Dyrk vinteren!

Derfor elsker vi å dyrke når det er kaldt

Vi tenker det samme hver høst og tidlig vår: kanskje er den beste tiden i kjøkkenhagen når det er kjølig i luften og fuktig, og dagene er ikke er for lange? Og så holder vi på den tanken gjennom hele vinteren. Og dyrker i kulda.

Vi har absolutt INGEN varme i drivhustunnelen vår, ikke noe annet sted i kjøkkenhagen heller. Vinteren her vi bor har ofte vekslende temperaturer, og det blir alltid perioder med tosifret antall minusgrader, i fjor hadde vi mange-og-tjue. Og mengder av snø.

Dette er noe av det vi gjør i kjøkkenhagen og den bunnfrosne drivhustunnelen i perioden desember til mars/april: Vi høster for eksempel grønnkål, ulike salater og spinat, jordskokk og pastinakk. Vi sår ute: tomater (også ute!), salater, spinat, sommergulrot, persille, pastinakk, ruccola, kål, sommerblomster, rabarbra, dill, sukkererter og beter (for å spise bladene). Og vi forbereder nye vekstplasser; fyller krukker og dyrkekar med bokashi-kompost og jord, og sår med det samme. Vi lager også gjødsel for våren, med bokashi.

Hva er bokashi?
Kom i gang med bokashi
Bokashi for begynnere

Her har vi vintersådd rabrabra i mange minusgrader og massevis av snø. Vi legger alltid snø på toppen der vi vintersår hvis vi kan, da vanner frøene seg selv til våren: vårsola smelter snøen og vanner frøene; deretter spirer de når de selv mener tiden er inne. 

Fordeler

Vi dyrker i de kalde årstidene, simpelthen fordi vi vet og har erfart at det har noen klare fordeler å dyrke når det er kaldt:

1) Mindre stress med vanning. Når det er kjølig eller kaldt i luften, fordamper ikke fuktigheten i jorden så fort. Det er MYE mindre behov for å vanne tidlig på våren og sent på høsten. Dessuten er luftfuktigheten høy om kveldene og nettene, og gir fine vekstforhold nesten uten oppfølging/ vanning.

2) Mange grønnsaker trives godt i kjølige temperaturer og er enklere å få til tidlig og sent på året: da går de ikke så lett i stokk på grunn av varmen og/eller lyset. Spinat spirer i bare fire grader, har vi lest. Også salater foretrekker kjølige temperaturer for å spire godt. Både spinat og pak choi er dessuten håpløse å dyrke på sommeren i Norge; de går rett i stokk i de lyse og varme sommerdagene. Tidlig på våren og frem til midten av oktober gror de imidlertid så det knaker hos oss, begge kan med fordel sås på kald og frossen jord på vinteren, og spinat er blant de enkleste småplantene å overvintre.

3) Og noe smaker best når det er/ har vært kaldt. Det gjelder typisk rosenkål og grønnkål. Også purre tåler mye og smaker herlig på vinteren. Årsaken til at særlig kål smaker ekstra godt etter noen frostnetter, er at sukkerinnholdet i planten øker. Det blir den ikke mindre sunn av, bare bedre.

4) Ingen insekter eller larver! Hvilken glede det er å dyrke salater, spinater, ruccola, brønnkarse og pak choi helt uten skadeinsekter. Det er så lett! (Både ruccola, pak choi og brønnkarse/ watercress er egentlig kålplanter og fryktelig utsatt for kålmøll, kålsommerfugllarver og andre skadeinsekter på sommeren.) Vi pleier dessuten å nyte en runde bladgrønnsaker både før og etter brunsnegle-sesongen, hvem vil gå glipp av det?

5) Bedre tid. I april/mai skal plutselig alt skje på en gang i hagen, og sommeren igjennom skal det vannes, beskyttes, lukes og sås på ny. Det er moro og deilig å så og anlegge vekstplasser i hagen når det er bedre tid – fra november til mars. Og herlig i april/mai at det allerede er ferdig grunngjødslet og sådd mange, mange steder i hagen i løpet av vinteren.

6) Enkelt: ingen avherding. Det er rett og slett uhyre enkelt med alle planter som er vintersådd ute i 15 minus. Ingen avherding er nødvendig for planter fra frø som er sådd i februarkulda. I stedet for å flytte småplanter ut og inn dag og natt for å avherde og tilvenne dem sollyset på vårparten, legger vi bare fiberduk over de vintersådde plantene i april/mai, for å jevne ut temperaturene litt og spare småplantene for den skarpeste vårsola. Det blir sterke og friske planter av vintersådde frø, er vår erfaring. Vi har til og med testet med tomater, med godt resultat. (Men har latt oss fortelle at suksessraten kan variere mye, så vi sår noen tomater inne også i februar/mars. For sikkerhets skyld.)

7) Belønningen 1: Tidlig spiring. Det kanskje viktigste argumentet for å vinterså bladgrønt er at vintersådde frø spirer flere uker tidligere enn de ville gjort om du sådde dem på våren.  Fortsatt spirer salater og spinater tidligere i sør enn i nord, naturligvis, men alle frø som får ligge i kald jord og trekke til seg litt fuktighet og gjøre seg spireklare, vil spire mye tidligere enn om du legger dem i jorden først i mars, april eller mai. Også nord i landet.

8) Belønningen 2: Nypoteter i november. Når vi setter tidligpoteter i juli/august, og klarer å holde rådyr og snegler unna plantene, kan vi høste nypoteter så sent som i november. Vi beskytter med fiberduk mot de første frostnettene og venter så lenge vi tør. Det er lite eller ingeting som slår smaken av egendyrkede nypoteter i mørketida!

Slik gjør vi
Nypoterer i mørketida

VINN BOK OM VINTERDYRING

Nesten alt vi kan om vinterdyrking har vi lært av hageblogger Sara Bäckmo. Saras nye bok om å dyrke på vinteren Vinterodling (2018) er månedens gave i Bokashi gavekalender. Alle kunder i nettbutikken i oktober 2018 er med i trekningen – det spiller ingen rolle hva du bestiller.

Vi trekker tre vinnere i begynnelsen av november. Lykke til!

Les mer om
Bokashi gavekalender 2018

Dette gjør vi på vinteren

INGEN VEKST I MØRKETIDA. Fra midten av oktober til midten/ slutten av februar er det ingenting som vokser i hagen hos oss heller. Det er frost i bakken, dessuten er det ikke lys nok. I denne perioden vanner vi ingenting, og vi gjødsler ikke. Vi kan heller ikke grave ned bokashi eller noe annet i jorden ute.

HVA BETYR VINTERDYRKING DA? Når vi sier at vi dyrker på vinteren, betyr det kort fortalt at vi:

  1. Overvintrer småplanter beskyttet av fiberduk og flere lag plastlokk/ dirvhustunnel. Disse plantene er de første til å skyte fart igjen på våren og gro nye blad som vi kan høste allerede i mars/april.
  2. Sår frø på kald og frossen jord. Disse vekstplassene har vi forberedt med grunngjødsling på høsten og beskyttet mot snø med lokk eller tepper, slik at vi kommer til den bare (og bunnfrossen) jorden under snøen når vi vil så på vinteren. Mer om vintersådd nedenfor.
  3. Bygger nye vekstplasser i hagen med bokashikompost; fyller krukker og kar med fermentert bokashi blandet med løv og jord (og vintersår i et lag jord på toppen).
  4. Dyrker i varmbenk ute (fra midten av februar).
  5. Dyrker litt inne.
  6. Høster grønnkål og kanskje vintersalat/ feldsalat som vi har sådd og dyrket frem på sensommeren, og som står beskyttet mot snø og kulde av fiberduk og plastlokk eller drivhustunnel. (Slik at det går an å høste.) Frem til jul høster vi også andre salater, brønnkarse og spinat, avhengig av hvor kald forvinteren er.

SLIK GJØR VI DET: Under ARTIKKELSAMLING nederst på siden kan du lese mer om alle punktene. Se bilder og les om om vintersådder og varmbenker, overvintring av planter og vanning av vintersådde frø. Og mye mer.

***

Vintersalat eller feldsalat tåler utrolig mye kulde og snø uten å klappe sammen.

UTFORDRINGER

1) Skiftende temperaturer. Det er lett å tenke at kulden er den største utfordringen for den som vil dyrke på vinteren. Men slik er det ikke. For vintersådde frø er det faktisk en fordel med stabilt kalde vintre. Antakelig spiller det liten eller ingen rolle hvor kaldt det blir. Frøene du sår på frossen jord, fryser uansett; og du må velge frø som tåler det (det er det mange som gjør). Frøene skal ikke spire mens det er kaldt, de skal bare ligge klare i jorden og spire tidlig, tidlig til våren. Når temperaturen tillater det.

Faktisk er det jojo-vintre som er verst for oss som vintersår: ustabile vintre med lange perioder med mildvær før det plutselig hardner til og blir grisekaldt igjen. Spinatfrø spirer ved fire grader; og selv om frøene tåler å fryse, så gjør spirene det IKKE. Blir frøene lurt til å spire, og sporene fryser i stykker, er det kjørt.

Vi har ofte sånne jojo-vintre her vi bor. Det kan være en thriller, men det finnes råd (se nedenfor). Og vår opplevelse er at det alltid har vært vellykket å vinterså. Det har gått bra. Naturen er en stor gartner.

For overvintring av planter, er det mulig at det finnes en grense for hvor kaldt det kan bli før mye bukker under. Men vi hadde flere-og-tjue minusgrader vinteren 2018, og ingen varme i drivhustunnelen hvor vi overvintret salater, spinater og mangold. Det gikk kjempebra! Det vi VET er at skiftende temperaturer gir utfordringer også for planter som overvintrer:

2) For tett og fuktig under beskyttelsen. Skiftende temperaturer kan medføre problemer også for overvintring av planter fordi det skaper mye kondens. Da kan det bli for fuktig under fiberduk og plastlokk, og plantene kan bli rammet av gråskimmel og/eller råtne.

3) Vånd og andre gnagere. Vånd er kjent for å herje i drivhus om vinteren; de er også blant de skadedyr som er kjent for å like bokashi, dessverre. De kan gjøre store ødeleggelser der hvor du har vintersådd eller planter står til overvintring. Vi har vånd hos oss, og hadde store utfordringer med vånd i drivhustunnelen i fjor vinter.

Mus som spiser spirer, er også et vanlig problem. Vi har slike også hos oss.

Tang er fantastisk jordforbedring og grunngjødsling. Det er også bokashi, løv, husdyrgjødsel, gressklipp og annet hageavfall. På høsten prioriterer vi de vekstplassene hvor vi vil vinterså eller overvintre planter. Resten kan vente til våren.

MULIGE LØSNINGER

Alle utfordringene over kan ikke uten videre «løses». Men det finnes råd:

1) Ikke vinterså for tidlig. Vent med å vinterså til vinterkulden har satt skikkelig inn. Utenfor Oslo, hvor vi bor, er det for tidlig å vinterså i november nå. Romjulen er det tidligste vi våger oss på. Det kan absolutt komme milde perioder med påfølgende frost i januar og februar også, men da pleier det likevel å gå bra.

2) Velg riktige planter for overvintring og vintersådd (og test gjerne noe nytt om du har lyst!) Det er absolutt ikke alle frø som tåler å ligge i kald og frossen og (etter hvert) fuktig jord og vente på våren. Mange vil bare råtne. Dette er noen vi vet funker: Salater, spinater (vi har ikke prøvd noen salat- eller spinatfrø som ikke funker), sommergulrot, pastinakk, pak choi, kål, sukkererter, rabarbra, persille og dill. Beter (når du dyrker dem for å spise bladene i salater), ruccola og mange sommerblomster (feks. ringblomst).

Mangold har rykte på seg for å gå rett i stokk når de vintersås, dette ryktet har vi gjort til skamme mange ganger. Tomat har visst ofte varierende suksessrate men er forsøket verdt, er vår erfaring.

3) Så masse. Ha litt å gå på. Det er KLART det er litt risky å vinterså. Det er er vel en del av spenningen ved å gjøre det, og gleden ved å få det til. Så flere frø enn du trenger, sørg for å ha litt å gå på, og vinterså gjerne de samme frøene på et par ulike vekstplasser om du kan. Da har du noe å gå på dersom det spirer for tidlig ett sted, eller smågnagere ødelegger et annet.

4) Beskytt vekstplassene om du kan! Dyrk der du kan beskytte. Like viktig som å velge riktige frø å vinterså, er det å velge egnede vekstplasser. Vi vintersår gjerne i pallekarmer eller andre plantekasser eller dyrkerammer som vi kan sette lokk på. Gjerne på lune plasser i hagen hvor vårsola får godt tak tidlig. Slik får vi ekstra tidlig bladgrønt til våren, og det er en viktig motivasjon for oss til å vinterså.

Overvintring foregår i drivhustunnelen hos oss, under dobbel fiberduk og et lag plast eller to INNI tunnelen.

For å forsøke å holde vånden borte, har vi stiftet hønsenetting i bunnen av pallekarmene i drivhusunnelen. I tillegg må plantene beskyttes ovenfra. Når våren kommer og vintersådde frø spirer, kan du beskytte spirene mot mus ved å sette pluggbrettene eller plastboksene med spirer i plastkasser med lokk og luftehull om natten, eller henge dem opp slik at musene ikke får tak i dem.

5) Luft godt på solfylte vinterdager med OK temperatur; i drivhustunnelen og under lokkene hvor du overvintrer planter. De reduserer sjansen for at plantene skal råtne eller bli rammet av gråskimmel. Ser du antydning til gråskimmel (gråhvitt dun på svekkede/råtnende planter) må du fjerne de rammede plantedelene/ plantene straks. Og lufte godt.

Hengende haver. Pluggbrett med spirer svevende under taket i drivhustunnelen hindrer musene fra å spie eller krafse i stykker spirene om natten. Plassbesparende i tunnelen er det også.

Plastkasser med lokk og luftehull. Om du ikke har drivhus og vil vinterså mer enn du har plass til direkte i pallekarmer eller på andre beskyttede vekstplasser ute, kan du så i jordbærkurver og sette dem i plastkasser med lokk og luftehull. Vi brukte enkle plastkasser fra IKEA og Nille og boret hull i sidene og i lokket. Nå har vi drivhustunnel, men bruker fortsatt kassene for å beskytte spirer mot mus på våren.

Få flere bokashi- og dyrketips i bokashi nyhetsbrev!

FORBEREDE FOR VINTERDYRKING

Når du vil overvintre småplanter, eller så frø på frossen jord på vinteren, er det noen ting du bør tenke på og gjøre på høsten, før tele og snø tar overhånd. I verken kronologisk eller prioritert rekkefølge:

1) Sortere/ bestille frø å vinterså. Du kan bestille frø på nett både fra inn- og utland hele året nå. Sørg for å ha noen poser spinatfrø, frø av favorittsalater, dill, sommergulrot eller andre egnede frø klare til du vil ut og så i desember eller på nyåret.

Vi pleier også å samle rester fra frøposer som snart går ut på dato (eller HAR gått ut), av ulike salater, kålsorter (som vi sår på vinteren for å spise småblad i salater til våren), spinater og beter (også for å spise bladene). Disse frørestene blander vi og putter alle i én pose som vi merker med «Salatbar til å vinterså». Og så går vi ut og sår da en iskald vinterdag med sol; og drysser frøene tett utover, ettersom spiringsgraden kan variere på gamle frø. Det blir ofte vårens tidligste salatbar i kjøkkenhagen.

2) Forberede jorda for overvintring eller vintersådd. På høsten prioriterer vi å jordforbedre og grunngjødsle der hvor vi vet at vi skal overvintre planter (i drivhustunnelen) eller vinterså (i sørvendte pallekarmer eller plantekasser på lune solfylte plasser, som vi har lokk til). På disse vekstplassene graver vi ned bokashi, hageavfall, tang, løv, husdyrgjødsel og annet vi kan komme over av organisk materiale i jorden. Resten kan vente til våren.

Der hvor vi vil vinterså, passer vi på å toppe med et lag fin jord som er egnet å så i (legge frø på) når den er frossen. Og så legger vi lokk over, mot snøen, eller dekker til på annet vis; men på en slik måte at vi lett kan fjerne både dekket og snøen når vi skal så der til vinteren.

3) Så for overvintring. Klippe ned planter og flytte inn. Planter som du vil overvintre for at de skal skyte nye blad ekstra tidlig til våren, må sås mens de ennå har lys å vokse i. Vi sår alltid flere pluggbrett fulle av vintersalat og spinat, favorittsalaten Little Gem og plukksalat til barna sent i juli og i august. Disse plantene blir godt etablert og passe store å overvintre i drivhuset fra oktober av.

Men fortvil ikke om det er blitt september/oktober og du ikke har sådd i tide: du kan FINT overvintre etablerte salatplanter og mangold (for eksempel) som du har spist av gjennom sommeren også: bare klipp dem ned (5–10 cm høye) og flytt dem inn under fiberduk og plast/glasstak i oktober. Det går veldig ofte bra – og er alltid forsøket verdt!

Vintersalat sådd i pluggbrett i august, plantes ut i drivhustunnelen i oktober, for overvintring.

4) Bunkre jord, lage såjord. Sanke løv. Til vinterens bokashi jordfabrikker, og til nye vekkstplasser som vi bygger og forbereder med bokashi i løpet av vinteren, trenger vi jord og løv.

Løv raker vi sammen i store sekker på høsten. Noe graver vi rett i jorden, der hvor vi trenger å fylle på med organisk materiale og skape bedre jordstruktur, før vi skal overvintre planter eller vinterså. Resten samler vi i store sekker, som får stå ute i kulden. Vi bruker løv til å drøye jordforbruket i bokashi jordfabrikkene gjennom vinteren; løv som har ligget på bakken, inneholder massevis av fine jordbakterier, og gjør en god jobb sammen med jord i jordfabrikken. Løv fryser liksom ikke skikkelig til heller, så det går fint å løsne og få ut løv av en sekk som står ute.

Jord passer vi på å bunkre under høstonna i kjøkkenhagen; når vi graver ned trang og bokashi og annet i kasser og pallekarmer, blir det jord ti lovers. Det bunkrer vi i posrjosnposer som vi kan ta inn en og en av, og tine, når vi trenger jord til vinterens jordfabrikker. Slik slipper vi å lagre mange og store sekker med jord inne hele vinteren.

Noe av den oppsamlede hagejorden sikter vi også til såjord. Vi trenger litt fin (ikke frossen) såjord både når vi skal vinterså ute og til de tidligste frøene vi sår inne på nyåret: chili, paprika og tomater. (Erteskudd og hvitløkskudd dyrker vi i vanlig hagejord.)

SLIK GJØR VI MED JORD OG LØV PÅ HØSTEN

4 ting å gjøre med bokashikompost på høsten

Bunkre jord for vinteren

Lag din egen såjord

5) Planlegge hvor varmbenken skal stå. Skal du lage varmbenk av pallekarmer til vinteren, er det ikke all verden av forarbeid du trenger å gjøre. Men tenk igjennom hvor den bør stå og pass på at plassen er ryddet og tilgjengelig når du skal i gang i februar.

Flere tips til planlegging av varmbenk i pallekarmer

Tenker du å lage varmbenk på friland – gravd ned i jorden – er det enda viktigere at du planlegger og forbereder før det blir tele i bakken. Se denne videoen fra Sara Bäckmo for tips:

 

ARTIKKELSAMLING

Slik dyrker vi vinteren

1. Overvintre planter i vinterkulda

Vi overvintrer ikke først og fremst salat- og spinatbladene vi skal spise, men småplanter som nye blader spirer fra MYE tidligere enn om planten må starte fra frø til våren. Planter for overvintring skaffer vi på to måter: Vi sår i juli/august for å dyrke frem passe store småplanter for overvintring. Men har du ikke sensommersådde småplanter stående, kan du likevel ha planter å overvintre! Vi klipper også ned salater og mangold, mizuna og brønnkarse, og flytter dem inn i drivhustunnelen i oktober. Fra november beskytter vi småplantene med fiberduk og plastlokk for vinteren. Vinteren 2018 var rekordlang og rekordkald her vi bor. Se hvordan det sto til med våre overvintrede planter ved nyttår, og les rapporten fra februar i drivhustunnelen.

2. Vinterså frø ute

Typiske frø som egner seg å så på kald og frossen jord, er spinat, salat, kål, sommergulrot, pastinakk, dill, persille; men også sukkererter og rabarbra, og en god del til. Se artiklene nedenfor. Mange fraråder å vinterså mangold; vi gjør det nesten hver vinter, og det funker fint hos oss. Vi har også prøvd å så tomater i iskald drivhustunnel (vi snakker tosifret antall minusgrader), det kommer vi bestemt til å gjøre igjen!

Men hvordan blir det med vanning av vintersådde frø? spør mange. Se tips og råd nedenfor.

Så på vinteren

3. Bokashi på vinteren

Vi lager kompostjord og gjødsel av matavfallet vårt hele vinteren! Det finnes flere ulike vinterløsninger. Se våre beste bokashi vintertips. Noe av bokashien bruker vi til å bygge nye vekstplasser gjennom vinteren: vi blander fermentert bokashi med jord og løv i krukker og kasser ute, og får dunderjord å dyrke i til våren. Men det går også fint å bare lagre fermentert bokashi i en kasse med lokk i vinter. Den kan godt stå ute. Da må du blande innholdet i kassen med jord til våren, for å lage jord av det. På nyåret lager vi oss alltid en jordfabrikk inne, eller tre. Så vi har ferdig kompostjord til vi skal potte om småplanter på vårparten.

4. Dyrke inne

Når det røyner på utendørs, er det lov å trekke inn. I de hardeste vintermånedene finner vi trøst i å dyrke skudd av hvitløk og erter i vinduskarmen. Du trenger ikke vekstlys for å få det til!

Hvitløkskudd i vinduskarmen. Har vi settehvitløk igjen, dyrker vi dem i krukker inne. Det gjør vi bare for å spise skuddene, ikke for å dyrke frem løk.

  1. Fyll en romslig potte med jord
  2. Stikk hvitløksfedd et par centimeter ned i jorden, tett i tett
  3. Vann jorden lett og hold den passe fuktig

Bruk skuddene i salater, på egg og annet pålegg, i eggerøre, på omeletter, i paier og som dryss over pasta- og gryteretter. Det er så godt!

Når du setter fedd for å dyrke frem skuddene, kan du sette feddene tett i jorden. Klipp ned skuddene når de blir ca. 10 cm lange. Nyt dem!

Hvitløkskudd fra vinduskarmen er som en liten smakseksplosjon på vinteren, når mye annet grønt kan være langreist og ganske blast både i fargen og smaken.

Erteskudd dyrker vi i ganske lave fat, eller i vide potter. De trenger bare 3–4 centimeter jord, men ganske mye overflate. For du kommer til å ville ha mye av det.

  1. Dekk et raust, vidt dyrkekar eller fat med 3–4 centimeter jord
  2. Strø erter utover (helt vanlige, tørkede erter fra butikken: gule eller grønne)
  3. Press dem litt ned i jorden, så de har god kontakt med jord
  4. Vann lett. Og vann igjen når det ser ut som at det trengs.

Vi kniper skuddene og spiser dem når de er ca. 10 cm lange. La det stå igjen en cm over de nederste bladene, så skyter de nye skudd og du kan høste flere ganger. Bruk dem på skiva (som slangeagurk), i salater, på omeletter etc.

5. Varmbenk

Vi bygde vår aller første varmbenk i februar 2016. Den ble definitivt vinterens hotteste eventyr i kjøkkenhagen det året – med hestemøkk, halm og bokashijord.

Se hele sagaen om varmbenken 2016 fra februar til mai.

Varmbenken 2017
Varmbenken 2018

GÅ UT OG DYRK VINTEREN DER DU BOR. Lykke til!

/ah, bokashinorge.no