Mye har gått fint så langt. Det spennende å se om de overvintrede småplantene begynner å vokse igjen nå som lyset kommer tilbake. Klarer de å utnytte forspranget de sikret seg på sensommeren og høsten? Og hva har vi lært denne vinteren?
Høsten – slik gjorde vi:
Etterhvert som agurker og tomater og andre varmekrevende grønnsaker hadde gjort sitt i drivhustunnelen på sensommeren og høsten, begynte vi å forberede tunnelen for vinteren. I noen bed skulle vi teste å overvintre grønnsaksplanter, og andre bed forberedte vi for å vinterså frø denne vinteren. Grunnforberedelsene i begge tilfeller omfatter jordforbedring med hageavfall og bokashi. Vi gravde ned planterester, løv og bokashi i ulike stadier, før vi enten toppet bedene med fin jord (for vintersådd), direktesådde planter for overvintring (i juli/august), eller flyttet inn planter fra friland for overvintring i tunnelen (i oktober/november).
I november dekket vi småplantene i tunnelen med fiberduker og plastlokk, og krysset fingrene for vinteren.
Vi bruker pallekarmer i drivhustunnelen. Det gjør det lett å skaffe plastlokk og drivbenktopper til overvintring av planter. I et bed midt i tunnelen sådde vi ulike salater og spinat i august. Utover høsten var mange av plantene fortsatt små, det er fint for overvintring. I november spente vi dobbel en fiberduk over plantene og la drivbenktopp i plast over.
En del av salatbladene hadde fått frostskader og falt sammen i løpet av vinteren, de har vi plukket bort. Likevel synes vi det står utrolig mye fin salat tilbake i bedet når lyset endelig begynner å ta seg opp i midten av februar. Det er nå de overvintrede småplantene forhåpentligvis skal begynne å vokse igjen. Så vi får spiseklar salat om bare noen uker!
Oppfølging gjennom vinteren
Det er ikke nødvendig med mye oppfølging av småplanter som står til overvintring. De skal ikke vokse, bare stå seg gjennom vinteren. De er også dekket til hele tiden – årstiden byr ikke på noe lys å vokse i likevel. Det er hovedsakelig to ting som kan være lurt å gjøre innimellom:
1. Fjerne frostskadde blader
Enkelte blader og småplanter har strøket med i vinterkulda. Man må regne med litt svinn. Særlig blader som blir liggende ned mot bakken får fort frostskader når jorden fryser. Frostskadde blader blir slappe og mørke i fargen – og råtner.
Skadde og visne plantedeler er mer utsatt for plantesykdommer, så det er best å få dem vekk. Vi har hatt store temperatursvingninger denne vinteren. Etter en kuldeperiode med tosifret antall minusgrader er det viktig å renske vekk istykkerfrosne plantedeler.
2. Lufte
Når temperaturen går opp mot null, bør det luftes! Det danner seg kondens i drivhustunnelen, og under lokk og fiberduker kan det lett oppstå gråskimmel hvis det ikke blir luftet godt nok.
Gråskimmel er en sopp som angriper og spres mellom skadde plantedeler. Den kan oppstå på nær sagt alt vi dyrker i drivhustunnelen, og trives når det er fuktig og kjølig. Du ser den typisk som et grått mugglignende belegg, og den angrepne plantedelen råtner.
Klipp ned og spis på høsten
Små planter er mye enklere å overvintre enn store. Det er viktig at planter som skal overvintre, er godt etablert på voksestedet før vinteren og mørket kommer; men det er en fordel om de ikke har for store blader som lett får frostskader. Ofte blir de liggende inntil fiberduken/plastlokket eller ned mot jorden og fryser i stykker.
Klipp derfor ned og spis opp på høsten! La det stå igjen noe grønt til planten skal i gang og vokse igjen til våren, men klipp bort de største bladene. Det skal vi gjøre mye mer av før overvintring til neste år. Foreløpig står noen få spinat- og mangoldplanter som hederlige unntak i tunnelen, men de rokker ikke ved prinsippet.
Vintermat
De fleste plantene som står i drivhustunnelen denne vinteren skal ikke spises før de begynner å vokse igjen, kanskje i mars en gang? Men fra ett bed har vi plukket grønne blader til skiver og salater i vinter også: det er en delt pallekarm hvor halvparten sto full av brønnkarse da vintermørket la seg, og den andre var dekket av et tett, grønt teppe med vintersalat. Disse hardhausene har stått under plastlokk, uten fiberduk eller annen beskyttelse i tillegg. Bortsett fra noen få planter som frøs fast i lokket etter tur, og dermed ble dratt opp med rota hver gang vi løftet det av, har begge bladvekstene tatt vinteren på strak arm.
Brønnkarsebedet spiste vi tomt i desember. Restene har vi latt stå – kanskje det begynner å vokse i bedet igjen i februar/mars? En del brønnkarsefrø hadde dessuten forvillet seg inn mellom vintersalaten, og denne brønnkarsen har klart seg helt fantastisk bra! Neste år skal vi prøve å mikse frø av vintersalat og brønnkarse i flere pallekarmer.
Dette har vi lært:
Til neste år tar vi med oss at "smått er godt" for overvintring. Og vi skal forsøke å lufte mer.
Det er vanlig å overdrive tildekkingen når man overvintrer grønnsaksplanter for første gang. Det har nok vi også gjort. Da vi ikke hadde drivbenktopper nok, brukte vi både tepper og presenninger for å beskytte plantene. Det har i og for seg funket, men gjør det tungvint å lufte, og neste år vil vi forsøke å gå for enklere løsninger. Mer lufting, noe mindre innpakking.
Overvintringen har gått hardt utover fiberdukene. De frøs stadig fast i jorden eller pallekarmene, og ble revet i stykker når vi ville åpne for å sjekke forholdene, lufte og fjerne frostskadde plantedeler. Viktigst er kanskje at duken ikke blir liggende helt nedpå plantene; den fryser fast der også, og når den tiner igjen, blir den våt og tung og skaper lett problemer. Plantebøyler/plantestøtter er fine til å holde fiberduken godt unna plantevekstene. Det har fungert OK hos oss. Fiberduker må til når du vil overvintre planter.
Neste år vil vi forsøke å være mer tålmodige og vente på mildværsperioder før vi løfter på dukene og lufter i drivhustunnelen.
Vi har også hatt vånd i drivhustunnelen i vinter. Den har holdt seg til bed med svært sent og dårlig nedgravd bokashi, hvorav bare to inneholdt planter for overvintring. Selv om den har romstert og rotet en del med gangene sine, har den ikke spist så mye av plantene: bortsett fra noen unge grønnkålplanter som vi også ville overvintre. Neste år har vi lyst til å fylle flere pallekarmer med vintersalat, brønnkarse og grønnkål for å ha å proviantere på gjennom vinteren. Da kommer vi ikke til å slurve med nedgravingen av bokashi. Vi kommer til å gjøre det tidligere enn oktober/november, og vi kommer til å velge lavtvoksende grønnkål som er lettere å beskytte mot vånd.
//ah, bokashinorge.no