Vi har absolutt INGEN varme i drivhustunnelen vår, ikke noe annet sted i kjøkkenhagen heller. Vinteren her vi bor har ofte vekslende temperaturer, og det blir alltid perioder med tosifret antall minusgrader. Og vi kan ha mengder av snø i blant.

Dette er noe av det vi gjør i kjøkkenhagen og den bunnfrosne drivhustunnelen i perioden november/desember til mars/april: Vi høster grønnkål, ulike salater og spinat, jordskokk og pastinakk. Vi sår ute: tomater (ja, de kan faktisk vintersåes!), salater, spinat, sommergulrot, persille, pastinakk, ruccola, kål, sommerblomster, rabarbra, dill, sukkererter og beter (for å spise bladene). Og vi forbereder nye vekstplasser. Fyller krukker og dyrkekar med bokashi-kompost og jord, og sår frø på toppen. Vi lager også gjødsel for våren – med bokashi.

Her har vi vintersådd rabrabra i mange minusgrader og massevis av snø. Vi legger alltid snø på toppen der vi vintersår hvis vi kan, da vanner frøene seg selv til våren. Vårsola smelter snøen og vanner frøene, og deretter spirer de når de selv mener tiden er inne.

Fordeler

Vi dyrker i de kalde årstidene, simpelthen fordi vi vet (og har erfart!) at det har noen klare fordeler å dyrke når det er kaldt.

1. Mindre stress med vanning. Når det er kjølig i luften, fordamper ikke fuktigheten i jorden så fort. Det er MYE mindre behov for å vanne tidlig på våren og sent på høsten. Dessuten er luftfuktigheten høy om kveldene og nettene, og gir fine vekstforhold nesten uten oppfølging eller vanning.
2. Mange grønnsaker trives godt i kjølige temperaturer og er enklere å få til tidlig og sent på året. Da går de ikke så lett i stokk på grunn av varmen eller lyset. Spinat spirer i bare fire grader, har vi lest. Også salater foretrekker kjølige temperaturer for å spire godt. Både spinat og pak choi er dessuten håpløse å dyrke på sommeren i Norge; de går rett i stokk i de lyse og varme sommerdagene. Tidlig på våren og frem til midten av oktober gror de imidlertid så det knaker hos oss, begge kan med fordel sås på kald og frossen jord på vinteren, og spinat er blant de enkleste småplantene å overvintre.
3. Noe smaker best når det har vært kaldt. Det gjelder typisk rosenkål og grønnkål. Også purre tåler mye og smaker herlig på vinteren. Årsaken til at særlig kål smaker ekstra godt etter noen frostnetter, er at sukkerinnholdet i planten øker. Det blir den ikke mindre sunn av, bare bedre.
4. Ingen insekter eller larver! Hvilken glede det er å dyrke salater, spinater, ruccola, brønnkarse og pak choi helt uten skadeinsekter. Det er så lett! Både ruccola, pak choi og brønnkarse er egentlig kålplanter, og følgelig fryktelig utsatt for kålmøll, kålsommerfugllarver og andre skadeinsekter på sommeren. Vi pleier dessuten å nyte en runde bladgrønnsaker både før og etter brunsnegle-sesongen.
5. Bedre tid. I april/mai skal plutselig alt skje på en gang i hagen, og sommeren igjennom skal det vannes, beskyttes, lukes og sås på ny. Det er mye mer gøy å så og anlegge vekstplasser i hagen når vi har bedre tid – fra november til mars. Og når april/mai kommer så er vi allerede ferdige med å grunngjødsle og så mange steder i hagen.
6. Ingenting må herdes. Det er rett og slett uhyre enkelt med alle planter som er vintersådd ute i -15º. Ingen herding eller tilvenning er nødvendig for planter som er sådd i februarkulda. I stedet for å flytte småplanter ut og inn i dagesvis for å tilvenne dem sollyset på vårparten, legger vi bare fiberduk over de vintersådde plantene i april/mai, for å jevne ut temperaturene litt og spare småplantene for den skarpeste vårsola. Det blir sterke og friske planter av vintersådde frø, er vår erfaring. Vi har til og med testet med tomater, med godt resultat. (Men har latt oss fortelle at suksessraten kan variere mye, så vi sår noen tomater inne også i februar/mars. For sikkerhets skyld.)
7. Belønning nr 1: Tidlig spiring. Det kanskje viktigste argumentet for å vinterså bladgrønt er at vintersådde frø spirer flere uker tidligere enn de ville gjort om du sådde dem på våren. Fortsatt spirer salater og spinater tidligere i sør enn i nord, naturligvis, men alle frø som får ligge i kald jord og trekke til seg litt fuktighet og gjøre seg spireklare, vil spire mye tidligere enn om du legger dem i jorden først i mars, april eller mai. Også nord i landet.
8. Belønning nr 2: Nypoteter i november. Når vi setter tidligpoteter i juli/august, og klarer å holde rådyr og snegler unna plantene, kan vi høste nypoteter så sent som i november. Vi beskytter med fiberduk mot de første frostnettene og venter så lenge vi tør. Det er lite eller ingeting som slår smaken av egendyrkede nypoteter i mørketida!

0

Grå dyrkesekk til grønnsaker, 47 liter

kr 272,00

Kjøp

0

Rød dyrkesekk til grønnsaker, 12 liter

kr 221,00

Kjøp

0

Bokashistrø, 4 kg

kr 658,00

Kjøp

0

Fri frakt

Bokashi kompost, Loop startpakke, cappuccino

kr 2 595,00

Kjøp

Dette gjør vi om vinteren

Fra midten av oktober til slutten av februar er det ingenting som vokser i hagen hos oss. Det er frost i bakken, dessuten er det ikke lys nok. I denne perioden vanner og gjødsler vi ingenting. Vi kan som regel ikke grave ned bokashi eller noe annet i jorden ute heller.

Hva betyr vinterdyrking da?

Når vi sier at vi dyrker på vinteren, betyr det bare kort fortalt at vi:

1. Overvintrer småplanter beskyttet av fiberduk og plastlokk/drivhustunnel. Disse plantene er de første til å skyte fart igjen på våren og gro nye blad som vi kan høste allerede i mars/april.
2. Sår frø på kald og frossen jord. Disse vekstplassene har vi forberedt med grunngjødsling på høsten og beskyttet mot snø med lokk eller tepper, slik at vi kommer til bar (og bunnfrossen) jord under snøen når vi vil så på vinteren.
3. Bygger nye vekstplasser i hagen med bokashikompost; fyller krukker og kar med fermentert bokashi blandet med løv og jord (og vintersår i et lag jord på toppen).
4. Dyrker i varmbenk ute (fra midten av februar).
5. Dyrker litt inne.
6. Høster grønnkål og kanskje vintersalat/feldsalat som vi har sådd og dyrket frem på sensommeren, og som står beskyttet mot snø og kulde av fiberduk og plastlokk/drivhustunnel. Frem til jul høster vi også andre salater, brønnkarse og spinat, avhengig av hvor kald forvinteren er.

Vintersalat sådd i pluggbrett i august, plantes ut i drivhustunnelen i oktober, for overvintring.

Utfordringer

1. Skiftende temperaturer. Det er lett å tenke at kulden er den største utfordringen for den som vil dyrke på vinteren, men slik er det faktiak ikke. For vintersådde frø er det en fordel med stabilt kalde vintre. Antakelig spiller det liten eller ingen rolle hvor kaldt det blir. Frøene du sår på frossen jord fryser uansett; og du må velge frø som tåler det (det er det mange som gjør). Frøene skal ikke spire mens det er kaldt, de skal bare ligge klare i jorden og spire tidlig, tidlig til våren. Når temperaturen tillater det. Det verste for oss som vintersår er ustabile vintre med lange perioder med mildvær – før det plutselig blir grisekaldt igjen. Spinatfrø spirer ved fire grader, og selv om frøene tåler å fryse, så gjør ikke spirene det. Lures frøene til å spire er det kjørt. Vi har ofte jojo-vintre her vi bor. Det kan være en thriller, men det finnes råd – og vår opplevelse er at det alltid har vært vellykket å vinterså.
2. Kan det bli for kaldt? For overvintring av planter, er det mulig at det finnes en grense for hvor kaldt det kan bli før mye bukker under. Men vi hadde flere-og-tjue minusgrader en vinter, og ingen varme i drivhustunnelen hvor vi overvintret salater, spinater og mangold. Det gikk kjempebra! Det vi vet er at skiftende temperaturer gir utfordringer også for planter som overvintrer.
3. For tett og fuktig under beskyttelsen. Skiftende temperaturer kan medføre problemer også for overvintring av planter fordi det skaper mye kondens. Da kan det bli for fuktig under fiberduk og plastlokk, og plantene kan bli rammet av gråskimmel og/eller råtne.
4. Vånd og andre gnagere. Vånd er kjent for å herje i drivhus om vinteren; de er også blant de skadedyrene som er kjent for å like bokashi, dessverre. De kan gjøre store ødeleggelser der du har vintersådd eller har planter stående til overvintring. Vi har vånd hos oss, og hadde store utfordringer med vånd i drivhustunnelen i fjor vinter. Mus som spiser spirer, er også et veldig vanlig problem. Vi har dem hos oss.

Mulige løsninger

Alle utfordringene over kan ikke uten videre «løses». Men det finnes råd:

1. Ikke vinterså for tidlig. Vent til vinterkulden har satt skikkelig inn. Utenfor Oslo, hvor vi bor, er det for tidlig å vinterså i november. Romjulen er det tidligste vi våger oss på. Det kan absolutt komme milde perioder med påfølgende frost i januar og februar også, men da pleier det likevel å gå bra.
2. Velg riktige planter for overvintring og vintersådd. Det er absolutt ikke alle frø som tåler å ligge i kald og frossen og (etter hvert) fuktig jord og vente på våren. Mange vil bare råtne. Dette er noen vi vet funker: Salater, spinater (vi har ikke prøvd noen salat- eller spinatfrø som ikke funker), sommergulrot, pastinakk, pak choi, kål, sukkererter, rabarbra, persille og dill. Beter (når du dyrker dem for å spise bladene i salater), ruccola og mange sommerblomster (feks. ringblomst). Prøv med noen få frø én vinter, og går det bra kan du så flere neste gang!
3. Så masse. Det er lurt å ha litt å gå på. Det er klart det er litt risky å vinterså. Det er er vel en del av spenningen ved å gjøre det – og gleden ved å få det til. Så flere frø enn du trenger, og vinterså gjerne de samme frøene på et par ulike vekstplasser om du kan. Da har du noe å gå på dersom det spirer for tidlig ett sted, eller smågnagere ødelegger et annet.
4. Beskytt vekstplassene om du kan! Dyrk der du kan beskytte. Like viktig som å velge riktige frø å vinterså, er det å velge egnede vekstplasser. Vi vintersår gjerne i pallekarmer eller andre plantekasser eller dyrkerammer som vi kan sette lokk på. Gjerne på lune plasser i hagen hvor vårsola får tidlig tak. Slik får vi ekstra tidlig bladgrønt til våren, og det er en viktig motivasjon for oss til å vinterså. Overvintring foregår i drivhustunnelen hos oss, under dobbel fiberduk og et lag plast eller to – inni tunnelen.
5. Bruk litt tid på skadedyrbeskyttelse. For å forsøke å holde vånden borte, har vi stiftet hønsenetting i bunnen av pallekarmene i drivhusunnelen. I tillegg må plantene beskyttes ovenfra. Når våren kommer og vintersådde frø spirer, kan du beskytte spirene mot mus ved å sette pluggbrettene eller plastboksene med spirer i plastkasser med lokk og luftehull om natten, eller henge dem opp slik at musene ikke får tak i dem.
6. Luft godt på solfylte vinterdager med OK temperatur. Både i drivhustunnelen og under lokkene hvor du overvintrer planter. De reduseres sjansen for at plantene skal råtne eller bli rammet av gråskimmel. Ser du antydning til gråskimmel (gråhvitt dun på svekkede/råtnende planter) må du fjerne de rammede plantedelene/plantene umiddelbart – og lufte godt ut.

Hengende haver. Pluggbrett med spirer svevende under taket i drivhustunnelen hindrer musene fra å spise eller krafse i stykker spirene om natten. Plassbesparende i tunnelen er det også.

Om du ikke har drivhus, og vil vinterså mer enn du har plass til direkte i pallekarmer eller på andre beskyttede vekstplasser ute, kan du så i jordbærkurver og sette dem i plastkasser med lokk og luftehull. Vi brukte enkle plastkasser fra IKEA og Nille og boret hull i sidene og i lokket. Nå har vi drivhustunnel, men bruker fortsatt kassene for å beskytte spirer mot mus på våren.

Forberede for vinterdyrking

Når du vil overvintre småplanter, eller så frø på frossen jord på vinteren, er det noen ting du bør tenke på og gjøre på høsten, før tele og snø tar overhånd. I verken kronologisk eller prioritert rekkefølge:

1. Sortere/bestille frø å vinterså. Du kan bestille frø på nett både fra inn- og utland hele året nå. Sørg for å ha noen poser spinatfrø, frø av favorittsalater, dill, sommergulrot eller andre egnede frø klare til du vil ut og så i desember eller på nyåret.
2. Samle rester fra frøposer. Vi pleier også å samle frø som snart går ut på dato (eller har gått ut) av ulike salater, spinater – og beter og kålsorter til microgrønt. Disse frørestene blander vi og putter alle i én pose som vi merker med «Salatbar til å vinterså». Og så går vi ut og sår på en iskald vinterdag med sol. Vi drysser frøene tett utover, ettersom spiringsgraden kan variere veldig på gamle frø. Dette blir ofte vårens tidligste salatbar i kjøkkenhagen.
3. Forberede jorda for overvintring eller vintersådd. På høsten prioriterer vi å jordforbedre og grunngjødsle der hvor vi vet at vi skal overvintre planter (i drivhustunnelen) eller vinterså (i sørvendte pallekarmer eller plantekasser med lokk på lune plasser). På disse vekstplassene graver vi ned bokashi, hageavfall, tang, løv, husdyrgjødsel og annet vi kan komme over av organisk materiale i jorden. Resten kan vente til våren.
4. Topp med såjord. Der vi vil vinterså, topper med et lag fin jord som er egnet å så i når den er frossen. Og så legger vi lokk eller ullduk over, mot snøen – men på en slik måte at vi lett kan fjerne både dekket og snøen når vi skal så der.
5. Så for overvintring, klippe ned og flytte inn. Planter som du vil overvintre for at de skal skyte nye blad ekstra tidlig til våren, må såes mens de fremdeles har lys å vokse i. Vi sår alltid flere pluggbrett sent i juli og august – fulle av vintersalat og spinat, favorittsalaten "Little Gem" og plukksalat til barna. Disse plantene blir godt etablert og passe store å overvintre i drivhuset fra oktober av.
6. Fortvil ikke om det blir litt sent! Selv om det er blitt september/oktober og du ikke har rukket å så mer, så kan du helt fint overvintre etablerte salatplanter og mangold (for eksempel) som du har spist av gjennom sommeren også. Bare klipp dem ned (5–10 cm høye) og flytt dem inn under fiberduk og plast/glasstak i oktober. Det går veldig ofte bra – og er alltid forsøket verdt!
7. Sank løv. Høstløv raker vi sammen i store sekker. Noe graver vi rett i jorden, der hvor vi trenger å fylle på med organisk materiale og skape bedre jordstruktur, før vi skal overvintre planter eller vinterså. Resten lar vi stå ute i kulden. Vi bruker løv til å drøye jordforbruket i jordfabrikkene gjennom vinteren; løv som har ligget på bakken, inneholder massevis av fine jordbakterier, og gjør en god jobb sammen med jord i jordfabrikken. Løv fryser liksom ikke skikkelig til heller, så det går fint å løsne og få ut løv av en sekk som står ute. 
   
8. Bunkre jord. Jord bunkrer vi under høstonna i kjøkkenhagen; når vi graver ned tang og bokashi i kasser og pallekarmer, blir det jord til overs. Det bunkrer vi i porsjonsposer som vi kan ta inn én og én av, og tine til vinterens jordfabrikker. Slik slipper vi å lagre mange og store sekker med jord inne hele vinteren. 
   
9. Lag såjord. Noe av den oppsamlede hagejorden solder vi til såjord. Vi trenger litt fin (ikke frossen) såjord både når vi skal vinterså ute og til de tidligste frøene vi sår inne på nyåret: chili, paprika og tomater.
10. Planlegg hvor varmbenken skal stå. Skal du lage varmbenk av pallekarmer til vinteren, er det ikke all verden av forarbeid du trenger å gjøre. Men tenk gjennom hvor den bør stå, og pass på at plassen er ryddet og tilgjengelig når du skal i gang i februar.

Så gå ut – og dyrk vinteren!

Lykke til :)

/ah, bokashinorge.no