Det ble nesten drivhus på oss for et par år siden. "Skal vi først ha drivhus, så vil vi ha et som er vakkert", tenkte vi da. Med lerketre og mursteinssokkel.
Men så kastet vi et blikk på hverdagen vår, med bokashi start-up og unger og blogger og kjøkkenhager. Og alt vokser. Da kjente vi også litt på fortvilelsen hvis vi ikke skulle klare å holde det vakre drivhuset vakkert hele tiden. Det bor en perfeksjonist i oss alle, selv om hun har dårlige kår for tiden. Nei, det ble ikke noe drivhus på oss det året. Det ble høner i stedet.
Nå har vi endret holdning og bygger drivhustunnel. En skikkelig kvalitetstunnel med dører og automatiske lufteluker i tre.
Drivhuset blir en skikkelig bra arbeidsplass i kjøkkenhagen. Her har vi lave skuldre og håp så høye som hus for sesongen – særlig vintersesongen. Reisverket til tunnelen er forankret i jorden med jordankre, og plasten har vi festet dels med sandsekker som fulgte med, og dels ved å bygge trerammer på utsiden, som vi har fylt med jord og tenker å dyrke i.
Inni drivhuset har vi sådd timian og ringblomster i pluggbrett som skal få vokse langs utsiden av tunnelen. Langs den ene langsiden har vi dels gravd plasten ned, og dels fylt på med jord – men der har vi bare lagt treflis på toppen foreløpig. Kanskje blir det bed der også med tiden. Mot sør-øst har vi optimistisk satt opp en benk til å nyte morgenkaffen på i sola. Hvis vi klarer å sitte stille …
Vi flytter inn
Nesten 18 kvadratmeter har vi fått å boltre oss på. Nå skal vi bygge bed og lage jord! Vi bruker pallekarmene mest som rammer for jordproduksjon og dyrking her inne. Da holder det med enkle pallekarmer. Innerst har vi likevel satt opp noen doble. I disse skal vi lage jord av vinteren og vårens halm og møkk fra det lille hønsehuset. Fersk hønsegjødsel er sterkt (det inneholder mye nitrogen) og kan visst også inneholde bakterier man ikke bør dyrke direkte i, så da legger vi dette i bunnen av doble pallekarmer. Oppå der (og overalt ellers) pøser vi på med løv, tang, det vi har av jord av ymse kvalitet, alt vi kan oppdrive av bokashi, og masse gammelt ensilert høy som vi har fått av en lokal bonde. Til slutt topper vi med et lag god jord som vi vil dyrke i.
Vi blander litt oppsamlet jord fra kjøkkenhagen med jord fra vinterens jordfabrikker, og litt hagekompostjord vi får fra en snill nabo. Vi sanker litt her og henter litt der. Rom ble ikke bygd på en dag, og det blir ikke drivhusrommet heller.
Planer for drivhuset
Det blir stas å ha drivhustunnel i sommer! Den gir både ekstra varme og beskyttelse mot skjærer og rådyr. Der skal vi dyrke tomater og agurker – og ungene vil ha meloner, sukkererter og kanskje physalis. Alt dette er vi i gang med å forså nå, men vi rekker vel en omgang reddiker og ruccola i de nye bedene først, og litt dill og kanskje noen sukkererter?
Aller mest gleder vi oss faktisk til å ha en iskald, uoppvarmet drivhustunnel på vinteren. Der skal vi overvintre bladgrønt. I august planlegger vi å stappe pallekarmene fulle av vintersalatfrø, vinterportulakk og gjerne spinat. Alt dette tenker vi forsøke å overvintre som mindre planter, under fiberduker og drivbenklokk, i håp om at de vil begynne å vokse igjen når lyset kommer tilbake i februar. Kanskje blir dette de aller tidligste smakene av egendyrket bladgrønt i år?
Vi tenker også å gjøre klar noen store plantekar med hull i bunnen i drivhuset til høsten, murerbøtter på 30–40 liter helt uten bunn, kanskje. I disse skal vi blande fermentert bokashi og litt ekstra raust med jord og løv gjennom vinteren, og så kan vi dyrke tomater rett i herlig næringsrike jordfabrikker neste sommer. Det blir også plass til en vanlig jordfabrikk av pallekarmer, som vi vil blande jord og bokashi i på vinteren. Det blir spennende å se hvor lenge den holder omdanningsprosessen i gang på høsten, og hvor tidlig den starter igjen i tunnelen. Og så satser vi på varmbenk i drivhuset i februar. Det blir iskaldt i tunnelen på vinteren, men det blir vind- og nedbørsfritt, både for benken og oss.
//ah