Jaaaa!! Se så fint det er blitt! Bare 5–6 uker etter at vi laget ny kjøkkenhage med bokashi, rett på gressplenen, og plantet ut og sådde grønnsaker i de nye bedene, er det fantastisk frodig i den nye bokashihagen. Vi er så lettet! Noen snegler har det vært på mangold og salater, og litt larver. Mens ruccola, grønnkål og brønnkarse har klart seg fantastisk bra mot kålmøllen; under fiberduk som holdes oppe av plantestøtter.
Og nå sår vi så det suser igjen; det er leeeenge igjen av sesongen!
Er du sugen på å lage kjøkkenhage på en del av gressplenen i hagen? Det er slett ikke for sent! Slik gjør du:
Slik bygde vi kjøkkenhage
Se hvordan vi lagde kjøkkenhage på gressplenen i en tradisjonell norsk hage med mye plen; hvordan vi utnyttet gresstorva uten å få bedene gjengrodd av gress, og hvordan vi bruker bokashi på ulike måter når vi lager nye bed i hagen:
Jordforbedring med bokashi
Bokashi i ferien
Første sommer i den nye kjøkkenhagen
– Det tar tid å bygge god jord, sa vi til den lille familien med den nye kjøkkenhagen, mens vi lempet på med ensilasje, tang og bokashi i bedene, og tenkte «dette MÅ jo bli bra?!». Inni oss.
– Jord er prosess, sa vi. Og krysset fingrene i det stille for at det ville bli masse godt å høste allerede første sesong i kjøkkenhagen. Fra bokashijorden. Det er jo så viktig for motivasjonen og gleden! For prosessen.
Rundt St.Hans sådde vi og plantet ut første ladning med grønnsaker i den splitter nye kjøkkenhagen. Noe hadde vi for-sådd i pluggbrett og gamle jordbærkurver: grønnkål, mangold, squash, agurker, ringblomster, sukkererter, små salater (ulike sorter) og litt basilikum. Men alt dette kunne vi også ha direktesådd, og mye av det sår vi på ny nå i juli/ august. Andre grønnsaker sådde vi direkte i de nyanlagte bedene: reddiker, dill, kinesisk gressløk, ruccola, brønnkarse og feldsalat/ vintersalat.
– Og så må dere bare vanne, sa vi til familien og takket for oss. – Masse. Særlig reddikene. Mye mer enn dere tror.
Snegler, larver og maur
Bare et par uker senere, har mangolden vokst såpass at Marit og Andrew kan knipe et par blader og frese i panna til kvelds. Mangold er kjempegodt! Men det er det flere som synes, kan Marit melde: Det er store hull i mangolden, og noen av småsalatene er neste borte. Basilikumen på friland også (de i pallekarmene på utsiden har klart seg bedre). Dessuten er de plaget av maur i bedene!
Vel, snegler og larver må plukkes. Det finnes f.eks. pellets (ferramol) og nematoder (Nemaslug) å få tak i mot snegler, som er fine å ta i bruk. Men du må nok likevel plukke. Heldigvis er ikke problemet massivt i den nye kjøkkenhagen. Det er til å leve med. Larver sitter gjerne på undersiden av bladene, og kan være vanskelige å se. Men de oppleves kanskje som litt mindre ekle når du får øye på dem? Klemmes i stykker og vekk med dem.
Maur i jorden slipper man heldigvis å plukke en-og-en. Vi kjenner ikke til at maurene er spesielt interessert i bokashi, men har av og til maur i jorden her hos oss også, både i bokashijord og ellers. Vi har pleid å vanne vekk mauren. Den dukker ofte opp der hvor det blir litt tørt. Send ut Magnus med slangen! Gi maurene en skikkelig omgang med vann flere dager på rad, så pleier de å bli borte.
Produkter til kjøkkenhagen finner du her:
De første grønnsakene
Men det gror! Det gror! Bare 4–5 uker etter at frø og småplanter kom i jorden, nyter familien grødene fra den nye kjøkkenhagen. O lykke! Både mangold, salater, agurker og sukkererter, som alle ble plantet ut som spirer og småplanter midtsommers; og dill, ruccola, brønnkarse og reddiker – som ble direktesådd på samme tid – gir masse godt å spise mot slutten av juli.
Når vi besøker kjøkkenhagen igjen i slutten av juli, er også de første agurkene og sukkerertene spiseklare, og den første fine squashen er på vei (det har vært en treg squash-sesong hos oss også, men julivarmen har satt fart på sakene).
Under grønnkålen vokser en hel skog av herlig brønnkarse og ruccola. Store mengder, som har holdt seg utrolig bra mot sommerens kålmøll. Kålmøllen er ellers vanskelig å håndtere, synes vi: den kommer gjerne i store svermer, og kan legge eggene sine gjennom fiberduker og kålnett dersom duken blir liggende nedpå bladene. Larvene spiser alle såkalte korsblomstrede plantevekster: kålvekster, innbefattet broccoli, ruccola, reddiker, pak choi og brønnkarse. Faktisk foretrekker den ruccola og brønnkarse fremfor for eksempel grønnkål hvis den får velge. Sånn sett kan man beskytte grønnkålplantene noe under duken, ved å så brønnkarse og ruccola rundt føttene deres. Men i den nye bokashihagen, har altså alle disse godsakene klart seg fantastisk bra.
Mer om kålmøll:
Erfaringer med kålmøll
Beskyttelse fra dag 1! Allerede da vi anla bedene og plantet ut små, små grønnkålplanter og sådde ruccola og brønnkarse rundt føttene deres, satte vi opp plantestøtter og trakk nettinggardin (gardinen LILL fra IKEA) over, for å beskytte mot larver av kålmøll, kålfluer og kålsommerfugl. Kål er populært! Det er viktig at nett eller duk løftes godt opp fra plantene dersom beskyttelsen skal fungere optimalt.