Når du setter blomsterløk kan du gjerne bearbeide jorda litt på forhånd, slik at den blir luftigere. Har du kompakt og hard leirjord bør du blande inn sand eller småstein, og en del organisk materiale – som for eksempel bokashi av enten mat- eller hageavfall. Hvis ikke blir det fort altfor vått for løkene. Særlig kan høstregnet noen steder i landet skape problemer. Løkene foretrekker godt drenert jord, ellers kan de rett og slett råtne der de står. Luftig jord med mye organisk materiale gjør det også enklere for røttene å etablere seg.
TIPS: Trenger du flere ideer til ting du kan ha i jorda så blomsterløkene vil trives? Her finner du vår liste over 10 ting du kan bruke for å lage god jord.
Hvor dypt?
Tommelfingerregelen for hvor dypt løkene skal settes er 2-3 ganger dypere enn løkens høyde. Løken skal altså stå så dypt at du kunne fått plass til et par løker til i hullet – stablet oppå den nederste løken. Dette står også beskrevet på emballasjen når du kjøper blomsterløk. Løkene må stå dypt nok til at de ikke blir dyttet opp av tela, samtidig som at de må stå grunt nok til at de klarer å vokse opp og blomstre. Husk også på å sette dem med spissen opp. Det går som regel fint hvis de havner opp ned eller sidelengs, men de bruker lengre tid og mer krefter fordi de først må ta omveien rundt seg selv.
TIPS: Vil du ha en naturlig og tilfeldig plassering av f.eks krokus i plenen? Gjør det enkelt – kast løkene utover og grav dem ned der de havner.
Etter blomstring
Det ser ikke alltid så pent ut, men du bør likevel la bladverket få stå og visne ned når blomstringen er over. Klipper vi det vekk for å rydde opp, får ikke løkene bygget seg opp et godt nok næringslager til neste vår igjen. Det grønne bladverket er nemlig fullt av viktig energi som løken trekker til seg. Når bladene er helt visne (og dermed tømt for næring) kan du ta fjerne dem hvis du vil.
Noen løker kommer ikke alltid tilbake igjen med blomster neste vår (særlig gjelder dette noen typer tulipaner), men mange gjør det. I tillegg kan både krokus, snøstjerner, påskeliljer, scilla, villtulipaner og snøklokker danne sideløker og spre seg videre når de trives. Noen sprer seg også med frø. Etterhvert kan du grave opp og flytte noen av dem for å spre dem videre til nye plasser i hagen.
"Men rådyrene spiser opp alt…"
Har du sultne rådyr i nabolaget har du kanskje gitt opp tulipaner for lengst. For en del hageeiere kan de rett og slett oppleves som skadedyr. Men påske- og pinseliljer holder de seg som regel unna, heldigvis! Gule blomster generelt skal oftere få stå i fred, så kanskje gule krokus kunne vært noe? De skal heller ikke være særlig interesserte i allium, vinterblom, klosterklokke og keiserkrone. Og velger du blomsterløksorter som sprer seg lett, slik som scilla og snøstjerner, så får du som regel en grei blomstring på tross av grådige rådyr.
// AS