Det er ikke søppel før du kaster det

Det er ingenting som er søppel før vi kaster det..! Jeg pleier faktisk å samle litt på "søppel". Ikke i urovekkende mengder, men akkurat det jeg pleier å behøve til våren. Det er nemlig mye av emballasjen til det vi spiser og drikker som kan få leve litt lenger i kjøkkenhagen.

Plantene er ikke så kresne. De bryr seg fint lite om de spirer og vokser opp i en plastpotte fra hagesenteret eller i et tomt rømmebeger. Det er veldig bra, for da kan vi både redusere mengden ting vi handler inn og kaster – og hvor mye penger vi trenger å bruke for å dyrke frem det vi ønsker.

Det handler ikke om å fylle huset med kaos og å tviholde på alt "i tilfelle jeg får bruk for det en gang", men heller om å spare på noen helt konkrete ting som jeg vet jeg kommer til å trenge, og som jeg dessuten får plass til å organisere pent og pyntelig i et par esker. Jeg samler heller ikke opp ting hele året gjennom. Jeg trenger ikke 860 doruller! Men 30-50 er kanskje fint.

Når det nærmer seg såtid begynner jeg å ta vare på litt ting hist og her. Kanskje baker vi litt og tømmer et par store melkekartonger. Og vi unner oss kanskje litt ekstra god appelsinjuice i de brede flaskene som passer ekstra godt til mitt bruk. Å starte desember/januar pleier å passe veldig bra, for da rekker jeg å samle opp akkurat nok med ting. Ikke for mye og ikke for lite. 

ikke_søppel3.jpg

Jeg tar vare på følgende:

Store melkekartonger: Disse er supre til gulrot, men også til andre planter som ikke liker å pottes om og få røttene forstyrret. I sommer prøvde jeg å så agurk (som er kjent for å sture noe fryktelig ved ompotting) i dorull, for så å flytte hele dorullen over i en melkekartong, for så å flytte den igjen oppi en større potte før jeg klipte kartongen opp i sidene og gravde den ned – akkurat som jeg ville gjort med gulrot. Agurkplantene var særdeles fornøyde med denne behandlingen og det var ikke et eneste blad som hang slapt og trist nedover! Skal du plante eller så i melkekartonger så husk alltid å lage hull i bunn for drenering. Det pleier å holde å klippe av hjørnene nederst.

Smørbokser: Disse er perfekte til bredsåing av små frø! Jeg sår for eksempel purre, stemor, løvemunn, valmuer og revebjeller i disse... Alt som er smått og puslete. Det fungerer utmerket, og jeg liker veldig godt størrelsen på boksene. Boksene er også akkurat passe myke i plasten til at det er enkelt å få jordklumpen ut når det er på tide å prikle om. Husk som alltid å lage hull til drenering.

ikke_søppel4.jpg

Doruller: Det beste med dorullene er at de i de fleste tilfeller bare kan graves rett ned som de er. Akkurat på samme måte som torvpotter, bare at å gjenbruke en dorull ikke ødelegger myra! Noen sliter med at doruller mugner lett hos dem. Selv har jeg aldri opplevd det, men det kan være greit å være forberedt på hvis du ikke har testet det før. Er det forholdsvis tørt inneklima hos deg bør det gå helt fint.

Siden dorullene er såpass små synes jeg det er best å bruke dem til hurtigvoksende frø som raskt skal videre (da reduserer du også sjansen for mugg betraktelig): Agurk, bønner, gresskar og erter for eksempel. Agurken får også ekstra beskyttelse når du sår den i doruller. For det første får røttene være i fred, og for det andre beskytter kanten på dorullen mot at vann havner inn mot stilken. Agurk er nemlig en av de vekstene som er mest utsatt for å utvikle rothalsråte. Dorullene er også veldig fine til å vinterså sommerblomster enkeltvis. Jeg bruker dem hovedsakelig til større frø som solsikke og ringblomst.

Rømmebegerlokk: Disse bruker jeg som underskål til små potter jeg har i vinduskarmen. De er nemlig akkurat passe store! Du kan også ta vare på hele rømmebegeret, lage et par hull i bunnen, og vips har du en potte med underskål. Jorda i de små sorte plastpottene vi vanligvis finner på hagesentrene kan fort bli veldig varm når de står i solsteiken, og da kan lysere plast være et bedre alternativ. Se an lysforhold og temperatur, og prioriter lyse potter på de varmeste plassene.

ikke_søppel2.jpg

Godteribokser: De store gjennomsiktige plastboksene med lokk er idelle minidrivhus! Jeg pleier å vinterså i dem. Jeg fyller opp boksen med doruller stappet med jord, dytter nedi ett solsikkefrø per dorull, strør over litt snø og legger lokket løst på. Så kan det stå ute i drivhuset i vinter – også spirer frøene når de er klare. Druebegere o.l. kan også brukes som minidrivhus, kanskje særlig innendørs som erstatning for plastfolie, men jeg synes det ofte blir litt for smått og foretrekker godteriboksene. Men gjenbruk det du har! Vi sår så mye forskjellig, så kanskje druebegere passer bedre for din del.

Brede plastflasker: Fjern korken og skjær av bunnen så kan de brukes som minidrivhus og skadedyrbeskyttelse ved utplanting. De beskytter godt mot både kald vind og rådyr, så disse pleier jeg særlig å bruke på kålvekster som skal ut tidlig på våren. Dytt dem nedi jorda rundt plantene, så er det bare å løfte dem forsiktig opp igjen når plantene har blitt større og sterkere. Disse gjenbruker jeg også år etter år. Du kan bruke helt vanlige plastflasker også hvis du drikker brus/farris. Men de har mindre korker og dermed mindre hull i toppen, så da kan det være lurt å skjære av litt ekstra øverst så det kommer nok luft til.

Det er helt sikkert masse annet du kan gjenbruke til plantene dine også. Noen sår i yoghurtbegere og fløtekartonger for eksempel. Og du kan spare på ispinner, eller klippe opp emballasje av tynn plast i strimler og bruke det som merkepinner. Vær kreativ og bruk det du har tilgjengelig!

// AS

Relaterte artikler

Så frø på høsten og vinteren

Så frø i kald jord på senhøsten og vinteren! Og nyt tidlige(re) avlinger til våren.

Forbered for å vinterså

Den som vil vinterså frø på kald og frossen jord i vinter (og nyte egendyrket tidlig, tidlig fra sterke planter som spirer av seg selv til vå...

Vanning av vintersådde frø

Frø av sommergulrøtter tåler frossen jord og kulde godt. Ofte bedre enn våre stivfrosne fingre som skal så dem. I år prø...