Høstkompost i sakte fart
Cecilie leder parsellhagens kompostgruppe. Sammen åpner de tre kompost-entusiastene lokket på fermenteringskuben.
– I flere år har vi kjørt bort lass på lass med hageavfall etter at snegler invaderte kaldkomposten, forteller Cecilie. – I sommer startet vi med fermentering ved hjelp av bokashimikrober. Nå blir hageavfallet verdifull jord for oss i stedet.
– I sommer tok fermenteringsprosessen to uker. Denne ladningen har stått i tre uker og bør nok ligge over vinteren og vente på vår og varme, sier Cecilie.
Oi! To uker fermentering i en bokashistakk med Microferm er nesten utrolig raskt. Det er vanlig å beregne 6–8 uker. Karbonrikt høst-avfall, og større planterester med lange karbonkjeder, tar også lengre tid å fermentere enn lettere grøntavfall gjennom sommeren. Sommerkomposten i parsellhagen blir mer som i bokashibøtta: mye nitrogenrikt og lett nedbrytbart materiale.
Kretsløpet
På den årlige vårdugnaden i parsellhagen, bygget parsellantene et nytt felles anlegg for sortering og bokashikompostering.
– Da låven på gården ble bygget ut, mistet vi plassen til containeren for avfall. Det viste seg å bli en god ting. Tidligere fylte vi en hel container med organisk materiale hver sesong, og smålass ble kjørt bort med privatbil. Det var sløsing med ressurser. I tillegg hadde vi store utgifter til bortkjøring.
Hjemme drev Cecilie og flere andre i kompostgruppa allerede med bokashi-kompostering av matavfall.
– Derfor var det naturlig å prøve bokashimetoden på hageavfall også. I tillegg er jeg litt lat, jeg liker å bruke mesteparten av tiden her i parsellen min og ikke på andre ting. Det virket uoverkommelig å måtte varmkompostere alt. Varmkompostering krever at man vender avfallet til bestemte tider. I tillegg er det er plasskrevende. Med bokashi slipper du dette, komposten skal stå i fred, og den er klar til å brukes i jorda på mye kortere tid. Slik sparer vi både tid og plass.
Flere av parsellinnehaverne har begynt med bokashi. Når bøttene har fermentert i to uker hjemme i leiligheten, tar de dem med til parsellen og graver innholdet i jorda der. Det gir fantastiske resultater, melder bydyrkerne på Årvoll.
Kompostanlegget som ble bygget på dugnaden består av sorteringsbinger for ulike typer avfall, og en egen fermenteringskube. Den er satt sammen av paller og er kledd med svart bølgeplast innvendig. Tunge steiner holder plasten på plass, og på toppen ligger et kraftig lokk.
– Prosjektet har ført til at mange parsellanter har snudd synet sitt på grøntavfall, fra problem til ressurs, sier Cecilie.
Produkter til parsellhagen:
Bidrag fra hestene
Kompostgruppa har også fermentert ren hestemøkk fra havnehagen med godt resultat. Nå planlegger Cecilie et nytt bokashi-prosjekt som involverer hestene på stallen.
– Brukerne av stallen fyller en container med stallstrø og møkk i løpet av et par, tre måneder før de får den kjørt bort. Hvis vi i stedet kan benytte i alle fall en container med avfall til kompost i året, vil de spare penger og vi får knallgod jordforbedring – med mindre klimabelastning.
På Årvoll har de også fermentert ren hestemøkk i parsellhagen, med godt resultat, forteller Cecilie Mossige. Nå står stallen for tur.
Komposteringsmodellen skal også bidra til god dyrehelse og godt innemiljø i stallen.
– Metoden jeg har lest meg frem til går ut på å spraye Microferm rett på nylagt stallstrø. Det fjerner lukt og bedrer dyrehelsen fordi hestene får færre infeksjoner i hovene og bedre tarmhelse. Strøet kan så fermenteres, og brukes i dyrkingen vår etter noen ukers lagring. Målet er å utnytte ressursene som finnes her på gården allerede, sier Ceceilie.
– Dette er foreløpig på planleggingsstadiet, men jeg har snakket med noen av stalljentene og de er veldig positive.
Det blir spennende å se hva vi kan få til med fermentering av hestemøkk og strø på Årvoll gård!
Rik novemberhøst
Mange av parsellinnehaverne har pakket sammen for sesongen, men ikke alle. Inger Eliassen er i ferd med å grave ned en stor bokashibøtte medbrakt hjemmefra, for å få en god start når våren kommer. På Annes parsell er det fortsatt mye å hente.
– Disse rødbetene plantet jeg i begynnelsen av september. De er supergode, jeg bruker også stilkene til pesto. Salat skal jeg ha med hjem til lørdagsmiddagen og gulrøtter, sier hun og tar opp en liten bunt.
– Det er gøy at det går an å plante og høste så mye så sent på året. Når jeg plantet rødbetene gravde jeg ned bokashi fra kjøkkenet mitt mellom radene. Det var nesten så jeg kunne se når plantene fikk fatt i næringen. Fra å være små og puslete en dag, ble de plutselig kraftige og struttende, sier Anne.
Bokashikompost rett i parselljorda.
Parsellnabo Karl Christian er også overveldet over avlingen i løpet av sin første sesong som parselldyrker og bokashibruker.
– Tomatplantene jeg har hatt i sommer og høst har gjort meg heltent på bokashi. Stammen var over 20 mm i diameter og forgreningen var imponerende, for ikke å snakke om antallet tomater! Jeg har aldri sett på makan og jeg har levd en stund. Det er ikke en brødsmule på benken som unnslipper kretsløpet på mitt kjøkken, ler han.
Økosystemet
På parsellen til Cecilie står duggfrisk grønnkål i rikt monn. Denne lørdagen tar hun opp store, fine neper som skal på helgemenyen, og planter hvitløk.
– Jeg begynte å dyrke fordi jeg er Interessert i naturen og økosystemer, og her får jeg observert det på nært hold. På parsellen min prøver jeg å legge til rette for at naturen gjør jobben litt for meg, ved å tilføre organisk materiale, lage skjulesteder for innsekter og legge til rette for forskjellig type habitater.
– Her bor det masse løpebiller som spiser snegleegg og småsnegl, og veldig mye meitemark som gir næringsrik og porøs jord. Om sommeren kommer veps av forskjellig typer og tar kålmarklaver, forteller hun.
Grønnkål (palmekål/ svartkål) står fint utover høsten. Noen typer grønnkål klarer seg på friland gjennom vinteren, mange hevder de smaker bedre etter et par skikkelige frostnetter.
– Jeg lar jordbiologien hjelpe meg å opprettholde plantehelsen, forklarer Cecilie. – Som du ser, trives grønnkål vanvittig bra hos meg. Jeg prøver mye forskjellig, men insisterer ikke. Når noen trives, lar jeg dem bli. Grønnkålen frør seg selv, mens mye annet gikk dukken i den varme sommeren.
Jord med historie
Parselldyrkerne kan takke noen våkne og iherdige sjeler som sloss for bevaringen av Årvoll gård, for at denne oasen i byen fortsatt finnes. Mens jorder og gårdstun forsvant i høyt tempo da drabantbyene i Groruddalen vokste frem på 60- og 70-tallet, satte lokale krefter ned foten da det ble kjent at en bensinstasjon skulle erstatte ærverdige Årvoll gård. Våningshuset ble bygget i empirestil 1836, men gården har røtter helt tilbake til middelalderen.
– Det er et spesielt sted. Det er litt terapeutisk å komme hit og kjenne på roen. Jeg har kommet til at jeg er blitt avhengig av å grave i jorda. Nå som det er kaldt bruker jeg hansker, men ellers klarer jeg det ikke, jeg må kjenne jorda på fingrene.
Jord som har vært dyrket på Oslo Øst siden 1300-tallet.
Fakta om Årvoll parsellhage
- Ligger på Årvoll gård, øst i Oslo
- 72 parseller og enda flere innehavere ettersom flere parseller er delt i to
- Alle som bor i bydel Bjerke, kan søke om parsell
- Parsellhagen har egen urtehage og bikuber
- I sommer begynte kompostgruppa med bokashi-kompostering av organisk materiale
Mer om Årvoll parsellhage.
Årvoll gård er et sosialt møtested for bydelens beboere med galleri, cafe, stall og frivillig-aktivitet.