Eureka! For en oppfinnelse jeg selv synes jeg har gjort her. Å bruke Loop som gull-bøtte er bare så lurt!
Jeg elsker å ta vare på alt vi produserer selv som kan bli til jord og gjødsel – inkludert næringsstoffene som den største «bokashi-bøtta» i husholdningen produserer, nemlig meg selv. Kroppen vår fungerer jo faktisk litt på samme måte: Vi fyller på med mat, får bakteriene i kroppen til å bearbeide maten i et lufttette miljø (med god hjelp fra litt magesyre), og vi kan daglig «tappe av» en utrolig næringsrik væske – urin.
Urin inneholder de viktigste næringsstoffene, perfekt sammensatt for plantevekst. Naturen er smart. Den har ordnet det slik: Vi spiser planter og gir næringen tilbake, så kan nye planter vokse frem og holde dette fantastiske kretsløpet i gang.
Gudegaven biokull
Biokull er supert for jorda i hagen. Det sies at et kullstykke på størrelse med en plomme har like stor overflate som en fotballbane, fordi kullet er så porøst. Og i disse porene elsker mikrobene å bo. Biokull kan suge opp væske flere ganger sin egen vekt – og holder på den. Som en svamp. Biokull bør derimot «lades» med noe næringsrikt før det tilsettes jorden, ellers vil kullet stjele næring og vann fra omgivelsene sine til det blir mettet. Det er ikke nødvendigvis noen krise, men vi får bedre effekt av kullet om vi tilfører næringen på forhånd! Vi bruker allerede biokull i bokashibøtta, men biokull og urin er også en perfekt match! Akkurat som vi kan lade biokull med bokashivæske, kan vi også lade biokull med urin. Eller flytende husdyrgjødsel, neslevann eller Microferm.
Nå i sommer hadde vi nok med å ha de klassiske bøttene i sving. Da ble mine Loop stående alene og ubrukt. Og det var da jeg fikk ideen! Hva om jeg fyller Loop med biokull og setter den på badet? Som sagt som gjort.
Slik gjør jeg når jeg lager svart gull
Nå har jeg en Loop stående på badet som kan tisse oppi. Den er jammen ikke så verst å sitte på heller, stabil og god. Bøtta er fylt opp halvveis med biokull. Når jeg er ferdig, sprayer jeg to-tre dusjer med utblandet mikroferm (jeg kan også bruke bokashistrø) og presser lokket på. For den som har kjent lukten av gammelt urin en varm sommerdag, vet at det ikke akkurat lukter roser. Og det er dette som er så utrolig. Denne miksen lukter forsvinnende lite. Mindre enn når vi åpner en bokashi-bøtte. Selv etter en uke med påfyll, stående varmt på badegulvet, så må jeg sette nesa nedi for å kjenne lukten.
Både biokull og bokashimikrober har en fantastisk luktreduserende egenskap – men jeg er forundret over hvor mye det faktisk utgjør. Og jeg synes det går bra å la den stå på badet en uke og bare fylle på ved behov. Dette er veldig arbeidsbesparende sammenlignet med å måtte fly ut og bruke gullvannet umiddelbart, fordi urin lagrer veldig kort før det begynner å stinke.
Familien har heller ikke klaget – og det er de vanligvis rimelig raske på å gjøre!
Loopen er dessuten pen å se på. Den ser jo bare ut som en stilig søppelbøtte. Og siden den er lufttett, så lukter den altså ingenting mellom turene. Jeg fyller gjerne oppi et eventuelt overskudd av bokashivæske også. Så lar jeg bøtta stå et par dager slik at kullet rekker å absorbere alt det kan. Det er lurt å la det være litt plass igjen i bøtta, i tilfelle jeg ser at det blir mer væske enn kullet greier å absorbere. Da er det bare å etterfylle med litt biokull.
Slik bruker jeg det
Kullet kan jeg enten grave ned, eller strø oppå jorda – det synker raskt ned i overflaten av seg selv. Nå har jorda fått tilskudd av næring som kanskje vil vare i flere desennier, for ikke å si hundrevis av år som er nedbrytningstiden til kull. Biokullet vil være som en næringsbank som avgir næring når plantene trenger det, men tar opp igjen næring når plantene dør og avgir det. Biokull er en buffer som hindrer næringslekkasjer.
Du kan selvsagt også bruke en vanlig bøtte med tett lokk til dette, men fordelen med Loop synes jeg er at den har gode avrundede kanter som ikke skjærer opp i rumpa når jeg sette meg, samt at den er diskret, pen på badet.
Med urin, bokashimikrober og Loop får du produsert enda mer næringsrik gjødsel selv.
PS: Jeg synes faktisk dette er vel så renslig å håndtere (siden det også lukter så lite), sammenlignet med både bokashi, neslevann og hestemøkk. Men god hygiene følger med håndtering av alle typer gjødsel.
// MBH