Jeg begynte med en stappfull bærepose med skvallerkål – røtter inkludert. Planen var å fermentere det, ha det i en egen midlertidig jordfabrikk (i tilfelle noe gikk galt), og se hva som skjedde. Hypotesen var at det ville gå helt fint, men man skal aldri undervurdere skvallerkålens vilje og evne til å leve og spre seg..!
For å være helt sikker på at jeg kunne anbefale å ta med skvallerkål i bokashi, bestemte jeg meg for å gjøre mange feil underveis. For det går jo litt skeis i blant, og for at jeg skal kunne si det er trygt å bruke skvallerkål, så må det være trygt selv om man ikke gjør alt helt riktig! Hvis det bare fungerer når avfall og mikrober er perfekt blandet, temperaturen er ideell og bøtta står nøyaktig så, så lenge – da er det jo strengt tatt ikke helt trygt.
Jeg begynte med å stappe store never med skvallerkål nedi to Loop-bøtter. Jeg delte ikke opp plantene i mindre biter, og passet på å lage tjukke lag med skvallerkål. Så strødde jeg bokashistrø på toppen. Dette er en mindre effektiv måte å fermentere på, for mikrobene må jobbe seg inn fra utsiden av disse tjukke klumpene med hageavfall. Normalt ville jeg sprayet på Microferm slik at mikrobene ble jevnt fordelt og kunne "angripe" fra alle kanter. Jeg ville også ha delt plantene litt opp, så jobben ble enklere for mikrobene – men nå var jo tross alt poenget at de skulle få det litt vanskelig.
Da begge bøttene var fulle, satte jeg dem til fermentering utendørs. Vi var i slutten av mai, og nattetemperaturen var fremdeles veldig ustabil og varierende, ofte ned mot 10ºC. Ikke ideell temperatur for mikrobene akkurat!
Så var det bare å vente...
Vanligvis sier vi at hageavfall bør stå i 6-8 uker og fermentere, mens matavfall trenger 2 uker. Jeg ga skvallerkålen 2 uker. Bladene er lette å fermentere, det blir som å putte salatrester i bokashibøtta, men stilkene til en del av plantene var ganske treene og burde nok helst fått litt mer tid. Da jeg åpnet bøttene for å se hvordan det stod til, var det fortsatt grønt inne i de store skvallerkålklumpene jeg hadde laget: Et tydelig tegn på at materialet ikke var helt gjennomfermentert. Men det passet jo aldeles utmerket for min del – så da var det på tide å lage jordfabrikk.
Jeg fant frem en stor plastkasse, slang litt biokull i bunn som drenering, og blandet jord og nogenlunde fermentert skvallerkål oppi. Til slutt la jeg et tynt lag jord på toppen. Jeg tenkte som så at hvis dette mot formodning skulle bli en liten skvallerkålåker, var det greit å ha det helt adskilt fra resten av hagen.
Ble det en skvallerkålåker?
Nei..! Heldigvis ikke. Det ble faktisk ingenting – bare jord. Jeg sjekket kassa jevnlig, og etter cirka to uker var skvallerkålen omdannet til jord. Det eneste jeg fant igjen av planterester var to innskrumpede stilkrester (hver på 6-7 cm), og det var jo ikke så rart med tanke på hvor kort tid mikrobene hadde fått på seg.
Ukene gikk og ingenting skjedde. Nå når jeg skriver dette, omtrent 5 uker etter at jeg først blandet skvallerkålen med jord, er det fremdeles ikke tegn til planteliv. Bare fin bokashijord, klar til bruk. Alt av røtter og blader er helt borte. De to stilkrestene ligger fortsatt oppi der og ser ganske like ut. De ble jo ikke ferdig fermentert, så i praksis blir de nå kaldkompostert (og det tar jo sin tid). Men de er definitivt døde!
Så jeg konkluderer i at det er trygt å ha med skvallerkål når du fermenterer hageavfall. Eller som ekstra fyll i bokashibøtta.
Fortsatt litt bekymret..?
Det er ikke uten grunn at skvallerkålen har det ryktet den har. Den fører til ren og skjær fortvilelse for mange hageeiere (og man skal være rimelig sulten for at "if you can't beat it – eat it!" skal være særlig effektivt). Jeg forstår veldig godt at man er bekymret og tar ekstra forholdsregler når det kommer til skvallerkål.
For å være på den helt fullstendig bombesikre siden, gjør litt smartere valg enn meg. Som å dele opp plantene litt og droppe å ha med så mye røtter, samt å fordele mikrobene bedre og la dem jobbe litt lenger. Også kan du jo gjøre som jeg gjorde og ha egen midlertidig jordfabrikk som er adskilt fra resten av hagen. Da har du stålkontroll – og får brukt denne litt i overkant vitale planten til noe fantastisk.
// AS