1. BLADGRØNT som SPINAT er fint å så direkte på vokseplassen. Ingen forkultivering og ompotting nødvendig! Det samme gjelder for eksempel SALAT (forutsatt at du greier å holde sneglene unna) og RUCCOLA. Du kan begynne å høste små blader hvis du sår mange frø ganske tett, så veien fra frø til mat er kort. Så litt ny salat med jevne mellomrom, så har du gjennom hele sesongen. Start gjerne med PLUKKSALAT, da det er spesielt enkelt å få til.
2. BØNNER og ERTER av ulike slag kan forkultiveres inne i mai, for så å flytte rett ut uten noe mer ompotting. Velger du en lav sort, slipper du styr med oppbinding og klatrestativ. Men ærlig talt så er de ofte fornøyde bare de får en to-tre pinner å klatre på (du må bare huske å gi dem det før de kryper bortover og blir helt vindskeive). En del bønnesorter vil helst ha det lunt og varmt, så prøv gjerne BONDEBØNNER hvis du har en mer utsatt dyrkingsplass. De tåler mye mer kulde og kan plantes ut tidligere.
3. REDDIK vokser kjempefort. De har en tendens til å gå i stokk (altså begynne å blomstre) når det blir ordentlig varmt, men du kan heldigvis også spise frøbelgene, så det er på ingen måte noen krise! For å være helt ærlig synes jeg faktisk belgene smaker enda bedre enn selve reddiken – litt mildere og saftigere – som en slags ekstra knasende krysning mellom reddik og sukkerert.
4. SQUASH og GRESSKAR vokser veldig raskt, gir masse mat og kan gjerne bare plasseres rett i komposthaugen eller jordfabrikken. De trenger mye næring, men er man litt lur med hvor man planter dem så slipper man å bruke mye tid på gjødsling likevel. Plasser dem et sted de har plass til å velte utover, så slipper du å binde dem opp eller lage klatrestativ til dem. Lag en haug eller fyll en pallekarm med hageavfall, bokashi, gressklipp og litt jord på toppen, så får de det som plommen i egget.
5. POTET gir utrolig mye mat, og greier seg ganske fint på egenhånd – du må bare hyppe en gang i blant (altså dekke til etterhvert som de vokser frem slik at potetene ikke utsettes for sollys). Poteten trenger ikke mye næring, men vil ha sol og lett og jevn vanning. Du kan også fint dyrke poteter i bøtter eller en sekk! Husk å alltid bruke sertifiserte settepoteter! Dette er svært viktig, da potensielle skadegjørere og sykdommer som kan finnes i potet ødelegger for videre dyrking i flere tiår fremover. Regelverket er derfor svært strengt.
6. GULROT kan såes direkte på vokseplassen, eller forkultiveres i melkekartonger hvis du sliter med snegler. Klipp bare av bunnen på kartongene og opp langs den ene siden, før du planter ut hele greia i jorda. Da forstyrrer du ikke røttene. Melkekartongen kan du fjerne senere når gulrøttene kan høstes. Det gjør ikke noe om du sår de bittesmå frøene for tett, for du kan bare tynne ut underveis med å høste nydelige babygulrøtter! For å få rette gulrøtter uten diverse ekstra armer og bein, bør jorda være porøs og lett – og uten steiner. Bland inn litt sand i jorda, så får gulrøttene det kjempefint.
Velg noe du liker!
Det viktigste av alt er at du forsøker å dyrke noe du også virkelig liker å spise. Hvis du elsker gulrot, så setter du så umåtelig pris på den rare, krøllete minigulroten uansett. Og har du dilla på reddik så er det bare fint om du sådde altfor mange og endte opp med en hel favn fordi du la inn en del feilmargin (også gikk det skikkelig bra likevel). Det er ingen vits i en nydelig krukke full av frisk og fin spinat hvis du egentlig ikke er så glad i spinat! Du blir også hakket mindre motivert til å ta vare på de plantene du bare synes er sånn middels gode.
Det trenger heller ikke å bli kjedelig bare fordi man velger noe enkelt og ikke prøver så mange ulike ting i begynnelsen. Gulrøtter trenger ikke være oransje for eksempel – hva med å kjøpe inn frø til gule, røde og lilla gulrøtter også? Reddiker kan være rosa og hvite, bare rosa, bare hvite, rosa både utenpå og inni, små og runde, store og laaaaange… Og plukksalaten kan være alt fra lys limegrønn til flekkete rustrød. Har du noen favorittgrønnsaker som du spiser mye av, kan det være fint å prøve seg på ulike sorter. Da kan du sammenlikne både smak og hvor enkelt det er å dyrke dem frem. Det er viktig lærdom å ta med seg til neste år.
Så velg litt med hjernen og mye med smaksløkene – og prøv å huske på at å gjøre feil er en kjempeviktig del av det å lære seg noe nytt – så blir det nok meget bra! Noe blir det alltid, og selv den mest krøllete og rare hjemmedyrkede grønnsaken smaker heldigvis helt himmelsk.
//AS