Vi sår gjerne i pluggbrett på sommeren når det er fullt i kjøkkenhagen; og så planter vi ut nye småplanter i bed og pallekarmer etterhvert som det blir plass. Men når det er veldig varmt og lite nedbør over tid, blir det sådd mindre hos oss. Det er rett og slett for tørt. Dels bruker vi all tilgjengelig tid på å vanne med kanner (som er det eneste som er lov på sommeren her vi bor), og dels er det vanskelig å så når det er så tørt. Jorden må holdes jevnt fuktig for at frøene skal spire, og det er krevende i lange varmeperioer. Vi må begrense oss.
Seriedyrking: Ny vår i juli
Med bokashi og jorddekke
Vi VIL ha egendyrkede salater til langt inn i mørketida. Alltid. Og da må vi seriedyrke. Vi må plante ut og så nytt i kjøkkenhagen på sommeren om den er aldri så tørr – og selv om vi skal på ferie. Det er nærings- og fuktighetskrevende å seriedyrke jorden, men vi har bokashi og jorddekke.
Noe sår vi allerede i juni, og det kan ikke stå i pluggbrettene hvor lenge som helst. Salatene og dillplantene har bedre sjanser i jorden ute, selv en tørkesommer, enn i de små pluggene, mens vi er borte. De må ut i jord! Det får briste eller bære, men vi forbereder i alle fall jorden der vi setter dem ut så godt vi bare kan. Med bokashi og tykke jorddekker for å bevare fuktighet i jorden.
Vanligvis har vi god tilgang på gressklipp som jorddekke i kjøkkenhagen midt på sommeren. Vi henter gressklipp fra mange hager i nabolaget. Men når sommeren er rekordvarm og krisetørr, gror ikke gresset heller. Plenene i nabolaget er brunsvidde, og kommunen har innført vanningsforbud for lengst. Det må bli alternative jorddekker til småplantene denne sommeren.
Bokashikompost i jorden
Det er næringskrevende for jorden i en dobbel pallekarm å «gro» flere salatavlinger på en sesong. Man må fylle på mer grunngjødsling – mer næring til jorden – hvis man skal holde på slik. Vi bruker bokashi, og gjerne tang, hageavfall, halm og møkk fra hønene og hva annet vi måtte ha av organisk materiale tilgjengelig. Rikelig med organisk materiale i jorden bidrar også til å utvikle en jord som er god til å holde både på næring og fuktighet.
Denne gangen ble det bare bokashi vi gravde ned. Halvannen bøtte tømte vi nedi renna vi hadde gravd ut. Vi blandet det fermenterte matavfallet godt med mer jord, og la tilbake 15 cm jord på toppen igjen. Så var det klart for å så eller plante ut salat.
Produkter du kan bruke i hagen:
Jorddekke av gammel dill og stokkløpt salat
I pallekarmen vokser det det plukksalat og Little Gem som har gått i stokk for lengst. Dette er milde salattyper, som ikke nødvendigvis blir beske i smaken med det samme de går i stokk, så både hønene og vi har spist av dem helt til nå.
Vi hadde freshere salater og yngre dill på gang et annet sted i kjøkkenhagen, og de nye plantene i pluggbrettet måtte altså ut. Vi gjorde kort prosess og rev opp all gammel salat og dill i pallekarmen. Men vi gravde den altså ikke ned. Hønene fikk en smak, men det meste løftet vi bare ut mens vi gravde ned bokashi i jorden, og lempet tilbake i pallekarmen igjen da vi var ferdige. Fra kjøkkenhagen forøvrig plukket vi slitne, ødelagte eller larvespiste blader både fra salater og annet, og lesset på. Kanskje er det på tide å tynne i tomatene? Eller klippe riset av hvitløken? Prima jorddekke når vi mangler gressklipp.
Selv om vi nettopp hadde gravd bokashi ned i jorden, og omdanningen av bokashi til jord ikke har godt av FOR mye fuktighet, vannet vi jorden godt før vi la jorddekket på. Pallekarmene står rett på skiferheller med brede jord-fuger imellom, så vannet kan renne unna. Vi måtte gi jorden fuktighet som jorddekket kunne holde på.
TIPS: Jorddekket behøver absolutt ikke å være egendyrket. De ytterste bladene på kjøpesalat eller kålhoder fra butikken blir fint jorddekke i plantekassene dine. Det blir gulrotriset fra kjøpegulrøtter i bunt også.
Når vi skal plante ut i bed med tykke jorddekker, lager vi bare ganger i jorddekket, og setter småplantene ned i jorden i gangene. Vi lager et hull til hver plante, fyller hullet med vann, setter planten nedi og trekker jord inntil, over det lille vannreservoaret.
Friskt, grønt jorddekke gir både vekstfremmende nitrogen til de nye plantene, og bidrar til å forhindre fordamping fra jorden rundt små salater og dillplanter, slik at den holdes fuktig lenger.
Dette sår vi gjerne midt i juli:
Ruccola og reddiker, mer dill, restefrø av beter (for å spise småblader i salater), brønnkarse, mangold og bataviasalat, kanskje et par andre salattyper, spinat (selv om den muligens vil gå rett i blomst i varmen og lyset så vi må gjøre det hele om igjen om et par uker, men den sjansen tar vi) og grønnkål: Vi vil dyrke frem mange fine grønnkålplanter som vi kan høste av gjennom vinteren.
Noe av det vi sår i juli, skal vi spise på høsten. Og noen av plantene klipper vi ned i månedsskiftet oktober/november for å overvintre i drivhustunnelen. Vi begynner altså å så for overvintring i juli, og fortsetter med det gjennom hele augustmåned.
Sommer er såtid for den som vil høste lenge! Lykke til.
/ah, bokashinorge.no