Vann er viktig på mange måter for både dyr, fugler og småkryp. De kan vaske seg, drikke, legge egg, bo, eller gjemme seg i vannet. Vann kan forvandle hagene våre til levende oaser. Det har ikke noe å si om du har en naturlig vannkilde eller om du har laget den selv. Eller hvordan den ser ut, for den saks skyld. Du kan ha en et fuglebad, et par skåler med vann og småstein oppi, en minidam i en nedgravd bøtte – eller skikkelig fancy opplegg med både hagedam, belysning og et lite fossefall... Alle monner drar!
En annen grunn til at hagedammer er viktige, er faktisk vannkvaliteten. Dammen din vil sannsynligvis ikke være forurenset med avrenning fra kunstgjødsel, sprøytemidler, veisalt og andre uønskede ting (i alle fall hvis du unngår gift i hagen og dyrker økologisk). Akkurat din dam kan derfor godt være et bedre hjem enn det insektene kan finne andre steder i nærheten – selv om den ikke er "naturlig" eller særlig stor. Anlegger vi nok små dammer, får vi etterhvert et nettverk av habitater som ligger nærme nok hverandre til at de ulike artene som bor i og ved dammer kan spre seg videre.
Er du glad i å se på fuglene i hagen din, har du kanskje ordnet deg et fuglebad allerede? Sannsynligheten er i såfall stor for at det er veldig populært! Et fuglebad oppe på en stolpe gir en oversiktlig og fin badeplass som særlig spurven og pilfinken (og skjæra!) elsker. For andre fugler, som trives best nede på bakken, kan en stor skål på plena være perfekt. Men et fuglebad er ikke nødvendigvis særlig nyttig for de andre besøkende i hagen din. Fuglene spruter ofte vannet utover, så man må fylle jevnlig på. Vannet i et fuglebad kan derfor ikke benyttes til å legge egg i hvis man er et insekt eller en frosk, så selv om du har fuglebad kan du gjerne også ha en mer permanent og tilgjengelig vannkilde helt på bakkenivå.
En dam i hagen kan være så mangt. Alt fra en nedgravd balje i et hjørne, til et symmetrisk og forseggjort vannspeil som er hovedattraksjonen i hagen. Designet er opp til deg, og en dam behøver ikke være stor for å være viktig! Det finnes mange organismer som har utviklet seg for å leve i små pytter og vannfylte hull. Så en nedgravd bøtte i utkanten av hagen kan faktisk bli noens hjem den også.
Noen ting du bør tenke på når du anlegger en dam:
- Hvordan skal de besøkende komme seg ut og inn? Du vil ikke risikere å drukne noe, så sørg for at dammen din har en slags strand hvor både små og store vesner enkelt kan komme seg opp. Selv om de fleste dyr kan svømme, er det ikke selvsagt at de klarer å komme seg opp en bratt kant. Vannstanden kan også synke mens du er bortreist om sommeren for eksempel, så det er viktig at det skrår jevnt nedover helt ned mot bunnen på minst én side.
- Det bør være mulig å gjemme seg i dammen. Enten mellom eller under steiner, under vannliljeblader, eller innunder kantplanter som henger utover vannet. Særlig når vannet blir varmet opp om sommeren, er det viktig at det finnes skyggefulle gjemmesteder.
- Bruk planter i dammen til å rense vannet. Du trenger ikke nødvendigvis så mange planter i dammen din, men det er viktig å ha noen slik at du får en balansert dam. Plantene både produserer og bruker oksygen og næringsstoffer, og for at vannhelsen skal være best mulig er det vesentlig at vi forsøker å etterligne naturen så godt vi kan. En dam uten planter vil ofte bare bli full av alger. Noen forslag er hornblad (Ceratophyllum demersum), kjølelvemose (Fontinalis antipyretica), bustsivaks (Isolepis cernua), kranstusenblad (Myriophyllum verticillatum), hesterumpe (Hippuris vulgaris) og dikevasshår (Callitriche stagnalis). Alle disse forekommer naturlig i Norge.
- Kanskje bør du også ha en trygg ferdselsåre ut fra hekk/kantområder til dammen – eller anlegge dammen forholdsvis nærme eksisterende vegetasjon. Da vil det være flere vesner som tør å komme på besøk da risikoen for å bli spist synker betraktelig. Et par busker eller større stauder man kan gjemme seg under gjør også susen.
Ting du ikke bør gjøre:
- Få deg fisk... Dessverre er det slik at hvis du vil lage en dam som er bra for insekter, fugler og dyr i nærmiljøet ditt, så er det å anskaffe seg fisk ganske dumt. Rumpetroll, vannløpere og vannlevende larver ligger tynt an hvis dammen er full av sulten fisk. Derfor vil du få en mer levende dam, med mange flere forskjellige arter, hvis du velger å ikke introdusere fisk.
- Plante invaderende planter. Vasspest er kanskje det mest kjente eksempelet. Det er en nordamerikansk undervannsplante som ble innført til Irland i 1836. Derfra har den spredt seg ukontrollert til andre land i Europa, og mange steder har den forårsaket stor skade på den lokale faunaen. Vasspest har vært forbudt å importere, omsette og holde i Norge siden 2009, da den allerede har spredt seg til minst 60 norske innsjøer. Så søk opp og sjekk de plantene du vurderer å ha i dammen!
// AS