Jordkretsløpet sommer og høst
Vi seriedyrker i bokashihagen. Der hvor hvitløken eller sommergulrøttene er høstet (eller rådyra har rasert første avling), graver vi ned bokashi, hageavfall, tang eller annet organisk materiale som gir næring til jorden. På den måten bygger vi opp fin matjord i kjøkkenhagen. Deretter dyrker vi grønnsaker i bedet for andre (eller til og med tredje) gang i år.
Samtidig bunkrer vi jord. Når vi fyller på med så mye organisk materiale på vekstplassen, får vi jord til overs. Overskuddet samler vi i gamle jordsekker, eller i mindre bæreposer – som blir praktiske porsjonspakninger med jord til å bruke i jordfabrikkene til vinteren. Vi oppbevarer dem ute, frosne, og så tar vi bare inn en og en pose når vi trenger tint jord til å blande med fermentert bokashi i vinterens jordfabrikker. Senere på høsten havner den litt slitne jorden i sommerens krukker og plantebager også i porsjonsposer, for å bli næringsrik bokashijord til neste vår.
Jorden i de større jordsekkene, sparer vi til andre prosjekter. Eller vi lager såjord av den. Vi trenger masse fin såjord nesten året rundt, og helst lager vi den selv.
Såjord
Såjord er typisk lett, næringsfattig jord uten for grove partikler i. Frø trenger ikke mye næring for å spire. De nyter medbragt: frø er fantastiske små «pakker» som inneholder all næringen de trenger for å skyte fart. For tung jord skaper bare problemer.
Men kan man lage såjord av jorden i bokashihagen, da? Er ikke bokashijord proppfull av næring og energi, og er riktig kraftfulle saker? Joda. Analyser av såjorden vi lager, ville sikkert vist at den inneholder mer næring enn den så- og kaktusjorden du får kjøpt i butikken. Men når vi lager såjord av «brukt» jord – altså av den jorden vi spar bort for å fylle vekstplassen med bokashi og organisk materiale på sensommeren/høsten – utnytter vi likevel relativt næringsfattig jord. Den jorden er godt brukt: grønnsakene vi nettopp har høstet, har tatt ut mye av næringen. (Det er jo derfor vi fyller på med bokashi før vi dyrker der på ny!) Derfor er det perfekt å lage seg noen sekker såjord nå!
Når vi sommersår rett på vekstplassen bryr vi oss som regel ikke om såjord i det hele tatt. Og vi sår direkte der vi har gravd ned bokashi i jorden. Hvis hagejorden på stedet er veldig grov og tung, hender det imidlertid at vi strør såjord over frøene i såradene i stedet for å dekke frøene med den grove jorden i bedet.
På bildet vokser dill, bataviasalat, spinat og ruccola sådd midt i juli 2017. Bildet er tatt noen uker senere.
Slik lager vi såjord
Når vi sier at vi «lager» såjord, mener vi egentlig siler, eller sikter. Vi tar den grove hagejorden full av organisk materiale, som vi nettopp har løftet ut av en høstet pallekarm. Og siler den. Sammenleggbare plastkasser som den på bildet egner seg godt: sikt jorden over en presenning eller et raust trau/balje.
Jorden du får ut på presenningen eller i baljen, er herlig lett, porøs og fin såjord. Super å bruke i pluggbrett og plastbokser eller hva du sår i, inne eller ute, hele året. Vi samler den i gamle jordsekker og merker dem med «såjord».
Det som blir igjen i kassen når vi har siktet ut den fine såjorden, tar vi vare på og putter i en av porsjonsposene for vinteren. Det inneholder masse gode jordbakterier som gjør nytte for seg i vinterens jordfabrikker.
Såtips: ta vare på jordbærkurvene
Ettersom de fleste vekstplassene både i kjøkkenhagen og i drivhustunnelen er stappfulle av grønnsaker som vokser så det knaker på sensommeren, må vi for-så de grønnsakene vi skal spise til høsten, eller som vi skal forsøke å overvintre i drivhustunnelen. Innen det blir plasser ledig for utplanting, er dagene blitt så mye kortere at vi er avhengig av å ha småplanter på gang, i pluggbrett og andre spirebokser. Der kan de begynne å vokse i sommerlyset, og slik rekke å bli spiseklare selv om dagene blir kortere og veksten avtar utover høsten.
Pluggbrett er praktisk, og vi har en del av dem. Men vi bli også mer og mer glad i å så i de små plastbakkene vi kjøper grønnsaker i på vinteren. Ta vare på dem! De er sterke og har hull i bunnen. Superpraktiske. Vi både bredsår og sår i rader i slike plastbokser, for senere ompotting eller utplanting.
I tomme jordbærkurver fyller vi nysiktet såjord, og så sensommersår vi: salat, pak choi, beter (for å spise bladene), vintersalat, spinat, New Zealand-spinat og grønnkål (også variantene svartkål og purpurkål). Vi sår også ruccola, dill og reddiker (men helst rett på voksestedet).
/ah, bokashinorge.no