Vi har aldri hatt så mye og så flott salat som etter at vi begynte med bokashi. Salat liker næringsrik jord. Mange sorter salat tåler dessuten en del kulde og klarer seg med relativt lite sollys, så de egner seg veldig godt til å dyrke tidlig og seint i sesongen. Men når det blir mindre av lys og varme, blir også kravet til næring og energi i jorden enda høyere, opplever vi. Det er krevende for jorden å drive frem grønne, kraftige salater året rundt. Derfor fyller vi alltid godt på med bokashi i salatbedene før vi sår og planter ny salat. Salat er noe av det vi sår nesten hele året, både om våren, sommeren, høsten og midtvinters. Forøvrig bruker vi vinteren til å lage så mye bokashi som mulig – så har vi til vårens salatbed!
I oktober «ettersår» vi spinat og vintersalat i bedene i drivhustunnelen, der hvor vi synes det spirer for dårlig, og kanskje sår vi en runde til med erteskudd. Dessuten flytter vi inn småplanter som vi har drevet frem på friland på sensommeren. De skal få stå tildekket med fiberduk og plastlokk inne i tunnelen i vinter. Hvis alt går etter planen, skal vi spise de største av dem i vintermånedene. De mindre plantene skal få stå urørt gjennom vinteren, klare til å sette fart og bli raskt spiseklare når lyset kommer tilbake i februar.
Ute i kjøkkenhagen
Såkalt villruccola er en staude. Og den gir seg ikke! Denne sådde vi i våres, på et sted i hagen hvor ingenting har villet gro før, etter en redningsaksjon med bokashi. Nå strutter bedet av villruccola og kinesisk gressløk, begge er stauder som vi satser på at vil gi oss minst like mye glede i årene som kommer. Fortsatt plukker vi grønt fra bedet daglig.
Ikke langt unna har vi brønnkarse som nylig er begynt å bli spiseklar. Brønnkarse er en favoritt hos oss – vi sår den hele sesongen, mange steder. Den tåler kulde utrolig godt (rimfrost på bladene går helt fint, det er bare å børste av og spise!) og er en sånn herlig grønnsak som setter flere ny skudd jo mer du plukker av den.
Og så er det vintersalaten, eller feldsalat. Som navnet tilsier er den vinterens konge. Den har flere ganger overvintret ute hos oss, gjennom mange kuldegrader, med eller uten lokk og fiberduk. Og har altså stått frisk og spiseklar når våren kommer.
Både brønnkarsen, og (særlig) vintersalaten, vokser langsomt. Men de tåler veldig mye kulde – bare de får litt lys. Når det blir for mørkt til at de kan vokse mer, er sjansen stor for at småplantene klarer seg gjennom vinteren, og har et fint forsprang til våren.
I drivhustunnelen
Inne i drivhustunnelen er det mer vintersalat (til venstre) og brønnkarse (til høyre) på gang. Brønnkarsen har vi så vidt begynt å spise av. Vintersalaten kommer vi nok til å satse på å overvintre som liten, for å bli spiseklar tidlig til neste år.
Det er flyttesjau i bokashihagen i oktober/november. Småplanter flyttes inn for å gi høst-salat, eller for overvintring under fiberduk og lokk.
Erteskudd er et sikkert kort året rundt: spiseklar på noen uker, vokser like fint ute som inne (også i vinduskarmen!) og smaker kjempegodt i salater og på skiva.
Erteskudd vokser lynraskt, så de kan du fremdeles så nå! Helt vanlige gule, tørre erter drysses over et lag med jord, og holdes lett fuktig. Voilà!
Store hoder av bataviasalaten «Relay» står tett-i-tett i drivhustunnelen også. Spiseklar: Vi tar’n i november. Ved siden av bataviasalaten vokser det noen mindre som vi sådde for få uker siden. Vi håper de kan overvintres når de store er blitt spist.
Kjøttfull og saftig New Zealand-spinat står ved siden av bataviasalaten på den ene langsiden i tunnelen. Den setter nye skudd etterhvert som vi høster, og tåler kulde godt. Håper den varer leeeenge.
Midt i tunnelen har vi en pallekarm til overvintring av ulike småplanter: bataviasalat, vintersalat, spinat, plukksalat og litt annet. Vi flytter også inn litt hjertesalat i den klargjorte raden i midten. Beskyttet av flere lag fiberduk + lokk i plast håper vi at de sent sådde småplantene skal klare vinteren her.
Alltid beredt
Det varierer en del på sensommeren og høsten hvor godt frø spirer og hvor raskt plantene gror. Men plassen er dyrebar, så vi vil ikke ha glisne bed. Da risikerer vi heller noen frø: hele sensommeren og høsten tetter vi hull i bedene i drivhustunnelen med nye frø eller med småplanter som er drevet frem i pluggbrett eller på friland.
//ah, bokashinorge.no