Gøy for oss som ikke bor på landet
Vi bor ikke spesielt landlig; i tomannsbolig med hage, sentralt i et tettbygd område på Nesodden rett utenfor Oslo. Kjøkkenhagen ligger på naturtomt med mye fjell og skogsjord, og vi dyrker grønnsaker i pallekarmer rett på bakken i en kjøkkenhage med hjemmesnekret innhegning mot rådyrene. Vi har også satt opp en drivhustunnel i bokashihagen. Hønene bor på terrassen.
Her har vi etablert et effektivt lite kretsløp for gjødsling i kjøkkenhagen. Vi produserer all gjødsel vi trenger selv, og vi får det til å gå opp. Skulle vi få materiale til overs, hageavfall eller hønsegjødsel/halm, bygger vi på bokashi-jordfabrikkene i hagen med en ekstra pallekarm eller to, og graver det ned for å lage jord av det der.
Hønsegjødsel
Vi skaffet høner for kosen og eggene, kanskje i motsatt rekkefølge i utgangspunktet. Gründerbedriften eggchange.no leverer høner og hus og alt du trenger (inkludert rådgivning!) til ferske høneeiere. Med garanti for ditto egg (ferske, altså). Vi har aldri angret! Våre tre høner leverer 18–21 egg i uken, og produserer prima fyllmateriale til varmbenken i februar. Senere i sesongen blir materialet i benken gjødsel til resten av kjøkkenhagen.
Vi bruker bare halm i hønsehuset. Ikke flis. Det gjør vi fordi halmen har en struktur som gjør mer nytte både i vinterens varmbenk og senere i jorden, enn flis. Når det trengs å skifte halm i natthuset eller hønseburet (sjeldnere) gjennom året, samler vi dette i søppelssekker som får stå ute. Den dagen tidlig i februar da årets varmbenk skal bygges, setter vi dem på en presenning innendørs i noen timer for å tine/varmes opp litt. (Det lukter ikke av de lukkede sekkene.) Deretter bruker vi halmen som fyllmateriale sammen med hestemøkk i varmbenken. Halmen fra hønsehuset er full av hønebæsj med urinstoffer – det bidrar til å få opp dampen i benken!
Hestegjødsel fra varmbenk
Tidlig i februar bygger vi gjerne varmbenk i bokashihagen. Da henter vi fersk hestemøkk fra et lokalt ridesenter, og kjøper inn litt halm til isolasjon av varmbenken (utenpå). Se bilder her. Når varmbenken avvikles i mai, tørker vi denne halmen og tar vare på den i sekker for å bruke som bunndekke i hønsehuset resten av året.
I tillegg til hestemøkka må varmbenken fylles med noe som kan «brenne»: halm er perfekt, halm som er mettet med urinstoffer, er enda bedre. Og du kan gjerne blande inn for eksempel løv. Den halmen (dekket) som vi har renset ut av hønsehuset gjennom året og frem til februar, og spart i sekker, er super å legge lagvis med hestemøkka i varmbenken.
Når varmbenken avvikles en gang i mai, bruker vi materialet i benken til gjødsling, jorddekke og jordforbedring i hagen: Halmen (med hønsegjødsel) bruker vi helst som fyllmateriale nederst i nye bed/pallekarmer, eller sparer i sekker for å bruke til jordforbedring til høsten. Relativt fersk hønsegjødsel (mye av den vil være under et år gammel) er sterk, den inneholder veldig mye nitrogen. Dessuten kan den visst inneholde bakterier som vi (som har små barn) gjerne kan være litt forsiktige med. Vi forsøker å unngå å dyrke rett i hønsegjødsel som er under 1–2 år gammel. (På den annen side har halmen og hønsegjødselen vår vært igjennom 60–70 grader i varmbenken før den skal i jorden i kjøkkenhagen, så det er ikke sikkert vi behøver bekymre oss.) Hestemøkka blander vi inn i jorden der hvor vi synes det trengs, vi fyller opp nye bed og pallekarmer med den, og vi bruker den som jorddekke. Ikke minst. Hvilket arsenal av gjødsel tre fine høner og en enkel varmbenk gir for resten av året i kjøkkenhagen!
Halmen vi kjøpte i februar, som har isolert varmbenken på utsiden, tørker vi altså i mai-sola og sparer i sekker for å bruke i hønsehuset frem til neste februar. Da blir DENNE halmen (nå med hønsemøkk og urinstoffer) fyllmateriale i neste års varmbenk.
Gressklipp og hageavfall
Hestemøkk er ikke det eneste vi dekker jorden rundt plantene med i bokashihagen, og hønsehalm er ikke det eneste vi graver ned. Aller mest, gjennom hele sesongen, bruker vi (naboenes) gressklipp og (vårt eget) hageavfall til dette. Å dyrke med jorddekke har mange fordeler; det gir mindre jobb både med vanning og luking, og så gjødsler det jorden: gressklipp og hageavfall inneholder viktig nitrogen til plantene, dessuten tiltrekker det mengder av meitemark som trekker grøntavfallet ned under bakken, spiser det opp der og bæsjer ut gjødsel i jorden.
Det mer grove hageavfallet, eller annet som vi av ulike grunner ikke ønsker å bruke som jorddekke, sparer vi i sekker til vi har høstet tom et bed eller en pallekarm. Da graver vi det ned i jorden sammen med fermentert bokashi, hønsehalm hvis det er noe igjen i sekkene, og/eller kanskje litt løv og tang. Slik fyller vi på bed og pallekarmer nedenfra med gjødsel og organisk materiale mellom avlingene hele sesongen, og igjen på høsten: Vi dyrker serielt i bokashihagen gjennnom sommeren. Og når høsten kommer, gjør vi en del vekstplasser klare til vi skal så i dem neste sesong – den begynner i januar. Ute.
Bokashi kjøkkenkompost
Og så gjødsler vi naturligvis masse med bokashikompost og bokashivæske. Vi graver fermentert bokashi rett i jorden før vi sår eler planter i bedene gjennom hele sesongen, vi lager bokashijord i jordfabrikker ute og inne, og vi tynner ut bokashivæsken 1:100 og gjødsler med den jevnlig.
Disse produktene kan hjelpe deg i hagen:
Neslevann
Vi lager også gjødselvann av brennesle hver vår. Stinkevann, som ungene kaller det. Neslevann lukter utedo. Men det er effektiv og gratis gjødsel. Det funker visst med andre typer ugress også!
Slik lager du gjødselvann av brennesle:
1) Plukk masse brennesle og ha det i en bøtte. Trekvart full bøtte blir bra.
2) Fyll bøtta med vann.
3) Sett lokk på. Plasser bøtta utendørs (den kommer til å lukte vondt).
Rør rundt i bøtta en gang om dagen, for å tilføre oksygen. Etter 2–3 uker kan du sile vannet over i en annen bøtte og grave de stinkende neslerestene ned i jorden. Når du skal gjødsle, tynner du ut neslevannet 1:10 med vanlig vann. Det kan også brukes ufortynnet mot bladlus.
Brenneslevann har altså 1/10 av kraften til bokashivæske både som gjødselvann og lusemiddel. Men bra saker er det! Du trenger ikke å velge.
MINDRE LUKT AV NESLEGJØDSEL
Sommeren 2018 testet vi å fermentere neslevannet med bokashimikrober – produktet Microferm. (Vi testet også med bokashitrø, men synes det ga mindre effekt.) Slik fikk vi neslegjødsel med mindre lukt og bedre effekt.
Tang
Har du tilgang på tang, har du prima gjødsel liggende og duppe i vannkanten. Tang bidrar til finfin struktur i jorden, og skal være rik på kalium og mineraler. Nitrogen finnes det visst også litt av, men ikke kjempemye.
Spyl/ skyll tangen for saltvann så godt du kan. Noen foretrekker å kutte/klippe tangen i mindre biter. Tang er fint både å grave ned og å bruke som jorddekke.
Gullvann
Ikke alle har tilgang på tang, men tiss har du. Og tiss fra oss mennesker, uttynnet i vann, er super gjødsel! Også kalt gullvann. Det er gratis og lett tilgjengelig, men enda bedre: urin er rikt på nitrogen og virker raskt – næringen er lett for plantene å ta opp. I én liter urin finnes omtrent 5 g nitrogen, 2 g fosfor og 1 g kalium (boken Gödsel (svensk, 2016), s. 131). Ganske mye nitrogen i forhold til kalium, altså.
Ekkelt? Neida. Det ER ikke det, altså. Friskt tiss har nøytral pH-verdi og er som regel helt uten smittestoffer: inni kroppen er urinen steril. Tiss fra voksne er like bra og like rent som barnetiss.
I teorien kan det komme til bakterier på veien ut, men det er uvanlig og ikke noe å være urolig for. Når du gjødsler med eget tiss, vet du hvor det kommer fra og har kontroll på hele prosessen. Den samme logikken gjelder for medisiner og kjemiske stoffer: enkelte hormonpreparater og kjemikalier kan sette spor i urinen, men de fleste stoffer brytes raskt ned i jorden. Om du gjødsler med din egen eller familiens urin, har du som regel full kontroll. Dersom et familiemedlem for eksempel går på penicillinkur en periode, er det lett å la være å bruke vedkommendes urin mens han eller hun er under behandling, hvis du ønsker det.
Lukter det? Nei. Du skal bruke ferskt tiss til å lage gjødselvann. (Gammelt tiss lukter.)
Slik gjør du
- Bruk 1 del tiss og 9 deler vann
- Det ferdigblandede gjødselvannet vil knapt ha noen farge, og neppe lukte stort
- Ikke vann på planten, vann jorden
- Ikke gjødsle rett før du skal høste. Det bør gå noen uker (noen anbefaler 6 uker, andre mindre) fra du gjødsler til du høster grønnsakene
Den viktige høsten og vinteren
Høsten og vinteren er viktige i kretsløpet: da bunkrer vi bokashikompost og -gjødsel. Det er slik vi får det til å gå opp. På høsten grunngjødsler vi og bygger nytt, og gjennom vinteren produserer vi bokashi og bunkrer bokashi gjødselvæske i kasser med grillkull.
Slik møter vi alltid våren med et lager av jordforbedringsmateriale og gjødsel.
Boktips om gjødsel!
Gödsel av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist og Justine Lagache (2016). Utgitt på norsk i 2017.