Fermentering i hagen
Bokashikompostering av matavfall med Effektive mikroorganismer (EM) er skalerbart. Tro om ikke en hagekompost med EM også er det? Vi har forsøkt å gjenskape nederlendernes bokashi-løvkompost i hageformat: med løv, gressklipp og hageavfall fra hagen – i en vanlig svart søppelsekk med skjellsand og EM-basert Mikroferm. Vil det funke under norske forhold? Hvor lang tid tar det her hos oss? Eksperimentet startet en norsk høstdag i hagen.
pH høyt og lavt
I en fermeneringsprosess synker pH-nivået så lavt at de fleste mikroorganismer slutter å drive prosessene sine. På den måten stopper nedbrytingen, og slik blir melkesyregjæring også en konserveringsmetode – som mange kjenner fra matlaging i kjøkkenet. Bokashi-fermentering av matavfall innebærer også en slik konservering. Det er dette som gjør at en bokashibøtte kan stå i årevis før innholdet kommer i kontakt med jord, når det først har fermentert i to uker innendørs: Innholdet konserveres i bøtta.
Men i løvstakken vil vi at nedbrytingen – eller omdanningsprosessene – skal fortsette. Derfor tilsetter vi skjellsand for å holde pH-nivået noe høyere, slik at flere av nedbrytingsprosessene kan fortsette å løpe, og sluttproduktet er en mer ferdig løvkompost som ikke trenger et siste steg med formulding.
DETTE TRENGER DU
Oppskriften vi har brukt for å teste bokashikompostering av løv og hageavfall i søppelsekkformat er som følger;
10 kg blandet hageavfall (ca. 1 søppelsekk i volum)
½ dl mikroferm
litt vann
1 dl Skjellsand
1 dl Edasil leirmineraler
½ liter jord fra hagen
Du finner produktene her:
Slik gjorde vi
Først blandet vi ut mikroferm i litt vann. Hvor mye vann? Tja, det kommer litt an på innholdet i sekken. Blandingen skal være ganske fuktig så dersom du har mye tørt, gammelt løv, må du tilføre mer vann. Vått høstløv trenger mindre tilført vann.
Bland alt godt sammen og putt det i en søppelsekk. Knyt godt igjen.
Det er bra å treffe et forhold mellom karbon og nitrogen – en såkalt CN-ratio – på 20 ganger mer karbon enn nitrogen i sekken. Brunt hageavfall har høyere karboninnhold enn grønt hageavfall: Grønne friske blader kan ha omtrent 20 ganger mer karbon enn nitrogen, mens brune blader har 60–80 ganger mer karbon. Har du mye brune blader, så putt en del grønt, ferskt gressklipp eller annet hageavfall/avskjær oppi. En tommelfingerregel kan være å blande halvt-om-halvt med brunt og grønt. På høsten vil en aktuell blanding for mange være en høst-mix av brune og gule blader, i denne kan du tilsette ca. 1/3 grønt gressklipp eller lignende.
Større biter av hageavfall tar naturligvis lengre tid å bryte ned, og greiner og stengler fra mais eller jordskokk må kuttes opp.
Resten av årets løv gjorde vi som vi pleier med: gravde det rett i jorden som jordforbedring når vi bunkret jord til vinterens jordfabrikker; eller vi la det bare oppå jorden, som jorddekke for vinteren. Men mye av det sparte vi i sekker for å bruke i jordfabrikkene til vinteren: Løv som har ligget på bakken, inneholder masse fine jordbakterier og kan brukes til å drøye jordforbruket i bokashi jordfabrikker. Løv fryser ikke skikkelig heller, så sekkene kan stå ute hele vinteren og fortsatt være klare til bruk. høstløv er ikke avfall, med bokashi blir det en kjemperessurs i hagen.
Neste vår: slik gikk det
I april året etter åpnet vi sekken og blandet inn litt jord og leirmineraler. Slik så det ut i sekken da vi åpnet den i april: ingen synlig omdanning skjedd, slik vi er vant til fra bokashibøtta:
I månedsskiftet april/mai gravde vi innholdet ned i jorden, rett i et bed i hagen som trengte jordforbedring og god næringstilførsel: vi skulle dyrke gresskar der den sesongen.
Mot slutten av mai var det tid for å plante ut gresskarplantene. Og nå var det blitt fin-fin jord av hageavfallet! Etter bare noen uker i jorden på våren var altså omdanningen skjedd. Løvet fra høsten før var blitt jord i hagen i mai. Og næringsinnholdet? Tja, på bakgrunn av gresskarene vi fikk det året, ser det bra ut. Vi fikk tre slike på den ene planten som vokste i jorden fra løvbokashien:
