Vi har hatt en mild høst her vi bor, men da kulda først kom tok den fort knekken på alt som ikke var klippet ned og dekket til for vinteren – både i kjøkkenhagen og drivhustunnelen. Bortsett fra de mest standhaftige, som grønnkål og vintersalat.
Brønnkarse, mangold og mizuna hadde stått fint ute veldig lenge i år. Mangolden i tunnelen rakk vi å lage pai av etter at frosten bet tak i den. Deretter klippet vi den ned og dekket til plantestubbene med fiberduk og plastlokk for overvintring i drivhustunnelen. Alt vel. Men i kjøkkenhagen gikk det med noen pallekarmer med brønnkarse og mizuna. Det er kalkulert risiko hos oss.
Snuoperasjon i pallekarmene
Da november nærmer seg desember, kom mildværet for noen dager. Selv ute i kjøkkenhagen ble det mulig å grave igjen – og det gjorde vi!
Desember er travle tider og det var vått og kaldt ute, så vi gikk for raske løsninger. Vi gjorde rett og slett en enkel snuoperasjon. Pallekarmene med frostskadet mizuna og brønnkarse var allerede toppet med høstløv som hadde funnet veien dit selv. Alt sammen er supert å mate jorden med: Herlig organisk materiale som gir fin struktur og rikt mark- og mikroliv. Med noen enkle grep med spaden snudde vi ganske enkelt det øverste laget i pallekarmene opp-ned. Ned i jorden gikk planterester og høstløv, og på toppen fikk vi en fin overflate som vi kan vinterså på nyåret hvis vi vil – og det vil vi sikkert!.
For noen uker siden lagde vi en stor sekk hjemmelaget såjord med billig perlitt. Nå drysset vi litt av denne på toppen av den «snudde» jorden, og dekket til med plastlokk. Det gjør det enklere hvis det har falt masse snø når vi vil vinterså, men det er ikke kritisk. Du kan fint skuffe og børste vekk snø så godt det går på vinteren, og så legge frø og jord oppå frossen jord og snørester.
Endelig vinter, ut og så!
Bokashi om du har
Ettersom vi hadde en full (og ferdig fermentert) bokashibøtte stående, dro vi med denne ut også. Vi graver bokashi direkte ned i jorden så lenge det går, for det er det aller enkleste. Spa ut en renne i bedet eller plantekassen, tøm innholdet i bøtta nedi, bland godt med litt av jorden du spadde ut, og dekk godt til med resten.
Ettersom vi har mye vånd her vi bor, og vånd (i tillegg til grevling og hunder) er kan like bokashi, graver vi ekstra dypt på høsten – samt at vi velger de pallekarmene vi har sikret med hønsenetting i bunnen.
Den bokashien vi gravde ned nå, kommer nok ikke til å bli ferdig omdannet nå i vinter. Den blir liggende som fermentert matavfall i jorden og blir først til jord når det blir varmt nok til våren. Det gjør ikke noe! Den blir ikke ødelagt av å fryse, og alt går av seg selv til våren uten at vi behøver å tenke på det.
Fordi vi planlegger å vinterså i pallekarmene la vi altså lokk over – det hindrer også at vånden kommer til ovenfra. I januar–mars en gang, strør vi utover frø på den frosne jorden, dekker dem med et tynt jordlag og legger snø på toppen og plastlokk over. I den kaldbenken kommer det til å spire tidlig når vårsola får tak, og mens salaten eller spinaten vokser på toppen, omdannes bokashien til herlig kompostjord lenger ned, som salaten nyter godt av når den rekker ned dit med røttene.
Dette tenkte vi på da vi sto der og jobbet i 3 grader og duskregn. Det er advent, tenkte vi, ventetid. Visst er det mye godt å vente på!
/ah, bokashinorge.no