Etter flere tørkeperioder har vi innsett at kjøkkenhagen må stille litt bedre forberedt neste gang. Det er sannsynlig at det kommer flere tørre somre, før eller siden, og da må vi være bedre utstyrt. Nå har vi bestemt oss for å installere svetteslanger i tunnelen; som en slags hobbygartnerens forlengede armer.
Men denne hobbygartneren gjødsler sine bed med bokashi: hvordan blir DET når det ligger svetteslanger i bedene hele sesongen? Og kanskje gjennom vinteren også? Dessuten vil vi seriedyrke i bokashihagen: vi har to eller tre avlinger i alle bed og pallekarmer hver sesong. Ikke er vi så gode på sirlige rader, heller. Funker det å ha svetteslanger liggende i bedene da? Vi får prøve.
Hvorfor svetteslange?
En svetteslange er en vannslange med «porøs», litt myk overflate med mange bittesmå hull; den fungerer ved at vannet presses ut gjennom hullene når slangen fylles med vann. Det pipler ut, som om slangen svetter.
Det finnes andre typer dryppvanningssystemer på markedet enn svetteslanger. Noen av dem skal være selvrensende slik at de har lavere risiko for å tettes av jord og annet smuss, og de pumper ut mer vann i timen. Det er sikkert supert. På den annen side skal svetteslange være godt egnet også når vannet kommer fra en kilde med lavt trykk; slik er det med den elektriske pumpa på den gamle brønnen vår. Trykket er bare passe høyt, og det er som det er. Vi går for svetteslange.
Over eller under jorden?
Skal svetteslangen graves ned, eller ligge oppå jorden? Kanskje oppå jorden men under jorddekket? Litt kjapp kartlegging av praksiser i ulike hageforum på nett, viser at hagefolk gjør så mangt med svetteslangene sine.
Slett ikke alle anbefaler dette vanningssystemet. Noe av kritikken mot svetteslanger går på at de vanner for overflatisk, altså at de gjør jorden våt bare ganske nær jordoverflaten. Dette gjør i sin tur at planterøttene bare brer seg utover i topplaget i stedet for å danne dype, sterke rotsystemer lenger ned i jorden. I lys av denne kritikken høres det jo smart ut å grave slangen godt ned under bakken. En følger på Instagram har gått gartnerskole og lært at slangen skal legges så nært røttene som mulig; det er DER den skal vanne. Jorden på toppen kan være like lurt å holde tørr; det er ikke stilker og blader som skal vannes, dessuten er tørr jord mindre attraktiv for sneglene. Vi har ikke store snegleplager hos oss, men synes likevel at dette høres ut som fornuftige resonnementer.
På Gardenas hjemmesider kan vi imidlertid lese at slangen IKKE skal graves ned fordi jorden kan tette porene; slangen skal ligge oppå jorden, sier Gardena. Samtidig finner vi flere hageeiere på nettet som har hatt svetteslanger nedgravd i bedene sine gjennom flere sesonger, med suksess.
Oppå jorden, men under jorddekket kan jo virke som en gyllen middelvei: da hindrer jorddekket at så mye væske fordamper i varmen, og slangen ligger oppå jorden slik Jernia anbefaler. Det kan likevel bli mye fuktighet på toppen, kunne man innvende. Men det kan vi muligens påvirke med HVORDAN vi vanner: i stedet for å la vannet stå på i slangen i relativt korte seanser (15–20 minutter) hver dag, velger vi å vanne med svetteslangen i en drøy time hver tredje dag, slik at jorden blir god og våt et stykke ned i bedet hver gang.
Vi bestemmer oss for å prøve begge deler: vi skal ha svetteslange i to separate «løp» i drivhustunnelen. Langs den ene langveggen graver vi slangen 15–20 cm ned i jorden. Så kan vi også bredså på toppen om vi ønsker det i løpet av sesongen; uten at slangen kommer i veien.
Slangen på motsatt side, lar vi ligge oppå jorden, men under jorddekket.
Ormen lange krøp som en slange
Pallekarmer er ingen fordel når du skal legge ut svetteslange. Forsiktig sagt. Faktisk synes vi det var så styrete at hvis svetteslangen blir en suksess, kan det hende at vi endrer layouten i drivhustunnelen til neste år, og anlegger opphøyde jordbed med ramme bare i forkant i stedet.
Men i år har vi pallekarmer, og attpåtil i forskjellig høyde; de to pallekarmene nærmest døren på begge sider av tunnelen er enkle/ lave, mens de to innerste på hver side er doble, og altså dobbelt så høye. Svetteslangen skal sno seg fra karm til karm i to eller tre slynger oppi alle bedene. Opp og ned av pallekarmene.
Puh! På høyresiden, hvor vi graver svetteslangen ned i jorden, løfter vi på den øverste pallekarmen når slangen kommer til de doble. Der går altså slangen fra de enkle pallekarmene og videre inn MELLOM de to karmene i de doble kassene. Ettersom slangen da etterlater seg en liten glippe mellom de to karmene, setter vi ned papplater på innsiden av pallekarmene for å hindre at jorden renne rut i glippen. Pallekarmene veier ikke mye, så vi kan legge den øverste pallekarmen løst oppå slangen igjen uten at den kommer i kraftig skvis.
Her kommer svetteslangen først opp fra jorden til høyre i den lave pallekarmen og går inn mellom de to karmene som utgjør den doble pallekarmen; deretter går den gjennom en dobbel til, før den snur og kommer tilbake ned i den enkle pallekarmen igjen helt til venstre. I motsatt ende av tunnelen snur slangen igjen og slynger seg en tredje gang under jorden midt i alle karmene som står langs den høyre langveggen i tunnelen. Det blir nødvendigvis en liten glippe på midten av de doble pallekarmene når svetteslangen går ut og inn på kortsidene. Vi har kilt ned papplater for å hindre at jorden renner ut. Det er ingen varig løsning; neste år går vi enten bort fra pallekarmer i drivhustunnelen, eller vi fester markduk på innsiden av karmenes langsider, dersom vi vil fortsette å vanne med nedgravd svetteslange. På motsatt side i tunnelen, hvor svetteslangen ligger oppå jorden men under jorddekket, lar vi den bare krype opp og ned av pallekarmene i forskjellige høyder. På denne siden vil vi teste om enkleste løsning er god nok.
Det vokser alltid noe i tunnelen
Drivhustunnelen vår er aldri tom. Vi overvintrer småplanter i drivhustunnelen, og vi vintersår frø i alle bed som står ledige på nyåret. Det finnes ikke NOE tidspunkt i løpet av året som vi hadde kunnet legge ut svetteslange i tomme bed, uten å måtte ta hensyn til planter som vokser der.
Nå lirker vi slangen innimellom tomatplanter og salater, bortsett fra i to bed som uansett skulle gjøres klar for agurker og de siste tomatplantene. Heldigvis var de øvrige plantene ganske godt etablerte, de tålte fint litt herjing i det svetteslangen kom smygene rundt føttene deres.
Trenger du disse produktene?
Bokashigjødsling i bed med svetteslange
Og så var det bokashien. Vi regner ikke med å kunne grunngjødsle hele pallekarmene med fermentert matavfall rett i pallekarmene når det ligger svetteslange i et sinnrikt system i jorden, i bed etter bed gjennom tunnelen. Når vi vil tilleggsgjødsle med bokashijord i løpet av sesongen, får vi toppgjødsle med bokashi i stedet. Da bruker vi ferdig omdannet bokashijord og krafser denne lett ned i topplaget av jord før vi vanner godt. Dessuten har vi jo alltids bokashivæsken å tilleggsgjødsle med.
Men ettersom vi seriedyrker i drivhustunnelen, ganske intens gjennom store deler av året, har vi behov for litt skikkelig grunngjødsling mellom slagene også. Heretter får vi grunngjødsle med bokashi i punkter eller rader mellom svetteslangen. Det går fint!
- Når vi skal plante ut større, næringskrevende planter midt i sesong, graver vi først en grop der vi vil sette planten, utenom slangen. Og så tømmer vi bokashijord nedi, eller blander fermentert matavfall og jord rett i plantehullet. Dekker til med jord på toppen, og setter planten ned i hullet som står igjen.
- Skal vi pante ut eller så mindre, og raskere planter; som salater, reddiker, ruccola eller beter, lager vi en litt dyp rad mellom slangene i bedet og gjør på samme måte: vi fyller/ blander litt bokashijord i raden før vi setter plantene ned eller sår på toppen. Dette er jo også en rasjonell måte å bruke den verdifulle bokashien på i hagen, for oss som aldri har riktig nok.
Høst- og våronn i hagen som før
Litt sent på høsten en gang regner vi med å fjerne slangen fra tunnelen og ta den med inn/ legge den tørt i vinter. Småplanter som overvintrer i tunnelen, eller frø som sås på kald og frossen jord, skal uansett ikke vannes før til våren. Typisk i mars. Dermed får vi et lite «vindu» den dagen vi høster det siste av sommergrønnsakene i bedene og flytter inn småsalater, mangold og spinater fra friland eller forsådde pluggbrett, for at de skal overvintre som småplanter i tunnelen i vinter. Den dagen kan vi fjerne slangen, grunngjødsle med bokashi i bedene og sette ned småplantene. Det skjer typisk sent i oktober/ november hos oss.
Til våren grunngjødsler vi bed etter bed med bokashi eller tang eller fermentert hageavfall, etterhvert som vintergrønnsakene blir spist og bedene skal klargjøres for sommersesongens godsaker. Når alle bed og kasser har fått sitt, får vi lirke slangen på plass igjen. Hvis vi altså trives med slange i bokashihagen.
/ah, bokashinorge.no