Den beste – eller i alle fall mest naturlige – kantvegetasjonen for dammen vil være i form av et sumpbed, slik at du får en overgang mellom dam og plen, eller annen beplantning. Et sumpbed vil altså si et fuktig bed hvor det nesten alltid står litt vann i jorda. Mange av plantene som vil trives i dette bedet har luftkanaler som fører oksygen fra lufta, ned stengelen, og så ut rundt røttene. Dette bedrer vannkvaliteten i dammen din.
Anlegg gjerne bedet samtidig som du lager dammen. Skaffer du deg en damduk som er litt større enn du trenger, kan du ha sumpbedet oppå den delen av duken som havner på utsiden av dammen. Lag noen små hull i duken her og der slik at det blir litt drenering. Ønsker du å lage et sumpbed i etterkant, eventuelt å utvide det du har, går det også helt fint! Ta vare på eventuelle rester av damduk, så kan du bruke dem til å lage sumpbed ved en senere anledning.
En liten kantsone-sump vil ikke bare være viktig visuelt og for livet i dammen, men også for å redusere faren for oversvømmelse. Hvis ikke dammen din har et utløp som leder vekk overskuddsvann, vil deler av hagen i blant kunne settes midlertidig under vann. Sumpsonen rundt dammen vil kunne absorbere mye av dette overskuddsvannet.
Forslag til planter:
I områder som er lett fuktige kan du for eksempel plante:
- Skjoldsildre
- Forskjellige arter i nøkketunge-familien
- Bronseblad
- Astilbe
- Sibiriris
- Kattehale
- Mjødurt
- Etasjenøkleblom/etasjeprimula.
Nærmere vannet der det er permanent fuktig kan du ha:
- Myrkongle
- Bunkestarr (Carex elata)
- Praktiris (Iris versicolor)
- Myrull
- Bekkeblom
Disse kan du også ha i dampotter eller -poser som du setter ned i vannet hvis du skulle ønske det.
Har du en dam med litt ordentlig størrelse på, kan du kanskje også få plass til takrør og dunkjevler (vær bare obs på at særlig dunkjevler liker å breie seg). Eller kanskje du har plass til noen hosta eller bregner? Med sitt dekorative bladverk kan de også bli veldig vakre langs en dam.
// AS