Den bakteriekulturen, eller mikrobeblandingen, som er virksom i bokashi, heter EM. EM står for Effektive mikroorganismer. I oktober 2018 var produsenter, importører og forskere på EM fra hele 28 land i Europa samlet til kongress i Tyrkia. Noen er små og relativt nystartede, som oss. Andre er mellomstore bedrifter med noen titalls ansatte, like mange år i gamet, og mange, mange forhandlere i hjemlandene sine. De har tusenvis av brukere med årelange erfaringer og milliarder av mikrober i arbeid – på store gårder, i titusenvis av hager, i storskala-fjøs og på digre plantasjer. Det gir trygghet. Vi er ikke alene.
I fire dager har vi lyttet og pratet, lurt og lært, avbrutt og spurt og gravd om bokashi og Effektive mikroorganismer. Her er noe av det vi har hørt og lært:
Større avlinger. Mindre bruk av sprøytemidler
Den sørlige halvkules største tomatprodusent holdt hovedinnlegget i Tyrkia. De dyrker også mango og epler, dadler og avocado og mye, mye mer – i Sør-Afrika. Der har selskapet ZZ2 doblet produksjonen per hektar land ved å legge om landbruket, fikk vi høre. Blant annet tilfører de nå jorden organisk materiale behandlet med bokashimikrober (EM).
– Vi ser effekt på størrelsen på avlingene, men også på mengden skadedyr og plantesykdommer. Tidligere hadde vi et gigantisk lager for sprøytemidler hos oss, fortalte keynote-speaker fra ZZ2. – Nå er det veldig lite igjen av det, sammenliknet med før.
Slik bruker vi Mikroferm til hagekomposten
Dyrehelse og næringsinnhold i for og mat
Under en rundebord-diskusjon fortalte en representant fra Kroatia at sauebøndene i hjemlandet opplever mindre problemer med diaré blant nyfødte og helt unge lam når EM tilsettes i fôret. Diaré forårsaker både veksttap og død hos helt unge sauer, har vi lært.
Dyrebønder over hele Europa melder at fordøyelsen til dyra blir bedre med EM-tilsetning, det samme gjelder næringsopptaket fra foret, særlig i grovfôrbaserte produksjoner.
I Israel har de målt og funnet at næringsinnholdet i melken har økt betydelig etter at kubøndene begynte å behandle foret som kuene spiser, med EM. Melken de får fra kua, inneholder mer protein per liter, rett og slett.
Også andre næringsstoffer lagres bedre i organisk materiale som er behandlet med bokashimikrober; det er det samme prinsippet som utnyttes for naturgjødsel i landbruket, og som vi tester i Norge gjennom landbruksprosjektet vårt: Når vi behandler husdyrgjødsel med EM-mikrober, ser det ut til at vi får mindre nitrogentap (som avgasser) og dermed mer nitrogen tilgjengelig for jordlivet og plantene. Midtveisrapport er på vei!
Vekstforsøk og miljøtest i Nederland
Vi vet fra tidligere forsøk at bokashimetoden med fermentering av organisk materiale gir større tilførsel av energi og næring til jorden enn tradisjonell varmkompost. Ved varmkompostering går mye karbon og nitrogen tapt som avgasser til atmosfæren allerede i bingen, altså før det kommer ned i hagejorden din. Det er også temmelig sikkert at noe, kanskje mye, av nitrogenet og karbonet du tilfører som bokashi, tas opp av jord- og planteliv i stedet for å forsvinne i luften når omdanningen til jord skjer i jorden. I Nederland pågår et langsiktig forsøk for å finne det ut:
I forsøket omdanner nederlenderne organisk materiale til jord både ved varmkompostering og gjennom bokashimetoden under ellers like betingelser. Deretter gjødsler de ulike vesktfelt med kompstjorden (fra varmkomposteringen) og bokashien (etter fermentering) og tar jord- og vekstprøver: Hvor mye karbon og nitrogen (blant annet) befinner seg i jorden på de ulike testfeltene, og hvor mye avling gir de ulike metodene?
Og så måler de igjen etter et år, og etter to, tre og fire år: hva skjer med karbonforbindelsene i bokashien når mikrolivet går løs på dem? Brytes det ned alt sammen og avgir CO2 på sikt likevel? Noe gjør nok det: når karbon forbrukes som energi (av jordlivet), avgis det CO2. Men hva når omdanning av organisk materiale skjer i jorden – hvor det samtidig vokser planter som har levende røtter og gjør “byttehandler” med jordlivet i den samme jorden: vil mer nitrogen gå til plantevekst, og mer karbon bli stabilisert i jorden da?
Det kan se sånn ut. Men testprosjektet i Nederland skal pågå i et par år til. Vi må vente. I mellomtiden nyter mikrolivet i jorden (og derfor også plantene) i hagene våre godt av den energirike bokashien. Det er bra for miljøet, enten den innebærer nyttig mellomlagring, eller også mer stabil lagring av karbon i jorden.
Best på bokashi?
Husdyrgjødsel, dyrehelse, birøkting, rensing av vann og reduksjon av sprøytemidler i landbruket – det har ikke vært veldig mye snakk om bokashi kjøkkenkompost i Tyrkia disse dagene. Annet enn som et stort og mange steder uforløst potensial. Bokashi er stort i svenske kjøkken og hager, og på fremvekst i norske. Tro om vi søskenlandene i nord er blant de beste på bokashikompost i Europa?
Med Bokashi kjøkkenkompost introduserer vi bakteriekulturen EM i norske hjem og hager. Vi blir kjent med den og lærer hva disse mikrobene kan gjøre for oss. Bygger tillit. Stadig flere nordmenn erfarer at de enkelt kan lage jord av matavfallet sitt ved å behandle det med EM først; at fermenteringen i bøtta skaper et miljø som skadelige og illeluktende forråtnelsesbakterier ikke kan leve i, og dessuten bevarer energi (karbon) og næringsstoffer veldig effektivt. Det er derfor vi får den fantastisk rike kompostjorden, i jorden. Og derfor meitemarken og mikrolivet stortrives og skaper levende jord der du graver ned bokashi.
Mye å lære
Med aktivert EM i flytende form (Microferm) forsøker vi også nye bruksområder for bokashimikrobene i hagene våre i Norge, og med det probiotiske allrengjøringsmiddelet Wipe & Clean tar vi mikrobene hjem. I landbruksprosjektet får vi nye innsikter om hva EM kanskje kan bidra med i nordisk landbruk, i kjøligere klima og våre landbrukspraksiser.
En lærdom vi tar med oss fra Tyrkia er at det er mye mer å lære, mye mer å teste på hjemmebane. Heldigvis er vi ikke alene: alle vi som lager jord med bokashi, vasker huset med bakterier og behandler hageavfallet med Microferm, tester, erfarer og lærer om mikrobenes potensial her vi bor. Good job, folkens!
Bokashi on!
Hilsen bokashinorge.no i Tyrkia (2018)