spiser egendyrket, ferskt og økologisk fra balkongene sine gjennom en lang, lang sesong med flere avlinger fra de samme plantekassene. Bli balkongbonde!

Med kunnskap og erfaring bryter bybonden vedtatte sannheter og frøposenes anvisninger over en urban sko. Han beskjærer detaljrike praksiser ned til enkle styringsprinsipper, og deler dyrkeglede og sikre stalltips, balkongbønder i mellom.

Les utdrag fra boken Balkongbønder nedenfor.

Andreas har bygget opp en testbalkong i Bjørvika i Oslo: den ligger på bakkeplan, men simulerer ellers alle betingelser balkongbønder dyrker under – uansett hvilken etasje balkongen ligger i. Mange betingelser vil variere fra balkong til balkong, naturligvis, men en del prinsipper er like for alle balkongjorder. Og ganske forskjellig fra jordene til andre bønder.

Boken Balkongbønder følger bybondens arbeid på balkongjordet året rundt. Lær å bygge kombinerte bokashi-jordfabrikker–sittekasser–plantekasser til balkongen din, og få tips til smarte samplantinger og lure ferietriks.

I boken møter du også seks andre by-dyrkere og får bli med hjem på balkongene deres.

Bestill boken

Bybonden og bokfolket

Det er gjengen i Handverk forlag, som også sto bak suksess-boka Kunsten å ikke kaste mat, som lager bok av bybonden og de andre balkongbøndenes erfaringer og avlinger. På bildet er redaktør Thomas (til venstre) og designer Eivind (til høyre) på lunsj hos balkongbonde Andreas (i midten), på testbalkongen i Oslo. Colin i Handverk tar bildet.

Balkongbønder

Utdrag fra boken

Nedenfor presenterer vi utdrag fra boken og bilder fra prosjektet. Alle tekster og bilder er gjengitt med tillatelse fra forlaget. Art in the making: Utdraget ble presentert mens boken var under produksjon, derfor er alle sidehenvisninger i teksten nedenfor til «s. XX». Bildene er tatt av Colin Eick.

Jord er ikke, jord skjer.
Balkongbønder (kommer 2018)

Å nære en levende matjord over tid

Et balkongjorde vil alltid ha lite jord. De samme endringene som tar flere tiår på storjordet, skjer i løpet av en halv sesong på balkongjordet. Det er selvfølgelig av betydning hvilken jord du kjøper som grunnlag, men det viktigste er hvilken jord du skaper over tid, sammen med de milliardene av hjelpere du har til rådighet i jorda. Uansett hvor mye jobb du legger ned i jordblandingen før du begynner å så, vil den på et tidspunkt gå tom for næring slik at mikrolivet ikke lenger har karbon å spise og nitrogen å bygge celler av. Jord er ikke, jord skjer. Så vi må rett og slett venne oss til å legge til rette for en levende matjord over tid.

Det viktigste er at vi tenker på å føre organisk materiale tilbake til jorda; rester fra planter vi høster, og gressklipp fra parken i nærheten kan legges rett på jorda eller krafses lett ned i de øverste par centimeterne. Dersom du har et godt jordliv i kassene, vil dette omsettes og komposteres der i overflaten. Gammelt gress er markmakaroni! Det er nødvendig med både slik overflatekompostering og også tilførsel av ny kompost i alle fall én gang i sesongen.

Godt med kompost og annet organisk materiale i jorda, gir levende matjord på balkongjordet. Over tid.

Matjorda lever, og vi må behandle den som en organisme. Den trenger mat, vann og luft, akkurat som oss.
Balkongbønder (kommer 2018)

Det vanligste er å jobbe kompost lett ned i jorda på våren før man begynner å så og plante ut. Du vil se at en del jord blir brukt opp i karene i løpet av sommeren, og en tommelfingerregel er å toppe opp karene med kompost, så får du tilført nok ny næring til å ha en god matjord over tid. Det går også fint å tilføre kompost underveis ved å krafse den ned i overflaten ved siden av voksende planter, eller når du høster én grøde og skal i gang med den neste.

Jobb bokashi-kompost lett ned i jorda både på våren og etter at du har høstet en avling, og skal så eller plante ut på ny.

Når du romsterer rundt i jorda, må du huske at jordlivet lever der nede; det er ikke bare planterøttene du skal huske å være forsiktig med, men også den fine, grynete jordstrukturen som har blitt bygget gjennom mikrobenes utrettelige innsats. Tenk for et kaos som skapes i dette universet når du kommer med spaden din og snur opp ned på det hele. Og du skal også vite at når du snur på jorda, vil en del av de mindre stabile karbonforbindelsene lett kunne forsvinne ut av jorda som gass, slik at du mister humusen du har jobbet sånn for å bygge opp. Humus er riktignok ganske stabil, men for livet i jorda er det som for deg fremstår som en lett gjennomgraving av en kasse, det samme som at hele universet blir snudd fullstendig opp ned. Det er derfor bra å romstere så lite som mulig og la jordlivet være i fred etter at du har lagt til rette for det (les mer i kapittelet ”Balkongbondens teknikker”  om hvordan du kan gjennomføre dette i praksis).

Balkongjordet

Balkongbonden har liten plass. Og som alltid der det finnes hindre, finnes det også nye og spennende måter å gjøre ting på for de som snuser seg rundt hindrene. Balkongjordet er et kreativt jorde, som gjerne strekker seg over flere plan og langs forskjellige akser, bortover, oppover, nedover og på skrått. Den vesentligste forskjellen mellom balkongjordet og andre jorder er at alt på balkongen dyrkes i dyrkingskar – i kasser, krukker, bokser, bøtter, poser og gamle støvler – mens i hagen dyrker man oftest i bakken. Utfordringen med dette er at det er lite jord i karene og mye jord i bakken.

Å dyrke i dyrkingskar er derfor ganske annerledes enn å dyrke i bakken, og ikke alle vanlige hageråd er direkte oversettbare til balkongjordet. Mindre jord gir mindre lagringskapasitet for vann og næring og krever mer planmessig jordforbedring, gjødsling og mer vanning. Sola kan treffe et plantekar fra siden og fra toppen, mens i bakken er det kun jordoverflaten som eksponeres for sol. Dette gjør at jorda i et plantekar varmes fortere opp av sola om våren, men det gjør også at vannet fordamper raskere, og at røttene blir mer utsatt for frost.

Balkongen gir normalt en mye mindre flate å dyrke på enn en hage, så en balkongbonde må tenke mer i volum enn i areal. Skap deg mer dyrkingsplass ved å dyrke oppover vegger og hengende fra balkongen over.

Samtidig er det også en fordel for deg som balkongbonde at du kan skape ditt eget jorde fra bunnen av. Det er flere gode grep du kan gjøre for å legge et godt grunnlag for jordlivet og plantene, og dermed få mest mulig å høste på balkongen din.