Bakterier er bittesmå encellede organismer. De er mellom 0,2 og 10 mikrometer(!) store. Hva er en mikrometer, lurer du kanskje på? En mikrometer er det samme som en milliondels meter. Selv de største bakteriene er med andre ord KNØTTsmå. De er så små at du må bruke mikroskop for å se dem – som er grunnen til at vi også kaller dem mikrober eller mikroorganismer.
Bakterier finnes overalt der det er mulighet for liv: I lufta, i vannet, i jorda, og både på og inni andre organismer (som for eksempel du og jeg). Vi forbinder ofte ordet bakterier med sykdom, forråtnelse og død – men de aller fleste bakterier er faktisk nyttige, både direkte og indirekte.
1647: En ny oppdagelse
Det var en nederlandsk kjøpmann og vitenskapsmann ved navn Anton van Leeuwenhoek som “oppdaget” bakteriene. Det skjedde i 1647. Grunnen til at han oppdaget dem, var rett og slett at han hadde gjort noen viktige forbedringer av mikroskopet. Dermed kunne han se enda mindre ting – som mikrometersmå bakterier, for eksempel.
Det har eksistert bakterier på Jorda helt siden livets opprinnelse for sånn omtrent 3,8 milliarder år siden, men det er bare de siste 350 årene vi har kunnet se dem. Og det er kun de siste par tiårene at kunnskapen og teknologien innenfor molekylærbiologien har blitt god, enkel og billig nok til at vi virkelig kan analysere dem. Derfor er det kanskje ikke rart at vi stadig oppdager nye og viktige ting, eller at det har oppstått en del misforståelser underveis.
Bakteriefilm
Når bakteriene vokser på en overflate danner de et slags belegg eller en hinne. Det kaller vi biofilm. Det er dette belegget vi snakker om i forbindelse med biokull. Når vi sier at det dannes et belegg rundt biokullpartiklene som gjør at kullet holder enda bedre på vann og næringsstoffer – dette belegget er det bakteriene som lager.
Men bakteriene lager biofilm over alt! På tennene dine for eksempel. Der kan det bo over 100 ulike arter i et hyggelig bakteriefelleskap. Litt rart å tenke på, men vær bare glad til. Hadde de ikke vært der, hadde du hatt et problem. Bakterier gjør mange kjempeviktige jobber, og den store majoriteten er uskadelige. De resirkulerer næringsstoffer i jorda eller fikser nitrogen fra atmosfæren – eller beskytter huden din og bidrar til fordøyelsen. Visste du at du har over 1000 bakterier i tarmen din som hjelper deg hver eneste dag? Bare det at de lever der er viktig, uavhengig av jobben de gjør i tillegg, ettersom det forhindrer fremvekst av eventuelt farlige bakterier. Plassen er allerede opptatt, og det blir vanskelig å etablere seg for inntrengere (akkurat på samme måte som vi kan bruke Microferm til å forebygge soppangrep på plantene våre..!) Bakterienes oppgaver er mange og viktige, og derfor er også bakteriene mange og viktige.
Bokashi er selvfølgelig et veldig godt eksempel på hvordan vi aktivt kan bruke bakterier til å gjøre en jobb for oss (du kan lese mer i detalj om bokashimikrobene her). Vi bruker også bakterier til å konservere mat og drikke. De skiller ut forskjellige syrer og alkoholer når de vokser, som vi igjen kan bruke til å lage både surdeigsbrød, eddik, ost, yoghurt og øl – eller sylteagurk og surkål. Bakterier er med andre ord fullstendig uunnværlige og de fortjener både heder og applaus!
Evig eies kun et dårlig rykte
Er det ikke litt urettferdig at ordet bakterier kobles til noe skittent, farlig, ekkelt, eller potensielt dødelig, når majoriteten av bakterier er så viktige og nyttige? Det er noen få utvalgte bakterier som står for disse negative assosiasjonene. Tuberkolosebakteriene, for eksempel, som tar livet av cirka to millioner mennesker årlig. Eller kolera-, miltbrann- eller syfilis-bakterier... De er kanskje få, men til gjengjeld farlige. Vi kaller dem patogene, altså sykdomsfremkallende, bakterier.
At en bakterie er patogen, vil si at den har noen spesielle egenskaper som gjør at den kan formere seg inne i visse dyr eller mennesker. De klarer å feste seg til celler i kroppen og snike seg unna immunforsvarets systemer. Det i seg selv trenger ikke å være et problem, men de patogene bakteriene produserer vanligvis også toksiner (altså giftstoffer). Bakteriene skiller enten ut disse stoffene når de vokser, eller når de dør. Uansett er de et problem for oss.
De aller fleste bakterier er harmløse for mennesker, og noen er gunstige. Men de få skikkelig kjipe bakteriene gir alle et dårlig rykte likevel. Ganske så urettferdig, men selvfølgelig litt forståelig også med tanke på hvor mye skade de kan gjøre. Samtidig er det viktig at vi prøver å forstå, og at vi har fokus på alt det gode bakteriene gjør også. Beskyttelseseffekten av gode bakterier kan for eksempel være så vesentlig at vi i noen tilfeller bare gjør vondt verre når vi pøser på med antibac og dreper rubbel og bit. Problemene med antibiotikaresistens er også svært alvorlige. Så vi sier ja takk til mer fremsnakk og aksept (og forskning!) rundt bakterier som potensielle løsninger.
Også var det kjemikaliene da…
Det er ikke bare bakterier som brukes som et negativt ladet ord. De stakkars kjemikaliene har det kanskje enda verre. I dagligtale vil vi ofte bruke ordet kjemikalier om skadelige kjemikalier. Allergi- eller kreftfremkallende stoffer som brukes i industri for eksempel. Men egentlig er alle stoffer kjemikalier – vann er et kjemikalium! Mange kjemikalier er ikke bare ufarlige, de er faktisk kjempeviktige. Du overlever ikke uten. Kjemikalier betyr rett og slett bare grunnstoffer eller kjemiske forbindelser som kan forekomme både naturlig eller industrielt fremstilt.
Dermed er det helt umulig at noe kan være fritt for kjemikalier: Maten vi spiser, klærne vi har på oss, naturen rundt oss… Alt er sammensatt av kjemikalier. Allikevel er ordet så negativt ladet. Vi ser for oss noe etsende og giftig fra en skummel fabrikk. Dagligtale-kjemikalier betyr noe ganske annet enn faktiske kjemikalier.
Rett skal dog være rett, så når vi snakker om våre Wipe & Clean-produkter for eksempel, prøver vi alltid å spesifisere: De inneholder gode bakterier og ingen helseskadelige kjemikalier. Bare så det er helt tydelig.
// AS