Nesten 22 deilige varmegrader i varmbenken søndag 11. februar. Det er omtrent 24 grader mer enn i drivhustunnelen den står i.
Vånd i varmbenken
Vi har hatt vånd i drivhustunnelen denne vinteren. Og vi har sett at den har vært aktiv rundt varmbenken også: den har gravd seg ned i jorden under benken. Det er hønsenetting i bunnen av benken, som skal ha holdt den ute; men det KAN likevel hende at vånden har funnet en vei inn. Vi vet ikke sikkert. Kan vi ha slurvet da vi festet nettingen? Etter å ha dyrket uten skadedyrplager i mange år, er det fristende å ta litt lett på sikringen.
Det er vel ikke noe særlig å spise for vånden i benken ennå, men det er to-og-tjue grader der og masse deilig halm (spiser den halm?). Ærlig talt: vi forstår den godt.
Hønsenetting skal hindre eventuell vånd å grave seg vei opp til jordlaget og grønnsakene i benken. Noe jord vil drysse igjennom, men rett under halmen på bildet ligger hestemøkk, løv og halm godt og tett blandet, og komposterer.
Vi er ganske sikre på at hønsenetting holder mot vånden (det gjør den antakelig ikke mot for eksempel mus; mus kan skvise seg inn gjennom utrolig små åpninger). De pallekarmene hvor vi hadde vånd tidligere i vinter, har ikke hatt flere angrep etter at vi beskyttet dem med hønsenetting.
Vånd er grønnsaksspiser. Den spiser frø, grønnsaker og røtter. Sånne gnagere vil vi absolutt ikke ha i varmbenken vår! Derfor presser vi materialet i varmbenken godt sammen (det har også sunket sammen noe i løpet av de to ukene det har kompostert til nå) og stifter dobbel hønsenetting over den nest øverste pallekarmen. Oppå der kan vi fylle jord og dyrke trygt. Varmen stiger opp i jordlaget likevel, og planterøtter kan strekke seg ned i halm og hestemøkk ved behov. Til våren kan marker og andre gode hjelpere komme hele veien opp, men ikke vånd. Perfekt.
(Vi vurderte markduk eller fiberduk i tillegg, for å hindre at jorden drysser ut når materialet i benken synker enda mer sammen. Men vi droppet det. Vi vil ikke isolere varmen og hindre den i å stige opp. Dessuten tror vi ikke materialet i benken kommer til å synke sammen så mye mer at det blir noe problem; og skulle det likevel skje, kan vi løsne hønsenettingen og la den følge materialet i benken nedover.)
Jord på toppen
En del av jordsekkene vi bunkret i kjøkkenhagen i høst har frosset fast. De kan vi bruke til noe siden. Når vi likevel må til hagesenteret og skaffe litt kjøpejord, tar vi med oss en sekk kugjødselkompost også, og blander alt til et herlig lag jord å dyrke i på toppen av varmbenken. Sommervarm jord.
Planning is everything
Vi forbereder alltid en del småplanter inne på nyåret, så vi har til å sette ut i varmbenken i midten av februar. Disse blir spiseklare først. Mye av det vi dyrker i varmbenken, setter nye skudd etterhvert som vi plukker. Det gjelder typisk bladgrønnsakene: bataviasalat og brønnkarse, ruccola, pak choi og dill. I tillegg sår vi noe direkte i benken, slik får vi spiseklare grønnsaker fra benken lenger.
Før vi endelig kan stikke fingrene i jorden, planlegger vi layouten i benken. Plastlokkene vi skal sette på til slutt, er skrå. De er altså høyest bakerst og skråner fint mot sør slik at de tar opp mest mulig lys. Både på grunn av «takhøyden» og lyset sår vi dillen bakerst; der kan den vokse til taket uten å skygge for andre planter bak. En bambuspinne markerer dill-feltet i benken. Vi bredsår dillfrø uvørent utover. Det blir best slik.
Det er kaldest ut mot kantene av benken. Det tar vi hensyn til når vi planlegger hva vi setter eller sår hvor. Det meste vi velger å dyrke i varmbenk, tåler en del kulde, men reddiker kan være litt ømtålige. De sår vi i midten. Og så går det slag i slag ut mot kantene: pak choi og batavia, ruccola og mizuna. Ytterst mot hver kortside sår vi brønnkarse og salatfavoritten Little Gem. Begge tåler en del kulde, dessuten tar det noen uker (og våren rykker nærmere) innen frøene spirer. Da er det forhåpentligvis blitt varmere i været.
Det er småplantene vi setter ut, som er de skjøreste. For sikkerhets skyld setter vi ikke ut alle, men har med oss en liten back up inn igjen. Det går jo ikke alltid som planlagt. Plans are nothing.
Aktuelle produkter:
Nytt lokk
Når vi har plantet og sådd ferdig, må det lokk på varmbenken igjen. Vi bruker skrå drivbenklokk til pallekarmer. Slike lokk kan du fint lage selv, og kvaliteten blir helt sikkert bedre enn på mange av de du får kjøpt. Men vi velger snarveien her og kjøper ferdige. Fra før har vi noen fra Plantasjen. Rusta har også hatt drivbenklokk som ser robuste og fine ut. De på bildet er kjøpt på Felleskjøpet.
Det er viktig at lokkene du bruker er skrå. Lokk på varmbenker skal helst skråne mot sør for å fange opp flest mulig solstråler. Tenk på det når du bestemmer hvor varmbenken skal stå!
Det som bekymrer oss mest når varmbenken står i drivhustunnelen, er lyset. Vintersolen er fortsatt lav, og solstrålene treffer drivhusplasten bare en kort stund hver dag. Heldigvis ser vi at flere av dem slipper igjennom og finner det skrå plastlokket på varmbenken.
Under dyna
Men det ER bare februar ennå. Ute herjer minusgradene og det kan bli hvor kaldt som helst på natten. Fortsatt dekker vi benken med ullpledd og dyne på nettene. Og så må dyna av hver morgen, slik at plantene får lys.
Som alltid må vi ut en tur med hodelykt den første kvelden, når nattekulden har falt på, for å se hvordan det står til i benken:
Det dogger på varmbenklokket: det er varme i benken, og plantene ser ut til å trives.
Da kan vi alle gå til ro for kvelden.
God natt!
/ah, bokashinorge.no