Kompost - et grunnprinsipp i økohagen
Kompostering av hage- og matavfall til gjødsling og forbedring av jorden er et viktig grunnprinsipp i økologisk hagebruk. Det betyr ikke nødvendigvis at vi lager økologisk jord når vi komposterer; men vi lager jord som er godkjent for økologisk dyrking.
Er bokashi-jord økologisk?
Vi har fått dette spørsmålet mange ganger. Vi har lest og diskutert, og lest enda mer. Men betegnelsene ”økologisk jord” eller ”økojord” brukes av mange om mangt, og ofte refererer de ikke til jord som er økologisk, men til jord som er egnet for og tillat å bruke i økologisk produksjon. Det betyr altså ikke at jorden som sådan er økologisk – etter organisasjonen Debios kriterier.
Når hagesentrene selger økojord, er det slik jord – jord som er tillatt å benytte i økologisk produksjon – du kjøper. Det er også denne formuleringen som er brukt på jordsekkene de største hagesentrene selger, og i produktbeskrivelsene på nettsidene deres. Fair enough. I muntlig form, blant øko-dyrkere flest, og kanskje på pris-skilt og små annonseflater, blir det ”økojord”. Greit nok det også.
Hva er økologisk jord/ økojord – EGENTLIG?
Organisasjonen Debio kontrollerer og godkjenner økologiske produksjoner i Norge. Vi spurte dem.
bokashinorge.no: Hvilke kriterier gjelder for betegnelsen økologisk jord/økojord?
Debio: Jord som er merket som økologisk, skal være jord hvor alle ingredienser av landbruksopprinnelse som inngår i produktet, er økologiske.
bokashinorge.no: Betyr det i praksis at ingen kompostjord basert på kompostert matavfall, vil være økologisk? (Det er vel knapt noen i Norge som kan garantere at absolutt alle ingredienser i matavfallet de komposterer, er avfall fra 100% økologisk mat?)
Debio: Kompostjord basert på matavfall vil etter dagens regelverk ikke kunne godkjennes eller merkes som økologisk.
bokashinorge.no: Det høres jo veldig strengt ut?
Debio: Men i tillegg er det en del jord som ikke er økologisk, men som likevel er tillatt å benytte i økologisk produksjon. Dette er jord som kan være tilsatt konvensjonell gjødsel, men hvor gjødsla er tillatt å benytte i økologisk produksjon.
Et tenkt eksempel på hvordan dette kan se ut:
- Økologisk jord/vekstmedium: Torv iblandet kompostert kumøkk fra økologiske kuer
- Jord/vekstmedium tillatt brukt i økologisk produksjon: Torv iblandet kompostert kumøkk fra konvensjonelle kuer.
Kompostert matavfall fra kjøkkenet til de fleste av oss vil være som fra en blanding av økologiske og konvensjonelle “kuer”. Bokashijorden – i likhet med annen kompostjord basert på matavfall – er altså ikke økologisk etter Debios kriterier. Men grønnsakene vi dyrker i den, kan likevel bli økologiske. Og det blir de hos mange av oss.
Aktuelle produkter:
Urolig for sprøytemidler?
Er du urolig for rester av sprøytemidler i kompostjorden du lager? Vi vet at noen velger å unngå sterkt sprøytede frukt og grønnsaker (som ikke-økologisk sitrus) i bokashibøttene de lager matjord av. Noen lager bokashi i egne bøtter av dette matavfallet og bruker denne bokashijorden til blomsterkasser.
Andre setter sin lit til nedbrytingsprosessene i bøtta og jorden. Det finnes oss bekjent ingen konkrete målinger å vise til (de vil jo også variere voldsomt avhengig av svært mange betingelser fra tilfelle til tilfelle), men det er mange prosesser i sving i bokashi: både foregår det nedbryting i bokashibøtta (fermentering) og i jorden (mikrolivet der), og til slutt er det et spørsmål om mengder og grenseverdier, og om hva som tas opp (og ikke) av plantene igjen.
Det kan jo nevnes i sammenhengen at bokashimikrobene brukes til mange andre ting enn omdanning av matavfall til jord: blant annet til biorensing av vassdrag.
Men hva med torven?
Vi får lyst til å legge til at den torven som jorden i eksemplene over er basert på – og som altså er tillatt både i jord for økologisk dyrking og i økologisk jord – bør få ligge i myra og ikke hentes ut til hagejord. Økologisk eller ikke. Torv er altså tillatt i økologisk jord; men den er ikke uproblematisk. Norske torvmyrer lagrer store mengder CO2, som frigjøres når torven brytes og hentes ut til hagejord. Miljødirektoratet oppfordrer hageeiere til å unngå torvholdig jord i hagene sine:
– Hageeierne kan bidra til miljøet ved å velge kompost i stedet for torv, sa Audun Rosland, avdelingsdirektør i Klimaavdelingen i Miljødirektoratet i et intervju med NRK.
Torven gjør altså en viktig jobb i myra, men er næringsfattig/steril og gjør en dårlig jobb i hagen din. Du som hageeier må altså ta valget selv om hva som er viktigst for deg. Kjøpe økologisk jord på et hagesenter eller lage din egen kompostjord med matavfallet fra din egen husholdning - kortreist og således klimavennlig, men kanskje ikke helt økologisk etter definisjonen.
Bokashi on!