Nå er ikke vi forkjempere av perfekte plener i utgangspunktet, vi kjører "No Mow May" hver vår og lar løvetannene stå. Men litt gressplen kan være utrolig praktisk å ha, så vi steller med en liten hageflekk som ikke får lov å bli helt vill.
Vi vil ha luft!
En gressplen trenger luft. Etterhvert som årene går, danner det seg et kompakt og tett lag av gressrøtter og dødt gress. Jorda i plenen blir også tråkket ned, særlig kan jorda bli veldig kompakt når vi går på gresset i våte perioder.
For å rydde opp i dette har vi flere lure metoder: Først har vi vår lille smarte BioProffa plenlufter. Den brukes ved å tråkke de to spissene på plenlufteren ned i plenen. Da løsner det små jordklumper som vi raker vekk. Den er særlig aktuell å bruke på steder der vi ser mye groblad og løvetann – det er tydelige tegn på at jorda her er spesielt komptakt.
Vi strør også biokull utover i plenen og raker det utover. Lader vi kullet på forhånd med bokashivæske eller Microferm, er kullet fullt av gode mikrober som hjelper gresset med næringsopptaket.
Biokullet synker gradvis nedover i plenen og havner innunder rotlaget. Kullets luftige og stabile struktur gjør at plenen blir mye mindre utsatt for tråkkskader. Det tar bare en ukes tid når plenen er kommet godt i gang med veksten, så er ikke kullet synlig lenger.
En annen fordel med biokull i plenen er at kullet holder på vann. Tørkeutsatte områder kan derfor gjerne få litt ekstra, så har plenen et lite reservelager tilgjengelig i tørre perioder. Du kan også med fordel rakke inn litt ekstra kull i spesielt våte områder av plenen. Kullet forbedrer dreneringen betraktelig.
Påfyll eller toppdressing
Noen ganger kan man få bare flekker eller ujevnheter i plenen. Det reparerer vi enkelt ved å toppdresse. Etter å ha klippet gresset tar vi litt bokashijord iblandet cirka 10% biokull og fordeler det oppå plenen der det trengs. Vi klapper den forsiktig ned og strør eventuelt noen plenfrø på toppen. Jorda tilfører næring og mikrober som skaper god vekst, og biokullet gir godt struktur slik at vi får et godt og varig resultat.
Er det små områder er det ofte vi ikke gidder å så mer gress – gresset sprer seg så kjapt allikevel. Men er det snakk om en halvmeter eller mer, hjelper vi gjerne til med litt ekstra frø.
Gjødsel
For skikkelig grønt gress i god vekst kan du bruke bokashivæske, neslevann og/eller gullvann. Da gror det som bare det!
Har vi litt overskudd av bokashivæske etter at grønnsaker og blomster har fått sitt, så gir vi det til gressplenen. Har vi for lite bokashivæske og ser at plenen trenger litt næring, tyr vi til gullvann eller neslevann.
Når vi har kommet godt uti sesongen er det lurt å avslutte gjødsling med nitrogenrike saker. Da vil vi ikke lenger ha entusiastisk vekst over bakken. I stedet tilfører vi litt Vulkamin som hjelper til med veksten under bakken. Vulkamin inneholder nemlig silisium. Det er ikke alle planter som kan ta opp noe særlig silisium, men akkurat gress kan det, så dermed kan vi avslutte sesongen med å gi gresset et lite tilskudd (som ugresset ikke får noen glede av!).
Silisium gjør stilken stivere og bladene hardere, samtidig som gresset får et sterkere rotnett og bedre greier å motstå sykdommer, tørke, tråkk eller andre stressende miljøfaktorer.
Kalking
For sur jord er ikke ideelt for gresset. Optimal pH med tanke på næringsopptak er rundt 6-6,5 (det finnes unntak fra denne regelen, som for surjordsplanter som blåbær og rhododendron). Mistenker du at jorda di er for sur kan du ta en test:
- Ha en toppet teskje med jord fra hagen over i en beholder sammen med cirka 25 ml vann.
- Rist blandingen godt og la den stå til jordpartiklene har sunket til bunns i beholderen.
- Dypp lakmuspapir/pH-strips i væsken (dette får du kjøpt diverse steder, fra nettbutikker til apotek – bare søk det opp!). Gjør gjerne flere tester fra litt ulike steder i hagen. Ligger pH-verdiene på under 5,8 kan det være lurt å kalke litt.
Vi kalker med skjellsand for å unngå brå endringer i pH. De gode mikrobene i hagen er nemlig sensitive for store pH-endringer, det kan faktisk ta livet av dem, så derfor går vi heller for et langsomt og langtidsvirkende tiltak. 3 kg skjellsand holder til 30 kvadratmeter med plen.
Vanning
En gressplen som er godt etablert behøver omtrent ikke vanning. Har du tilført biokull blir det enda mindre nødvendig. Her vi bor er det også sånn at de aller verste tørkeperiodene sammenfaller med vanningsforbud. Som regel lar vi det bare stå til og satser på at gresset klarer seg allikevel. Det er ikke lurt å "skjemme bort" gressplenen med jevnlig vanning.
Dør gresset av mangel på vann kan det hende du har valgt feil gressfrø – det finnes litt ulike blandinger til ulike områder, så kanskje du bør toppdresse og etterfylle med en annen type frø.
Er du helt nødt til å vanne så ta det gjerne om kvelden så ikke vannet fordamper i solsteken.
// AS