Praktisk med pallekarm
En pallekarm er et godt utgangspunkt, men du kan fint dyrke i potter også. Bare husk å bruke en god jord, eller lag din egen bokashijord, slik at vekstene orker å levere over en lang sesong. Og husk at jo mindre volum det er på jorden, jo hyppigere må du vanne. Salat som har fått for lite vann, smaker bittert og er slett ikke så delikat.
Tips: fyll rusk og rask, løv, gamle vekstdeler, litt kvist, gress etc. fra hagen i bunn av pallekarmene dersom du setter to på høyden. Gjerne også et lag med bokashi. Disse grønnsakene har grunne røtter og trenger ikke mer enn ca. 10-15 cm med jord på toppen av «what ever»- som kan bli til jord.
I denne salaten har vi plukket ut vekster som er enkle å lykkes med. Det er variasjon i både smak og konsistens. Reddik og sukkererter er med for å gi litt krønsj og farge. Velg derfor gjerne en gul eller lilla sukkerert for ekstra pop, eller flerfarget reddik. Vi ser på persille og gressløk som bladgrønnsker, som de andre og bruker et lite dryss av disse også i salater.
PS: dette salatskål-prosjektet kan du sette i gang med hele sesongen mellom april og juli.
Artikkelen fortsetter etter annonsen
Sukkererter
Pallekarmen kan fint stå inntil en vegg, slik at sukkerertene har noe å klatre opp etter. Sett ned kvister de kan klatre på. Dra opp en rad i nordenden av pallekarmen. Her sår du sukkererter i en «grøft» på noen cm dyp, i hht. frøposen. Dekk til jorden igjen. Sukkererter blir de høyeste plantene her, derfor sås de i nordenden for at de ikke skal skygge for de andre.
Persille og gressløk
Du kan så persille og gressløk fra frø, men de bruker lang tid på å spire. Enklere er det å kjøpe en potte av hver og plante en oppe i hvert hjørne. Du kan fint klippe ned plantene endel før planting, da det vil påskynde etableringen.
Del så resten av pallekarmen inn i fire like store deler. Dra opp streker i jorden for å holde de adskilt, eller legg på pinner.
Del 1 - Plukksalat
Velg gjerne en plukksalatmiks (kalles og babyleafs) i ulike typer og farger. Bredså salatfrøene på den ene delen, ved å strøsle de utover jorden og rufse litt forsiktig til, så de dekkes lett med jord. Klapp til. Det gjør ikke noe om det blir ganske tett mellom frøene.
Del 2 og 3 - Rukkola og spinat
Bredså frøene utover de to andre 4-delen på samme måte som for salaten.
Del 4 - Reddik
I den siste 4-delen sår vi reddik. Har du tålmodighet, kan du så ett og ett frø i et sjakkmønster med ett par cm mellomrom mellom hvert frø i hver retning, som du trykke lett ned i jorden. Men du kan fint bredså reddik også, men da må du ikke så like tett som de andre. For at roten skal utvikle seg trenger hver plante litt plass. Reddikfrø er store og vil sås dypere enn de foregående.
Klipp og kom igjen
Når alt er sådd, klapper du lett til overflaten, så jorden pakker seg litt uten å bli kompakt. Vann så godt i hele bedet med en myk stril/munnstykke, men pass på så ikke jorden spyles bort. Perfekt å gjøre dette før regn, så kan du la regnet gjøre jobben.
Gjennom sesongen må du passe på å vanne disse godt, for verken salat, rukkola eller reddik smaker godt når de har vært utsatt for tørke.
Når bladene kommer opp, kan du høste de ved å klippe av toppen på bladene. La det stå igjen 4-5 cm av plantene, så vokser de ut igjen gang på gang. Reddiken er høsteklar når roten har svulmet opp. Dette sjekker du ved å fjerne litt jord rundt rotfestet, så ser du hvor stor reddiken er.
Spinaten, rukkolaen vil gå i blomst rundt St.hans, og innen da har du spist opp reddiken. Da kan du så en ny runde av disse, eller plante ut noe annet.
Husk i såfall å mate med med mer næring. Bokashivæske eller bokashijord er perfekt!
Lykke til.