Det blir kjøligere ute, men for enkelte planter (og mennesker) er det bare en fordel. Det er nemlig lyset som avgjør! På Sør-Østlandet har vi lys nok til at planter kan vokse – langsommere riktignok, men vokse like fullt – til uti oktober. Og deretter står de høsteklare enda noen uker til. Vi sår alltid på nytt på sensommeren; der hvor det blir plass i kjøkkenhagen når vi har høstet hvitløken eller spist opp salatene vi sådde i vår. Men det er kjempeviktig å dyrke i næringsrik jord for å få gode avlinger sent på året. Jorden trenger påfyll av næring og energi før vi sår nye frø i bedene. Hos oss får den bokashi.
Hvorfor så i august?
I tillegg til at det ALLTID er moro å så, finnes det flere gode grunner til å putte frø i jorden på sensommeren:
- Enkelte grønnsaker går bare i stokk om du sår dem når det er for lyst og varmt, eller de trives rett og slett best når dagene er litt kortere og litt kjøligere: som spinat, koriander og pak choi. Ruccola og brønnkarse risikerer også å blomstre fort midt på sommeren. I tillegg trives salater og dill godt på høsten. Beter gir nydelige blader du kan bruke i salater, og reddikene vokser så fort at du nok fint rekker en runde til med dem de fleste steder i landet. Alle disse (kanskje bortsett fra dill og reddiker) tåler også en del kulde godt. Vi har børstet rimfrosten av brønnkarse høstet på friland i november/desember, og den var like fin på frokostknekkebrødet!
- Vi dyrker frem småplanter for å overvintre i drivhustunnelen. Vi vet jo aldri hvordan høsten blir – mye av det vi sår nå kommer ikke til å bli kjempestore planter. Men mange grønnsaker smaker fantastisk når de er små, så vi regner absolutt med å spise opp mange av dem utover høsten. Og alt det som ikke blir spiseklart av spinater og salater, flytter vi bare inn i drivhustunnelen som småplanter. Der dekker vi dem til med fiberduk og plastlokk og lar dem stå sånn – i uoppvarmet drivhustunnel og bunnfrossen jord – til lyset kommer tilbake i midten av februar. Da begynner de å vokse igjen (de vokser INGENTING på vinteren, de bare overlever). Da har de et kjempeforsprang både på det vi vintersår ute og på det vi sår om våren, og gir supertidlig salat og spinatavling. Som regel fra mars! Vi sår også feldsalat for overvintring. Den tåler MASSE kulde og kan fint overvintre i kaldbenk om du ikke har drivhus. Mangold er også super å overvintre som småplanter, så kanskje sår vi noen slike også i august. Salat, spinat og mangold som er blitt så store at vi spiser av dem allerede i høst, klipper vi ned til 5–10 cm store planter og flytter inn for overvintring.
- Enkelte ting blir enklere når det blir kjøligere i været: Mindre vann fordamper, det blir fuktigere i luften og ofte mer regn. Ergo kreves det mindre vanning. Dessuten blir det færre og færre skadeinsekter utover høsten også.
- Vi har lite å tape. Det KAN hende at høsten blir skikkelig sur og kald med tidlig frost her vi bor. Da blir kanskje ikke tilveksten slik vi hadde håpet på. Noe av det vi har sådd blir ikke noe av, eller vi får bare flere småplanter enn vi kan eller vil overvintre. Vel, da har vi uansett flere bed hvor jorden har fått tilskudd av organisk materiale og bokashi, og er klargjort til at vi kan vinterså frø der i januar/februar! Og det er jo aldeles utmerket.
Produkter til hagen:
Sørg for næringsrik jord
Når vi seriedyrker i kjøkkenhagen, er det viktig å fylle på med næring og energi til jorden før vi sår eller planter ut for annen (eller tredje) gang i samme sesong. Vi grunngjødslet med bokashi før vi satte hvitløksfedd i bedene i høst, men mye av den næringen har hvitløken brukt opp. Det samme gjelder der hvor vi grunngjødslet i våres før vi sådde eller plantet ut andre småplanter. Vi må «mate» jorden med grunngjødsling og jordforbedringsmateriale før vi sår på sensommeren og høsten. Bokashi er topp, sammen med hageavfall, gressklipp og annet rusk og rask som har ligget som jorddekke i bedet fra før. Tang er fantastisk, ensilasje likeså. Vi tar det vi har!
- Først løfter vi det gamle jorddekket ut av bedene og samler det vi har av hageavfall i samme haug.
- Deretter graver vi ut cirka halvparten av jorden i pallekarmene. Den trenger vi til å blande med bokashien vi skal tømme i bedet, til å dekke over hageavfall og bokashi – og til slutt til så nye frø i.
- Vi begynner med å fylle oppi hageavfall, ensilasje og tang. Massevis!
- Oppå hageavfallet legger vi et tynt lag av den utgravde jorden, og så tømmer vi oppi i et par bøtter bokashi som vi blander godt med litt mer jord.
- Til slutt legger vi resten av jorden tilbake igjen og sår i den. Blir det litt frø og jord til overs, sår vi i et par pluggbrett også. Da har vi noen ekstra grønnsaker på gang når nye pallekarmer blir ledige om noen uker.
Vi tror nok kanskje årets kålmøll er på hell nå, men de kommer gjerne i 2 eller 3 generasjoner på én sommer så derfor tar vi ingen sjanser. Pak choi, brønnkarse og ruccola er nemlig det beste kålmøllen vet. Og grønnsaker som vokser på utsiden av den innhegnede kjøkkenhagen vår (som du såvidt kan skimte til venstre i bildet under), må beskyttes mot rådyr. Hvis ikke blir de dessverre spist opp på null komma svisj. Fiberduk løser heldigvis begge utfordringer – både kålmøll og rådyr!
Dette kan du så i august
I august sår vi gjerne plukksalat, bataviasalat, romanosalaten, ruccola, pak choi, dill, reddiker, spinat, feldsalat, brønnkarse og koriander. I går fikk vi en halv pallekarm ledig etter at vi høstet inn til middag, og der har vi tenkt til å bredså rødbetefrø for å bruke de lekre små bladene i høstens salater.
Har du settepoteter igjen fra i våres? Vi hadde vi! Det er litt sent å sette poteter nå, men vi gir det et forsøk likevel. Hvis høsten står oss bi, kan vi faktisk få nypoteter i november. Og dét er faktisk det beste som finnes. Vi vet det – for vi har hatt det før. ;)
Slik gjør vi når vi setter tidligpoteter, sent:
Vi har en dyrkesekk som ikke er i bruk for øyeblikket. Nå blir den potetåker. Det passer fint å skifte halm hos hønene på terrassen også, så vil fyller halve bøtta med halmen fra hønseburet. Deretter lesser vi på med gammel, sliten jord fra et hjørne av hagen hvor det vokste dårlig i år. Poteter er ikke kresne og krever ikke så mye næring, men vi henter likevel ut litt bokashijord fra jordfabrikken og blander!i før vi legger settepotetene på.
De er noen skikkelige skrukketroll med laaange groer! Vi tar sjansen på å legge dem ganske tett. Det er ikke sikkert de kommer til å vokse, men vi MÅ jo bare prøve.
Vi dekker til med cirka 7 cm jord på toppen og satser på å holde jorden jevnt fuktig. Det er viktig at det er igjen litt plass på toppen av bøtta til å hyppe potetplantene etterhvert som de vokser. Det gjør vi ved å fyller på mer jord i bøtta etterhvert som planeten vokser.
Det er praktisk å dyrke poteter i potte eller dyrkesekk på høsten, synes vi. Når det begynner å bli kaldt om nettene, kan vi bare flytte hele potetåkeren inn i drivhuset. Da vil tomatene der være høstet og det er ingen fare for smitteoverføring hvis potetene skulle bli rammet av tørråte. Vi dyrker tomater og poteter serielt her i huset.
Kryss fingrene for nypoteter i november!
/ah, bokashinorge.no