Utfordringer med hagekompost
1. Tradisjonelle hagekomposter tar fort stor plass ettersom ubehandlet hageavfall omdannes til jord svært langsomt: det kan ta opp til flere år. Hos mange hageeiere bygger komposthaugen seg opp langt raskere enn det blir jord av den. Den vokser.
2. For balkongdyrkere og andre med små hager, er plassen en åpenbar utfordring. Dessuten kan hageavfallet også by på et omvendt størrelsesproblem for deg med liten hage: Tradisjonelle hagekomposter bør være av en viss størrelse (og variasjon i hageavfallet) for å fungere optimalt. Hagekomposten bør være "en meter bred og en meter høy, og så lang som du trenger" skriver Naturvernforbundet i sin veiledning. Så mye hageavfall har du kanskje ikke hvis du dyrker i byen, på balkongen eller på en mindre hageflekk der du bor.
3. Dessuten er det en del jobb med komposthaugen i hagen. For at tradisjonelle hagekomposter skal være effektive, bør de graves om/vendes to ganger i året. En herlig jobb synes noen, mens det kan være tungt for andre.
4. Brunsneglene elsker hagekomposter! Store, fuktige hauger av planterester er fantastiske sneglehoteller – som ingen ønsker å ha i hagen. Mange har gitt opp komposteringen på grunn av sneglene: De kjører heller hageavfallet bort, til store komposteringsanlegg, som riktignok også lager jord av det. Men hageeierne må senere kjøpe jord, ofte dyr jord i plastsekk, i stedet for å lage den av ressursene de kjørte vekk. Det er mye lurere hvis vi kan finne en sneglefri og rask måte å bruke ressursene på selv, i egen hage, og lage jorden der.
5. Kompostering er en kunst. Hvis du slurver med hagekomposten og ikke følger den opp, eller bare ikke får den til, kan den bli ganske utrivelig: Råtten lukt og mye kliss. Det er aldri spesielt bra, men særlig ille er det i byen og tettbygde strøk.
Produkter til hagen:
Fordeler med å fermentere
1. Hagekompost for små hager
Når du fermenterer hageavfallet først, spiller ikke mengden hageavfall noen rolle for at nedbrytingsprosessen skal komme i gang. Du kan fermentere en bærepose med hageavfall, eller en søppelsekk, eller en stor hagekompost i binge. Akkurat som i bokashibøtta er det bare forholdet mellom organisk materiale og mengden mikrobeblanding (i bokashibøtta: strø, her: Microferm i vann) som teller.
Slik gjør vi: Vi blander 2 dl Microferm i en 10-liters kanne med lunkent vann. Deretter sprer vi hageavfallet godt utover på bakken og påfører blandingen med sprederhode på kannen. Så stapper vi alt sammen i en eller flere sekker/poser, og strør på litt skjellsand innimellom. Til slutt klemmer vi ut luften godt med knærne, føttene eller hendene og knyter igjen. I sekken starter nedbrytingen av hageavfallet, som en fermenteringsprosess. Skjellsanden regulerer pHen slik at den ikke blir for lav i løpet av prosessen. Når vi åpner posen etter 6-8 uker, vil det ikke være jord i sekken, men fermentert hageavfall, som er delvis nedbrutt (selv om du ikke ser det) og skal blandes med jord for å bli omdannet til jord.
Hva med stilker, stengler og kvister?
Grove stengler, som mais, jordskokk og kraftige tomatplanter kan det være lurt å klippe i biter før de går i sekken; ellers vil de ta veldig lang tid å omdanne når de kommer i jorden til våren (og de lager lett hull i sekken, hvis du ikke bruker de sterke bokashisekkene). Eller vi bare sparer dem og legger dem i bunnen av nye plantekasser og pallekarmer. Tynne kvister går samme veien, de grovere maler vi i kverna og legger ut i gangene i kjøkkenhagen. Fint å se på og godt å gå på.
2. Unngå snegler i komposten
Når du fermenterer hageavfall med Microferm i pallekarmer eller annen åpen kompostbinge og dekker til med presenning, blir det neppe sneglefritt. Vi holder et godt øye med kompost-pallekarmen vår. Har du snegler eller egg i komposten din fra før, kommer de ikke til å forsvinne om du blander inn Microferm-i-vann i materialet og dekker til. Og vi kan godt se for oss at nye snegler kan snike seg inn og trives i mørket og fuktigheten innunder presenningen.
Da blir det noe annet når du fermenterer hageavfallet i sekk eller storskalabøtte! Da fyller du hageavfall og løv e.l. i sekken, blander inn Microferm+vann og knyter sekken tett igjen i én operasjon. Den komposten blir sneglefri.
3. Mindre jobb: ingen graving eller vending
Under fermenteringen skal du ikke lufte eller vende komposten. Det skal være så lufttett som mulig. Etter minimum 6–8 ukers fermentering (eventuelt kan du også la det stå til våren) skal riktignok det fermenterte hageavfallet blandes med jord eller graves i jorden som jordforbedringsmateriale. Men det innebærer ikke den samme tunge jobben som å vende en diger komposthaug, og det er en engangsforeteelse.
Gode produkter til hagekomposten:
4. Raskere kompostering til jord
Når mye av nedbrytingen av det organiske materialet er gjort gjennom fermentering i sekken, er det mindre nedbryting igjen å gjøre når materialet skal omdannes til jord i jorden. Det vil gå fortere enn kald- eller varmkompostering. Hvor mye fortere? Tja, det kommer an på en del forskjellige faktorer: Typen hageavfall, størrelse/grovhet i materialet, forholdet mellom grønt og brunt i sekken, samt temperaturer og fuktighetsnivå.
Vi har testet med å grave ned en full sekk med fermentert hageavfall i månedsskiftet april/mai. Hageavfallet var da overhodet ikke omdannet, det så ganske likt ut som da vi la det nedi, men det var altså fermentert i sekken siden høsten før. Da gresskarplanter skulle settes ut i den samme jorden i slutten av mai, var det bare fin jord i bedet – og gresskarene ble fantastiske det året!
5. En god syklus i hagen
Vi dyrker med jorddekke hos oss. Det meste av planterester som tynnes og skjæres bort i løpet av sesongen, gressklipp og annet grønt hageavfall går rett tilbake i bedene som dekke.
Noe samler seg likevel opp gjennom sommeren, og på slutten av sesongen blir det mer. Dette materialet sparer vi som regel nå opp underveis i en storskalabøtte, akkurat som vi gjør med matavfall inne på kjøkkenet. Bare 6–8 uker etter at bøtta er full har vi masse rikt og levende jordforbedringsmateriale klart. Det kan vi grave ned med det samme og tilføre næring og energi til jorden der vi vil så på nytt gjennom sommeren og høsten. Eller vi kan spare det til senere. Hageavfallet bør stå i minst 6–8 uker og fermentere, men det kan godt stå lenger.
For oss som seriedyrker, altså høster og sår på nytt flere ganger på den samme vekstplassen i løpet av en sesong, er det supert å kunne produsere jordforbedringsmateriale jevnlig og raskt – fra egen hage. Vi blir både kvitt hageavfallet fort, og har stadig tilgang på effektiv jordforbedring i hagen. Perfekt!
6. Mindre svinn av nitrogen og karbon
En fortsatt underkommunisert fordel med fermentering som nedbrytingsmetode for mat- og hageavfall fremfor tradisjonell kompostering i en henholdsvis varm- eller kaldkompost, er at fermentering gir mye mindre svinn (eller avgassing) av nitrogen og karbon. Omdanning ved forbrenning i en kompost med oksygentilgang avgir karbon og nitrogen til atmosfæren (primært som CO2, metan og ammoniakk). Det er som kjent ikke bra for miljøet, og det er synd for kompostjorden din! Plantene vil gjerne ha nitrogenet og mikrolivet i jorden har stor nytte av karbonet som de senere omdanner til næring for plantene igjen.
Fermentering foregår i lufttett bøtte, i sekk eller tildekket med presenning (hageavfall med Microferm) – det gir tilnærmet nullutslipp. Og senere i prosessen, når omdanningen skal skje, blandes materialet med jord slik at plantene og jordlivet kan ta opp nitrogen og karbonforbindelser, i stedet for at det går rett i luften.
Det er både smart, enkelt og viktig. Lag jord i jorden!