Sukkererter tåler mer enn vi tror. Her hos meg overlever frøene vinteren i drivhuset, og kommer ekstra tidlig i gang – kanskje allerede i februar. Jeg pleier å så dem utendørs i mars, og med jevne mellomrom gjennom sesongen. Da har vi friske belger helt til frosten kommer.
Tidlig og sent på sesongen, satser vi på tidlige sorter som utvikler seg raskt. Norli og Ambrosia er en av de kjappeste ut av startgropa og blir ofte høsteklare allerede etter 60 dager. Vi må nok regne med at det går litt saktere når vi pusher sesongen i begge ender, men når jeg sår i mars kan jeg som regel høste allerede i mai/juni.
Når vi sår sukkererter allerede i mars (eller sent på høsten) finnes jo ingen garanti for det går bra, men den som intet våger intet vinner! Det er ikke nødvendigvis kulden som er verst for frøene, men heller kombinasjonen av for mye vann sammen med kulde. De kan rett og slett fryse i stykker.
Det er med andre ord lurt å beskytte sukkerertfrøene litt mot regn. Lett fuktig jord er det vi (og sukkerertene) vil ha. Sett potten under tak, legg et lokk over frem til frøene spirer, eller sett dem inn i drivhuset om du er så heldig å ha ett.
Sukkererter i potte
Finn frem en stor potte eller dyrkesekk, og fyll den opp med jord. Ha gjerne litt bokashi i bunn, litt gammel jord fra i fjor – toppet med litt ferdig omdannet bokashijord på toppen. Det blir perfekt! Sukkererter er ikke veldig næringskrevende vekster, men de takker ikke nei til velgjødslet jord. I en pottte synes jeg det er praktisk å plassere noen greiner i midten som ertene kan klatre på, for deretter å så sukkerertene i en ring rundt. Ha noen cm avstand mellom hvert frø. Sorten "Norli" blir ikke mer enn 50-60 cm høy, så greinene trenger ikke nødvendigvis å være så lange.
Tar du utfordringen? Det er nesten alltid sesong for sukkererter – også er det jo så godt!