1. Bruk løv i jordfabrikken
Mange som komposterer matavfallet sitt med bokashi, sliter med å skulle lagre sekker med jord frostfritt gjennom vinteren. De trenger jord til å blande med bokashi i jordfabrikken på vinteren også, men opplever det som mer krevende å ha tilgang på tint jord i kulda.
Bruk løv! Poenget med å blandet fermentert bokashi med jord er at det må jordbakterier til for å ferdigstille omdanningen. Det er altså jordbakteriene du er ute etter. Høstløv som har ligget på bakken, inneholder massevis av gode jordbakterier. Rak deg et par sekker med løv på høsten og ha dem stående ute i vinter. Løv fryser ikke til skikkelig, så du trenger ikke ta løvet inn for å tine det før du bruker det i vinterens jordfabrikker.
Noen bruker bare løv i jordfabrikken på vinteren. Vi pleier å blande inn litt jord også; vi bruker altså løvet til å drøye ut jordforbruket på vinteren. Hvis du har jordfabrikk i en åpen pallekarm på vinteren, er det nok best å blande løv og jord, eller i alle fall bruke jord til å dekke til på toppen hver gang du blander en ny bøtte bokashi i jordfabrikken. Men det er bare fordi jord dekker mye bedre enn løv.
Om du MÅ blande fermentert bokashi med jord i vinter? Nei. Du kan velge å bare oppbevare fermentert bokashi til våren, og ta hele blandejobben da. (Du kan gjerne oppbevare ferdig fermentert matavfall i bokashisekker for eksempel, eller andre lufttette steder.) Men blander du bøttene med løv og jord etterhvert som de blir klare gjennom vinteren, blir bokashien jord av seg selv til våren. Vi tester begge deler i vinter, men synes generelt det er nok annet å drive med på vårparten, og foretrekker nok å blande bokashi og løv/jord i jordfabrikkene på vinteren også.
HUSK: Du trenger ikke ha mye jord inne
Selv om du må ha litt frostfri jord til du skal blande fermentert bokashi i jordfabrikken i vinter, betyr ikke det at du må ha plass til å lagre flere sekker inne hele vinteren. Du trenger bare én om gangen, eller du kan ta inn en pose og tine den før du skal tømme bøtta. Vi lager porsjonsposer med jord på høsten. De står ute i kulda, og så tar vi inn én og én når til tining når vi trenger det.
I tillegg bruker vi løv fra sekker som står ute.
Løv er en kjemperessurs til hagen eller plantekassene, og til vinterens jordfabrikker. Det finnes plenty å ta av nå – enten du bor i byen eller mer landlig. Gå på gulljakt!
2. Lag bokashi kompostjord i en sekk med løv
Du kan også bruke sekker med løv som små jordfabrikker på høsten! Det er kjempesmart. Rak sammen flere halvfulle sekker med løv, bruk gjerne doble: fermentert bokashi veier mer enn løv.
SLIK GJØR DU
- Bland inn litt biokull i sekken med løv. La gjerne kullet falle ned mot bunnen. Biokullet trekker til seg bokashivæske fra det fermenterte matavfallet slik at det ikke blir for fuktig i sekken – og bli til langtidsvirkende jordforbedringsmateriale i sekken
- Når du har en bøtte fermentert bokashi klar, tømmer du den i sekken og romsterer godt rundt slik at alt blandes godt
- Sett sekken rett i solveggen, eller oppbevar den i garasjen, på balkongen eller ute et sted du har plass i vinter. Husk at det nå må komme luft til i blandingen.
- Dersom du har vånd eller grevling der du bor, bør du ikke sette sekken rett på bakken. Det skjer ingen omdanning i sekken mens det er kaldt, og selv en dobbel sekk er ganske tynn. Den syrlige lukten de første ukene, kan trigge små snuter. Vi setter sekkene våre på terrassen eller litt opp fra bakken i drivhustunnelen eller under tak i nærheten av der vi skal bruke dem til våren.
- Til våren setter du sekkene i sola, legg dem gjerne flatt, slik at det ikke pakker seg for mye i bunnen
Vi spratt jordfabrikkene i fjorårets løvsekker altfor tidlig i år. Vi trengte fyllmateriale til nye bed i drivhustunnelen. Men se så herlig! Les mer om resultatet nedenfor.
Løv og bokashi er vinn-vinn
Løvet er altså bra for bokashi, fordi det tilfører nødvendige jordbakterier til siste trinn i bokashiprosessen: det hjelper fermentert bokashi å bli til jord.
Men de Effektive Mikroorganismene (EM) bokashi er også veldig bra for omdanningen av løv! Løv brytes ned langsomt, det vet alle som har slitt med store klissete hauger av løv i hagen, eller har forsøkt seg på mer eller mindre vellykkede (men alltid ganske langsomme) løvkomposter. Det er stoffet lignin i løvet som gjør det motstandsdyktig mot nedbrytning. Når du blander fermentert bokashi i løvsekken, eller graver ned slik bokashi sammen med løv i hagejorden på høsten (se under), bidrar millioner på millioner av mikroorganismer i bokashien til å bryte ned ligninet raskere.
Enkelte løvsorter, som bøk og eik, brytes ned svært sakte. Det synes vi ikke gjør noe. Bokashien i sekken blir til fin-fin jord like raskt som ellers ved hjelp av jordbakteriene på eikebladene. Og jorden får både næring og struktur i lang, lang tid.
Produkter til hagekomposten:
3. Løv rett i jorden
Også for den som ikke har bokashi er høstløvet en kjemperessurs i hagen! Vi bruker det både som jorddekke og til å grave ned i jorden, som tilførsel av organisk materiale og forbedring av jordstrukturen. Løvet i seg selv inneholder ikke så mye næring direkte, men det gir fantastisk jordstruktur, og sammen med bokashi blir det et columbiegg av organisk materiale i jorden, næringsrik kompostjord fra bokashi og lett og fin struktur.
Løvkompost under jorden
Noen ganger vil man jo bare bli kvitt løvet. Få det vekk. Det beste du kan gjøre for hagejorden din er å grave det ned!
SLIK GJØR DU
- Løft bort jord fra bed eller pallekarmer.
- Fyll på med høstløv. Bland gjerne med litt av jorden.
- Har du fermentert bokashi? Bland det inn!
- Har du friskt, grønt hageavfall, legger du på dette også. Det inneholder mer næring enn det brune høstløvet.
- Vil du sette fart på prosessen kan du med fordel vanne med utblandet Microferm.
- Fyll tilbake det du får plass til av jord. Resten kan du spare til vinterens jordfabrikker og andre prosjekter.
- Ønsker du å dekke til jorden på vekstplassen, legger du godt med løv og gjerne hageavfall på toppen også. Mer om dette nedenfor.
Løv som jorddekke
Jorden liker ikke å være naken. Det er blant annet derfor den gror ugress. Vi tilfører jorden organisk materiale ved å grave ned løv, gressklipp, hageavfall, tang og bokashi; men også gjennom å dekke jorden – med gressklipp, hageavfall, tang eller løv. På høsten blir det mye løv. Brunt løv gir som nevnt ikke så mye næring direkte, men jordlivet elsker det! Meitemark, for eksempel, trekker materialet fra jorddekket med under jorden og spiser det der. Deretter bæsjer den ut mer næringsrik gjødsel i jorden enn den spiste i utgangspunktet. Vi elsker meitemark! Og meitemark elsker løv og bokashi.
Disse vekstplassene dekker vi ikke på høsten
Vi vintersår alltid så mye vi kan på nyåret. Men der hvor vi planlegger å legge frø i eller på kald og frossen jord til vinteren, dekker vi ikke jorden med organisk materiale. I stedet graver vi det ned og passer på at det øverste laget på vekstplassen er fin jord, som frø kan gro i. Vi legger også gjerne lokk over pallekarmer som skal vintersås, så snør de ikke ned.
Det er også verdt å tenke på at telen i jorden ofte ligger litt lenger på vekstplasser som er dekket av et tykt lag løv og hageavfall. Jorddekket isolerer godt, og når jorden er iskald av tele, er det kulda dekket isolerer.