Når du skal velge hva du vil forsøke å dyrke så tenk litt på næringsinnhold, men også hvor enkelt det er å dyrke – samt om du faktisk kommer til å spise det. Det er gøy å prøve nye ting, men i en hektisk hverdag er det ikke alltid man har overskudd til å sette seg ned og finne ut av hvordan man best tilbereder det. Så med tanke på matauk, velg ting du vet du kommer til å bruke.
Tenk også på hva du har mulighet til å lagre. Gresskar og hvitløk klarer seg fint i månedsvis så de er enkle å oppbevare. Har du kjeller med plass til poteter kan du gjerne sette masse potet, men hvis du har veldig begrenset med lagringsplass er det kanskje dumt å bruke halve kjøkkenhagen på det (med mindre du har mange å gi bort til da – en pose hjemmedyrket potet i gave er alltid kjærkomment!).
Hva har du plass til i frys og kjøleskap? Og hva har du tid (og kunnskap) til å konservere? Én ting er å dyrke frem alt sammen, men mye skal faktisk etterbehandles også for at du skal få glede av det senere. Vær realistisk på hva du har tid, krefter og plass til. Det er ingen vits i å legge ned masse tid og innsats i å dyrke frem mat du ikke rekker å spise før det blir dårlig.
Begynn derfor gjerne med å fundere litt på dette, og legg dine dyrkingsplaner deretter.
Hva bør du så og sette?
La oss si at målet vårt er å dyrke mest mulig mat. Forutsetningene våre er at vi har et lavt budsjett, ikke så mye erfaring, ikke så mye tid, og ikke altfor mye plass heller. Maten vi dyrker må kunne lagres forholdsvis enkelt, og det må være lett å tilberede og bruke. Også bør det være noe vi kommer til å bruke ofte. Hva skal vi gå for? Her er noen forslag:
- Potet: Gudene vet hvor mange mennesker den fantastiske poteten har reddet fra sultedøden oppigjennom årene! Poteten er både mettende og næringsrik, enkel å lagre, og man kan lage utrolig mye forskjellig med den. Kok den, stek den, mos den, tørk den, fritér den, bak med den... Poteten er faktisk den grønnsaken som gir mest mulig mat (altså kalorier) på minst mulig plass. En åpenbar plante å prioritere hvis du ønsker å bli hakket mer selvforsynt. Sett gjerne også flere sorter, for eksempel én tidlig som du kan spise utover sommeren og høsten, og én sen du kan lagre. Én eneste potet kan bli til 1 kilo nye poteter. Skal du sette potet så kjøp ALLTID sertifiserte settepoteter. Poteten er nemlig utsatt for virus som er fryktelig vanskelig å bli kvitt. Derfor er det strenge lover og regler for dette – og det er viktig at vi tar dem seriøst.
- Hvitløk: Kanskje det aller enkleste å bli helt selvforsynt med? Du blir ikke veldig mett av hvitløk, men den kan brukes til så mangt og tilfører utrolig mye smak. Hvitløken er også enkel å oppbevare. Tørk dem etter innhøsting, så holder de helt til neste års avling er klar. Mine ligger i en kurv på kjøkkenbenken og er like fine et halvt år etter at jeg høstet dem. Du får kjøpt setteløk til hvitløk både i fysiske butikker og på nett – men velg norske og godkjente produsenter, igjen med tanke på å unngå virus og sykdommer.
- Tomat: Enkle og villige planter, og dessuten koster de ganske mye på butikken. Forskjellen på hjemmedyrket og butikkjøpt tomat er forøvrig enorm! Når du først har vent deg til smakfulle og herlige tomater fra solveggen hjemme, smaker butikktomatene bare vann. ;) Tomaten er også en veldig allsidig grønnsak. Spis den rå, stekt, most – eller hermetiser eller tørk den. Forskjellige sorter egner seg til forskjellige ting. Du kan ha mikrobusktomater i vinduskarmen fra tidlig vår, dyrke cherrytomater til salaten og brødskiva, og lage masse egen tomatsaus av saftige bifftomater. Variasjon er viktig, så bruk heller plassen på tre ulike sorter enn på tre planter av samme type.
- Gresskar: Har du plass til å dyrke gresskar, så gjør det! De klarer seg alene, vokser som gale, er veldig enkle å lagre, og dessuten er det enormt mye mat i dem. De er ikke så kaloririke, men man blir jammen mett likevel. Selvom de liker å breie seg utover (eller klatre oppover) så trenger de ikke å ta opp plassen til mye annet du vil dyrke. Sett dem i komposthaugen eller bruk dem til å kvele ugress i utkanten av hagen. Gi dem en haug med god jord, så tar de seg bare til rette på egenhånd. Eller kanskje du kan la dem klatre oppover et sted og utnytte plassen i høyden? Når de er modne kan du fint oppbevare dem inne i romtemperatur, men de holder seg aller best hvis de får ligge mørkt og litt kjølig. Gresskar kan oppbevares i flere måneder – ofte helt til våren igjen.
- Grønnkål: Supersunn, lett å dyrke (med ett unntak – nemlig at du må beskytte den mot kålsommerfuglene glupske larver), veldig hardfør og kan fint vokse i en potte eller bøtte. Det fine med grønnkålen er at den bare kan bli stående mens du høster litt etter litt. Den tåler fint minusgrader, faktisk smaker den bedre etter litt frost! Da omdannes nemlig karbohydratene til sukker, som igjen gjør bladene søtere. Du kan spise grønnkålen rå i salat, ha den i smoothie, smørsteke den, tørke den, ha den i urtesalt... Ganske fleksibelt og anvendelig med andre ord! Den kan også forvelles og fryses ned hvis du har plass til det.
- Spinat og plukksalat: Du får ALLTID bruk for litt spinat eller plukksalat! Høst bladene litt etter litt, og sørg for å så nytt med jevne mellomrom.
- Gulrot: Mettende, enkel å dyrke, allsidig i bruk. Akkurat det vi behøver. Så frøene i melkekartonger, så kan du plante dem ut uten å forstyrre røttene: Du klipper bare opp kartongen i bunn og på én side, og graver ned hele sulamitten. Da vokser de videre som om ingenting har skjedd. Sår du litt tett kan du høste babygulrøtter underveis mens du venter på at hovedavlingen skal vokse seg stor nok.
- Rødbet: Også mettende, enkel og allsidig! Du kan bruke den i alt fra råkostsalat, til rødbetburgere, til en nydelig pai med chèvre og spinat. Synes du det er mye klin med den dyprøde saften kan du så hvite beter eller chioggiabeter i stedet. Like god smak, mye mindre gris.
Lag jord selv!
Med mindre du har ambisjoner om å dyrke hydroponisk, trenger du nødvendigvis jord. Har du hage har du allerede jord, men den vil mest sannsynlig kreve litt pent stell og omtanke. Jo bedre vi behandler jorda vår, jo mer vil den gi tilbake. Vi vil helst ha luftig og næringsrik jord som holder passe godt på vannet og er full av nyttige hjelpere, i form av alt fra meitemarker til mikrober.
Å kjøpe inn masse jord kan fort bli en stor utgiftspost, men den hjemmelagde jorda er vel så bra (i de aller fleste tilfeller er den også mye bedre). Du må bare vite hvordan du gjør det! Bokashi er selvfølgelig en utmerket start. Det er ikke gratis – du trenger lufttette beholdere og mikrober – men du får i gjengjeld veldig næringsrik jord ekstremt raskt sammenlignet med annen kompost, samtidig som du får gjenbrukt alt matavfallet ditt.
Kombinerer du bokashi med hageavfall, gressklipp, tang, ull, flis, løv og lignende, får du fylt opp pallekarmene svært raskt og svært billig. Du trenger ikke pallekarmer engang – dyrk gjerne bare rett på bakken, eller marker “bedene” med planker slått litt ned i jorda, stokker eller steiner for eksempel. Etterhvert som du får deg et godt system på å lage ny og næringsrik jord, og lagre nok av “brukt” og gammel jord som siden kan bli såjord eller gå i jordfabrikk, trenger du kanskje ikke handle inn noe jord i det hele tatt. Det gjør ikke noe om ikke alt er blitt til jord før du begynner å dyrke i det. Sørg bare for å ha et lag med jord på toppen, så kan resten av materialene få bli til jord underveis.
Har du ikke hage må du nødvendigvis anskaffe noe jord i begynnelsen til krukker og kar du tenker å dyrke i. Men her også kan du gjerne utnytte hageavfall og lignende. Selvom du bor midt i byen er det kanskje noen løvfellende trær i nærheten hvor du kan rake opp litt løv? Eller du kan ta med deg litt rusk og rask hjem neste gang du går en tur i skogen eller parken. Har du venner eller familie med hage, be om å få litt gressklipp i stedet for at de kjører det vekk.
Her kan du lese mer om hva du kan bruke for å lage jord.
Spar penger på å dyrke i “søppel”
Vi burde i grunn ikke kalle det søppel, for det er jo ikke det hvis det kan gjenbrukes. Begynn å spare på melke- og juicekartonger, særlig de store på 1,75 l. De er perfekte til å så gulrøtter i! Smørbokser er supre til å bredså, mens yoghurtbegere egner seg fint til litt større frø eller første omplanting. Husk alltid å lage noen hull i bunn for drenering. Spar på doruller, så kan du så i dem også. Noen opplever at doruller lett mugner, så det kan være lurt å prioritere dem til hurtigvoksende planter som raskt skal pottes om, som agurk, bønner og erter for eksempel. Du kan også bruke dem ute til å vinterså sommerblomster i (som f.eks solsikker, cosmos, ringblomster og kornblomster).
Plastflasker og druebegere kan bli minidrivhus til plantene dine. Druebegere funker fint inne som erstatning for plastfolie over pottene, mens plastflasker fungerer supert som små drivhus utendørs. Skjær av bunn og plasser dem over planter som behøver litt ekstra beskyttelse etter utplanting. Når plantene er store nok, løfter du dem bare forsiktig av.
For de fleste av oss er det dermed ikke nødvendig å dra innom hagesenteret og kjøpe små plastpotter. Vi produserer nok "søppel" i hverdagen som vi kan dyrke i, hvis vi bare tar vare på det i stedet for å kaste. Sparer du på beholdere av samme type kan de fint stables og settes pent unna når de ikke er i bruk. Rømmebegere og smørbegere er ideelle i så måte!
Les mer: "Det er ikke søppel før du kaster det"
Del på frø, sank dine egne og bruk biblioteket!
Har du noen å bytte frø med blir det ofte billigere, samt at du ikke blir sittende igjen med gamle frø. Noen frøposer inneholder bare et par frø – mens andre kan ha flere tusen. Bytt og del med andre, så får alle glede av frøene før de blir for gamle og mister spireevnen. Det er også mange planter som er veldig enkle å ta frø av selv! En ekstra fordel med dette er at du etterhvert kan utvikle stedstilpassede planter: Ta frø av de plantene som har trives ekstra godt, så sørger du for at neste generasjon planter har tilsvarende egenskaper.
Det er greit å være obs på at mange frø som selges i dag er F1-hybrider. Det vil si at de er krysset frem av to ulike “foreldre” for å få noen helt spesifikke egenskaper som vi ikke har noen garanti for at beholdes i neste generasjon. Så ønsker du å produsere litt frø til eget bruk, er det bedre å satse på frøekte sorter. En frøekte plante lager frø som i stor grad beholder samme egenskaper som morplanten.
Hvis du ikke har noen dyrkeglade venner i nærheten av deg som du kan dele frø med, finnes det mange lokale hagelag og andre grupper som arrangerer frøbyttedager og tilsvarende treff. Eller kanskje du har et frøbibiliotek i nærheten? I min hjemkommune samarbeider hagelaget med biblioteket om dette. Du låner frø og sår dem hjemme. Når høsten kommer prøver du å sanke frø fra planten du har dyrket, som du deretter leverer til biblioteket. Genialt og gratis!
Summa summarum
Det går med andre ord an å få til mye, selv på liten plass eller med et trangt budsjett. Egentlig er det den beste måten å dyrke på uansett, for det fører til gode gjenbruksløsninger og betydelig reduserte mengder avfall. Og som belønning for strevet ender du opp med usprøytet og ureist mat. Det skal heller ikke mye til før det gir utslag på matbudsjettet! Tenk om du slapp å kjøpe poteter, salat, gulrøtter og tomater i 3-4 måneder i år? Du trenger ikke være sjølberga hele året gjennom for at det skal være verdt det. Det føles vel så fint å være kvartårsberga på tomater og halvtårsberga på hvitløk, faktisk! Alle monner drar.
// AS