Den vinteren det var så kaldt
2018 stilte med utmerket testmiljø for vintersådd. Det ble en snøtung, kald og ekstremt lang vinter. 7. mars herjet fortsatt minusgradene, og snøen lå tykkere enn den hadde gjort på årevis. Den dagen sådde vi tomater i pluggbrett og satte pluggene ut i vår iskalde drivhustunnel, helt uten varme.
Disse sortene sådde vi
- Principe Borghese
- Sungold
- Money maker
- Golden bumblebee
Vi sådde fire av hver, 16 planter til sammen.
Halvparten av dagene sank temperaturen under minus 8, nesten halvparten av disse igjen hadde tosifret antall minus. Pluggene var bunnfrosne, naturligvis. Steinharde. Temperatursvingninger på 12–15 grader mellom døgnets varmeste og kaldeste time var vanlig i perioden. Det er barske forhold for vintersådde frø. Og vinteren varte og varte …
Det spirer
«Vi velger oss april!» tenkte tomatfrøene, og klarte det så vidt. Bildet under er fra 2. mai 2018, og viser vintersådde tomatspirer. 13 av 16 frø hadde klart vinteren og spirte kjempefint. Om enn noe sent? Kunne det bli modne tomater i år av dette?
Men nå går det plutselig unna! Bare en uke senere potter vi om spirene. Til ganske små potter, med litt bokashijord i bunnen. De små plantene rekker også å få en runde vanning med bokashi gjødselvæske før vi setter dem ut på sine endelige vekstplasser under den store plantesjauen etter 17. mai.
Utplanting til endelig vekstplass
21. mai ble den store flyttedagen dette året. Da hadde «de vanlige» tomatene (sådd inne i februar og vokst seg store og litt ranglete under vekstlys i vinduskarmen) stått til avherding under fiberduk i drivhustunnelen noen døgn. De var klare til å plantes ut de også. Squash og agurker fra vinduskarmen ventet på å overta teltplassen under duk i tunnelen; og alle krukker og pallekarmer som skulle huse tomatene for resten av sesongen, var vel forberedt med bokashi eller hestemøkk og hønsehalm fra vinterens varmbenk i jorden, og gressklipp og fôr-ensilasje på toppen.
Vi regner med at de vintersådde tomatene trenger så lang vekstsesong som overhodet mulig, og prioriterer å få plass til disse enten i drivhustunnelen eller i krukker ute, som lett kan flyttes inn i tunnelen når nettene blir lengre (og kaldere!) igjen.
Fordelen med å vinterså tomater
Lettvintsådde tomater. Vi listet opp en del fordeler med å vinterså grønnsaker i kald/frossen jord over. Bortsett fra én (nummer fire under) gjelder fordelene for de vintersådde tomatene også:
1: Vi har ofte bedre tid til å så på vinteren. På våren er det så utrolig mye annet som skal gjøres (dessuten er det hyggelig og moro å pusle med frø i vinterkulda).
2: Plantene fra vintersådde eller kaldsådde frø blir ofte robuste og sterke. Tomatene vi sådde innendørs på nyåret, slik vi pleier, sto under vekstlys, men ble likevel ganske tynne og strantete. De måtte toppes minst en gang for å bli lubne og fine.
Det er jo lurt og praktsik å toppe – og slik ta stiklinger av – tomater, og enkelt. Vi bare klipper rangleplanten i to rett over et skudd/blad slik at planten som står igjen blir passe høy. Den delen vi klipper av, stikker vi rett i jorden i den samme potta hvis det er plass (eller i en annen potte med jord); vanner godt og vipps! så har vi to lubne og fine tomatplanter i stedet for én strantete. Tomatplanter har en strålende evne til å danne nye røtter langsmed stilken, så de tåler å plantes dypt i jorden, og de lager lett nye røtter langs stilken når vi topper dem og planter den avklipte toppen i jorden.
De vintersådde tomatplantene har ikke behøvd noe topping, og de er ikke blitt det minste strantete. De er faktisk våre fineste tomatplanter. Lubne og kraftige – helt uten stell!
3: Grønnsaker som er sådd ute eller i kaldt drivhus trenger ingen avherding. Det er ofte en del styr med planter som er forkultivert inne og siden skal ut: de må herdes. For å bli vant til det sterke sollyset og uteluften/ -temperaturen må de bæres ut på dagtid og inn igjen på natten i flere dager før du kan plante dem ut på den endelige vekstplassen. Vi pleier å jukse en del med dette også: vi setter bare plantene under fibderduk i drivhustunnelen i noen døgn, og bærer dem ikke ut og inn. Det pleier å gå bra. Men med grønnsaker som er sådd, har spirt og vokst seg store ute fra start, blir det noe helt annet: de trenger ingen avherding over hodet. Ikke våre vintersådde tomater heller.
4: Grønnsaker som sås i kald/frossen jord på vinteren blir spiseklare tidligere enn om de først kom i jorden etter at snøen og telen slapp taket der du bor. Dette gjelder over hele landet (selv om også vintersådd spinat spirer senere i nord enn i sør); men DET GJELDER IKKE VINTERSÅDDE TOMATER.
Tomatene som har stått inne under vekstlys siden februar, har både blomster og kart nå. (Og Vilma-tomatene som vi sådde inne 19. desember, har vi mumset siden tidlig i mai.) Tomatene vi sådde ute i vinterkulda 7. mars, er langt bak. De største har så vidt begynt å få knoppetendenser, de fleste ikke. Men vi er likevel optimistiske. Det er fortsatt bare mai, og de vintersådde tomatplantene er de kraftigste, mest lubne og klart mest lettvinte tomatene vi har hatt.
Funker dette blir det vintersådde tomater neste år også!
28. mai er vi ute for å knipe tjuver av de vintersådde tomatene, og ser at det begynner å komme så blomsterknopper på de største plantene. Det kaaaan gå!
Oppdatering fra sesongslutt:
Utviklingen fra juni og utover var helt normal, og til slutt kunne man ikke å skille de plantene som ble vintersådd ute fra de som ble sådd inne. Modningstid på tomater varierer jo en del avhengig av sort, men det jevnet seg ut slik at de utesådde og innesådde av samme sort ble klare omtrent samtidig.
Hovedgevinsten var å slippe en stor tomatskog inne – samt å unngå lange og ranglete tomatplanter som måtte toppes. I ettertid har vi hørt ulike erfaringer med å så tomater kaldt, men det funket hvertfall fint her denne gangen!
/ah, bokashinorge.no