Ved å seriedyrke jorden høster vi utrolig mye egendyrkede grønnsaker på relativt liten vokseplass i løpet av en sesong. Etterhvert som vi spiser pallekarmene tomme, tilfører vi jorden næring og energi med bokashi og annet organisk materiale, og så sår vi mer av det som tåler kulde best eller vokser raskt. På den måten kan vi høste ferskt lenge utover høsten.
Bokashi er perfekt for den som vil seriedyrke: Det er næringskrevende å dyrke på denne måten, og jorden må ha påfyll mellom såddene. Med tre-fire bokashibøtter i omløp har vi jevn tilgang på næringsrikt jordforbedringsmateriale hele vekstsesongen. Det blir gjerne en ekstrabøtte eller to på sommeren når vi har ferie og spiser mer hjemme, og sommergjester kommer og går: Ferie, gjester og bokashi er den beste sommermiksen for seriedyrking i kjøkkenhagen.
Seriedyrking med Bokashi
På forsommeren en gang går den vintersådde salaten i stokk. Da har vi gjerne nye småplanter stående i pluggbrett, klare til å plantes ut. Og så sår vi kanskje en runde til, enten rett på vekstplassen eller i pluggene vi har tømt for små-salat.
Slik gjør vi:
Når vi har høstet tom en pallekarm og vil så på ny, benytter vi anledningen til å tilføre jorden næring og organisk materiale. Nedenfra.
- Vi begynner med å løfte bort det øverste laget med jord fra karmen eller bedet.
- Vi legger denne jorden i en stor murerbøtte eller over i en trillebår så lenge.
- Så fyller vi på det vi måtte ha tilgang på av god næring. Det kan være husdyrgjødsel for den som har; vi har tre høner på terrassen, og bruker halm og møkk fra hønsehuset i hagen. Men hos oss er det nesten alltid bokashi. Og noen ganger tang.
Vi tar den bokashien vi har: Det kan være ferdiggjæret bokashi rett fra bøtta, eller vi henter ut noe mer eller mindre omdannet fra en jordfabrikk. Fermentert bokashi i alle stadier kan brukes til grunngjødsling/ jordforbedring i jorden!
På denne tiden av året finnes det nesten alltid hageavfall å fylle på med også, fra det vi nylig har høstet for eksempel. Eller nedklipte vårblomster, ugress, og tjuver fra ellevilt voksende bokashi-tomatplanter som må holdes i sjakk.
Vi forsøker å unngå å få med frøene til ugresset og klipper av røttene til gjenstridig rotugress (de bør fermenteres godt før du lager jord av dem). Men generelt opplever vi at det spirer veldig lite fra ugress vi bruker i jorden eller som jorddekke. Når vi bruker halm med en del tørket korn i, kan vi oppleve at det spirer aks i bedene; men disse er jo bare ettårige og lette å ta vekk. Gevinsten med organisk materiale i jorden og som jorddekke oppveier ulempen med spirende aks helt overlegent!
Etter at vi begynte med bokashi av matavfall, har vi begynt å fermentere mye av hageavfallet også. Enten i bøtter sammen med matavfallet, eller i egne (litt) større beholdere – som bokashisekker.
Noen ganger har vi også biokull ladet med bokashivæske tilgjengelig. Hurra! Vi lagrer overskudd av bokashivæske i en kasse med kull – det blir super jordforbedring i hagen. Vi bruker også biokull i bunnen og innimellom matavfallet når vi lager bokashi i vanlig bøtte, og i bunnen av jordfabrikken når vi lager jord med bokashi i kasser med bunn inne eller ute.
Bedre jordforbedring en biokull ladet med næring og væske, får du ikke. Perfekt å mate jorden med mellom såddene når du seriedyrker, og så enkelt å lage for den som har bokashi!
Til slutt løfter vi jorden tilbake i pallekarmen igjen. Vi vanner litt, og så sår vi.
Dette sår vi i juni
I juni sår vi gjerne erteskudd ute (ellers dyrker vi dem inne – hele vinteren); de vokser kjempefort og smaker herlig i salater, over risottoer, i pastaretter og som skivegrønt. Vi rekker en runde erteskudd selv om vi skal på ferie i juli.
Vi sår også sukkererter, salater (hvis det ikke er for varmt, for da spirer de dårlig), sommergulrøtter, dill, grønnkål (planter som vi skal overvintre og spise av hele vinteren) og reddiker.
Grønnsaker som lett går i stokk når det er for lyst og varmt, venter vi med til et stykke ut i juli: som spinat, brønnkarse, reddiker, ruccola og pak choi for eksempel.
Dette sår vi i juli
I juli sår vi ruccola (ikke for tidlig) og reddiker, dill, basilikum, beter (for å spise småblader i salater), brønnkarse, mangold og bataviasalat, spinat (ikke for tidlig, da går den rett i blomst), og pak choi.
Utover i august og september merker vi at det vi sår vokser langsommere, men mange grønnsaker smaker kjempegodt selv om de ikke blir store. Det er luksus å ha en egen salatbar med småblader spinat, ruccola og bladbete, for eksempel – helt til november!
Dette sår vi i august
Det er en utfordring å finne plass til nysådder i juli og august. Kjøkkenhagen er jo full! Da sår vi noe i plugger/spirebrett mens vi venter.
I august sår vi vintersalat, hjertesalat, plukksalat, bataviasalat, brønnkarse og spinat rett på vokseplassen. Og reddiker, ruccola, mer salat og spinat, og pak choi i plugg-/spirebrett – så kan de vokse seg til litt på en skadedyrbeskyttet vokseplass.
Dette sår vi i september
I september bredsår vi gjerne en pallekarm med en blanding av alle bladvekstene vi sådde på hver sine vokseplasser i august: Ruccola, bataviasalat, pak choi, beter, spinat og vintersalat. Det vi sår i september, blir neppe veldig store planter, men alt smaker kjempegodt som småblader i salater. I drivhustunnelen sår vi også spinat og salat for å forsøke å overvintre dem som småplanter. Da har de et forsprang når lyset kommer tilbake i midten av februar, og kan gi tidlig bladgrønt neste år. Litt lenger utpå høsten legger vi fiberduk over plantene, samt et lokk av plast eller glass for å beskytte mot nattefrosten. Sommer’n varer lenge i kaldbenk! Når september blir oktober, består salatbaren ute i kjøkkenhagen av beteblader, vintersalat/feldsalat, brønnkarse, bataviasalat, ruccola og spinat.
//ah