Inspirert av kunnskapsiveren i Bø har vi pløyet noen ferske økologiske hagebøker på jakt etter oppdaterte betraktninger om dette med pH-verdi i jorden. Alt er nemlig ikke som før. I den prisbelønte dyrkingshåndboken Alla fingrar gröna (2015:271) skriver Farbror Grön at man tidligere var opptatt av at jorden skulle ha høy pH-verdi; og gartnere i ulike formater kalket jorden sin. Men, skriver han videre, nyere forskning har vist at høy pH i jorden slett ikke bidrar til god plantevekst. For den som dyrker økologisk og tilfører jorden organisk materiale, er det snarere tvert i mot! Farbror Grön refererer forsker Margareta Magnusson ved Sveriges Lantbruksuniversität som har kommet frem til at en pH på mellom 5,5 og 6,5 gir best resultat for den som dyrker økologisk. For høye pH-verdier gjør det vanskeligere for plantene å ta opp næring fra jorden.
Boken Rett fra jorda : Håndbok i selvforsyning (2016) åpner avsnittet om pH-verdi med den mer tradisjonelle oppfatningen at «de fleste planter foretrekker en pH-verdi på mellom 6 og 7,5». Cappelen Damms Store økologiske hagebok (2010) mener at de fleste planter vokser bra mellom 5,5 og 7,5. Også her pekes det på at for høy pH binder næringsstoffene i jorden, og kan gjøre enkelte av dem utilgjengelige for plantene.
For å forhindre at pH-verdien i jorden blir for lav anbefaler Rett fra jorda å fylle på regelmessig med organisk materiale som husdyrgjødsel, kompost og for eksempel beinmel. Og det er jo nettopp slik vi jobber når vi dyrker økologisk! Og dette er vel Farbror Gröns poeng også: Organiske dyrkingsprinsipper med jevn tilførsel av organisk materiale bidrar til høyere pH-verdier i jorden, og gjør utfordringen med sur jord mindre aktuell enn før.
Over til Anette og kollegaene på jordlaboratoriet:
Bokashi på lab'en
Mange som dyrker med bokashi har erfart at den væsken som tappes ut av bokashibøtta, er herlig effektiv flytende gjødsel til plantene i hagen og vinduskarmen, når man tynner den ut med vann 1:100. Denne gjødselvæsken kommer som en bonus i tillegg til den næringsrike bokashijorda vi lager! Det jeg ellers har hørt om bokashivæsken, er at den visstnok er sur – den holder altså lav pH. Nøyaktig hvor lav ante jeg ikke. Men jeg var interessert i å finne det ut.
Testresultater
Ettersom jeg jobber på en høyskole med utstyr til å finne ut slikt, og kollegaer på lab’en også har begynt med bokashi (og derfor var interessert), stuntet vi en spontan-analyse av bokashivæsken.
Til analysen hadde jeg tatt med meg to ulike væsker: Den ene var fersktappet samme dag, fra en bøtte som var satt til gjæring ti dager tidligere. Den andre var en blanding fra flere ulike bøtter, og hadde vært oppbevart på glass i mer enn to uker.
Den fersktappede væsken var overraskende sur, med en pH på 3,84. Når den tynnes ut i vann, vil pH-en stige, forklarer kjemiker Bjørn. Til pluss/minus 5–5,5 antar han. Gjødselvæsken som hadde vært lagret en stund, hadde 4,10 i pH-verdi. Surt det også, men stiger kanskje til 5,5–6 ved uttynning, da?
Dette trenger du for å lage bokashivæske:
Innholdet i bøtta
Kanskje varierer surhetsgraden i væsken også med matavfallet i bøtta? Jeg måtte sjekke innholdet i den bøtta jeg hadde tappet den ene væsken fra samme morgen: Tacoskjell, egg, ost, litt gjær, sitron, lime, eple, banan, kaffegrut, te, ris, diverse grønnsaker, tulipaner, pasta og sikkert masse mer nedover i bøtta.
Blir jorda sur når vi gjødsler med bokashivæske? Er det opplagt? Og hvordan blir balansen i en kjøkkenhage som dyrkes økologisk med tilførsel av bokashi, husdyrgjødsel, hageavfall og annet organisk materiale? Hvor mye skal til?
Jeg har lest at pH-verdien i jorden der man graver ned fermentert bokashi, synker i starten, men at den nøytraliseres etter et par uker. Det er derfor mange anbefaler å vente i to uker med å plante ut småplanter der hvor du har gravd ned bokashi.
Uttynnet bokashivæske har aldri sett ut til å være noe problem for plantene hos meg. Tvert i mot!
/ Anette
Gjesteblogger Anette lager jord med bokashi i Bø i Telemark. Her har hun mann, to barn, hund, katt og en kjøkkenhage – og jobb på Høgskolen i Sørøst-Norge. Der ligger også Jordlaboratoriet i Bø. Når lab-ansatte begynner med bokashi, blir det kunnskap å få. Det har vi fått fra Anette og kollegaene hennes. Tusen takk!