Brønnkarsen nederst til høyre på bildet under vokste ute under fiberduk; den hadde rim på bladene sent i november, men smakte himmelsk på skiva. 22. desember i fjor spiste vi knekkebrød med nyplukket bladgrønt fra kjøkkenhagen. Det var før vi bygde drivhustunnel. Skaff gjerne et lokk i plast eller glass til plantekassen eller pallekarmene. Da kan du spise egendyrket fra kjøkkenhagen leeenge selv uten drivhus de fleste steder i landet. Men du må så nå!
Vinterdyrking og vintersådd - hva er forskjellen?
Begrepene «vinterdyrking» og «vintersådd» låner vi fra Sverige. Det går egentlig ikke an å snakke om «en sådd» på norsk. Vi vet det. Men det blåser vi i: «en sådd» er et ord vi trenger. Vi låner både ord og inspirasjon fra Sara Bäckmo og andre svenske hagebloggere – men utvikler vår egen praksis, på norsk:-)
Vinterdyrking kaller vi det når vi plukker egendyrket i kjøkkenhagen eller drivhustunnelen på vinteren, eller overvintrer småplanter for at de skal ha et forsprang når lyset gjør det mulig å vokse igjen på senvinteren. Egentlig betyr vinterdyrking «å dyrke for vinteren» like mye som å dyrke på vinteren. For alt vi «dyrker» på vinteren – altså det vi spiser eller overvintrer når det er mørkt og kaldt – har vi sådd og drevet frem på sensommeren og høsten. Mens det ennå var lyst nok. I mørke vinteren vokser ikke plantene, men mange klarer seg i kulda om vi bare dyrker dem frem nå. Så kan vi høste bladgrønt fra egen hage i mørketida. Småplanter som ikke er helt spiseklare når mørket setter inn, planlegger vi å la stå beskyttet under fiberduk og plastlokk i drivhustunnelen gjennom vinteren. I håp om at de vil overvintre, begynne å vokse igjen i februar, og bli spiseklare tidlig, tidlig neste år.
Vi går mot vår første vinter med drivhustunnel i bokashihagen; det blir en testvinter. Vi gleder oss!
Vintersådd kaller vi det når vi sår på kald, gjerne bunnfrossen jord vinterstid. Da velger vi frø som tåler å ligge i frossen jord, og så spirer de ekstra tidlig og gir sterke og sunne planter til våren. Det er moro å så på vinteren, og så sparer det oss for arbeid til våren når det er så mye annet å gjøre.
En helt egen form for vinterdyrking er varmbenken! I februar hvert år bygger vi varmbenk med hestemøkk og halm. Den blir en effektiv varmekilde, og på toppen av denne dyrker vi salater og dill og reddiker og masse annet fra midten av februar – gjerne med tosifret antall minusgrader utenfor benken. Senere på våren blir hestemøkka og halmen verdifulle ressurser til jorden i hagen.
Vinterdyrking 1: Vi sår sensommer og høst
Allerede i juli/august begynner vi å så frø til en del av grønnsakene vi skal spise på senhøsten. Vintersalat og brønnkarse for eksempel, trenger litt tid; så vi starter tidlig med første batch for høsten. Og sår flere siden.
Det er ofte ikke plass noe sted i kjøkkenhagen på sensommeren, så da starter vi moroa i pluggbrett, så har vi smålplanter å sette ut når det blir ledige plasser etter innhøsting senere. På bildet har vi sådd Bataviasalat, Little Gem, Intred, spinat og vintersalat/ feldsalat i pluggbrett.
Vinterdyrking 2: Bokashikompost i jorden
Når vekstplasser i kjøkkenhagen eller drivhustunnelen blir ledige for utplanting eller direktesådd for høsten og vinteren, får jorden først påfyll. Det er viktig! Det er næringskrevende for jorden å skulle levere en runde til med grønnsaker på tampen. Og grønnsaker som skal vokse under kjølige forhold og stadig mindre lys, trenger næringsrik jord. Dessuten går det mye i salater og bladgrønt for høsten og vinteren hos oss, og dette er planter som gjerne vil ha mye næring, uansett tid på året.
Vi har bokashi-kompost og bruker alltid det: Fermentert matavfall som er stappfullt av levende mikroorganismer tilfører rikelig med næring og energi (karbonforbindelser) til jorden, og stimulerer mikrolivet slik at det utvikles en levende jord full av marker og gode hjelpere på vekstplassen.
Slik gjør vi:
- Vi starter med å løfte ut jord fra bedet eller pallekarmen. Noe av jorden legger vi til side for å fylle tilbake på toppen igjen til slutt. Noe samler vi i gamle jordsekker så har vi egenprodusert jord til vinterens jordfabrikker eller vårens prosjekter eller vi lager såjord av jorden vi får til overs.
- Så fyller vi i det vi har tilgjengelig av organisk materiale: stengler og andre planterester etter innhøsting i kjøkkenhagen, ugress, gressklipp, løv, tang eller halm. Vi dynger på og tramper det sammen. Alt funker, og blir til jord med bra struktur som holder godt på næring og vann – mens vi vinterdyrker i jordlaget på toppen.
- Og så bokashi: enten fermentert matavfall rett fra bøtta, eller bokashi fra jordfabrikken som bare er delvis omdannet, eller fiks ferdig bokashijord. Bokashi i alle stadier funker og gir solid tilskudd av næring og energi til jorden. Uomdannet bokashi blandes godt med jord og dekkes til med 10–15 cm jord på toppen. Nå kan du så!
Vinterdyrking 3: Direktesår og setter småplanter
Så snart det er plass et sted, mater vi jorden og sår – ute og inne. Noe skal få stå og vokse der frøene faller i jorden til langt utpå høsten. Dette er brønnkrase, som tåler kulda godt (det er den som har rim på bladene i slutten av november på bildet øverst). Brønnkarsen er dessuten kronglete å plante om, så den får stå. Ruccola og reddiker, som vokser raskt, kan også fint rekke å bli spiseklare ute før frosten og mørket kommer. Andre planter sår vi ute hvor det er plass nå, og så flytter vi dem over i kaldbenker og drivhustunnel på senhøsten.
Vintersalat/ feldsalat tåler også utrolig mye kulde og kan godt direktesås ute. Vi fyller ledige pallekarmer med denne hardhausen både ute og i drivhus. I tillegg har vi noen i pluggbrett. Her lapper vi på «hull» i bredsådde rader med vintersalat ute: Fuglene har nok forsynt seg av frøene, da er det godt å ha litt å lappe på med fra pluggbrett. Vi vil ikke ha glisne forhold der det vokser salat for vinteren!
Og så i drivhuset direktesår vi når anledningen byr seg. Oppå en fin blanding av avklipte sukkererter, bokashi og løv fra i fjor har vi tømt tilbake et lag med jord og sår: bataviasalat, beter (for å spise bladene), bladamarant og spinat i tette rader.
Vi sår tett på høsten. Plantene blir ofte ikke så store, så det blir plass til mange. Det er ikke i størrelsen smaken sitter!
Vi har plantet ut spinatplanter fra pluggbrett i et ledig hjørne i drivhustunnelen. Det blir tidligere mørkt på kveldene nå. Høst. Og det er fravær av lys som er den største utfordringen for plantene vinterstid. De klarer ikke vokse mer i vintermørket. Men mange, som spinat, kan stå jorden i flere minusgrader, bare beskyttet av fiberduk og plastlokk. Vi dyrker frem planter nå på høsten for å prøve.
Velge så- og vekstplasser
Vi har alle ulike lysforhold i hagene våre, og lyset varierer fra sted til sted i hagen. Ikke minst varierer lysforholdene på de ulike vekstplassene i hagen gjennom året. For den som skal dyrke på vinteren, er det bra å ha tenkt på hvor solstrålene treffer hagen i februar/mars!
Vi kjenner ikke helt lysforholdene i drivhustunnelen vår på senvinteren ennå. Når kommer lyset tilbake akkurat der? Det er mye trær på skogstomten ved fjorden, noen står bare et lite stykke fra drivhuset. Samtidig ligger drivhustunnelen der hvor vi satte opp vår første varmbenk i februar 2016. Den ble en kanonsuksess! Helt håpløst kan det ikke være. Den store bjørka og de andre løvtrærne vil gi mindre skygge i februar (uten blader) enn de gjør nå i september. Samtidig har vi ledig plass i sørveggen nå, så vi kan så der. Men pallekarmene her vil vi ikke fylle opp for vinteren, for de står på den beste plassen for vintersådd: Her varmer sola tidlig, og spinat og salat som vi sår på frossen jord i januar, spirer allerede i mars!
Da velger vi å dyrke frem spinat og salat på den ledige plassen i sørveggen nå, og så flytter vi plantene inn i drivhuset på senhøsten når de siste tomatene og squashplantene har sagt takk for seg der. Slik får vi småplanter som kan overvintre i drivhuset i vintermørket, og vokse videre når bladløse løvtrær slipper vintersola igjennom i februar/ mars. Og i sørveggen blir plassen ledig for vintersådd i januar, slik at mer salat og spinat kan spire frem her i mars, mens småplantene vi flyttet forhåpentligvis har klart vinteren, og har et solid forsprang i drivhuset.
Rekk opp hånda den som gleder seg til vinteren!
/ah, bokashinorge.no