Kompost på Japansk vis
Bokashi kommer opprinnelig fra Japan og betyr ”fermentert organisk materiale”. Vi kaller det kompost – kjøkkenkompost. Samtidig snakker vi begeistret om at bokashi er en anaerob prosess; og du skal ikke ha mye erfaring med tradisjonell kompostering før ordene anaerob og kompost i samme setning får deg til å rynke på nesen og sukke frustrert. Men når vi sier at vi komposterer matavfall med bokashi, er det en omskriving: Vi kaller det kompostering fordi vi ”omdanner matavfall til jord”, men bokashi er ingen aerob forbrenningsprosess slik tradisjonell kompostering er. Det er anaerob fermentering, en prosess mange vil kjenne fra melkesyregjærede grønnsaker og vinproduksjon.
Doktor Steve Diver beskriver fermenteringsprosessen som en prosess der metabolismen til effektive mikroorganismer bryter ned proteiner, stivelse og andre bestanddeler i matavfallet og produserer aminosyrer, organiske syrer og antioksidanter og annet (Footer 2014: 29–30). For å være sikker på at det er de riktige biproduktene som blir produsert i en bokashi fermenteringsprosess, tilsetter man en nøye utvalgt gruppe av mikrober (EM) til det organiske materialet (matavfallet) som skal fermenteres. Dette er mikrober som gjennom metabolismen produserer (altså: bæsjer ut) nyttige bi-produkter, og som påvirker miljøet i bøtta slik at de mikrobene som ellers ville gjøre at matavfallet råtner og lukter vondt, blir undertrykt. Mikrober som produserer nyttige biprodukter styrker hverandre i bokashibøtta, de blir dominante og utkonkurrerer de bakteriene som – når en tradisjonell komposteringsprosess blir anaerob – skaper kliss, avgasser og lukt; og tilhørende frustrasjon og rynkeneser.
De effektive mikroorganismene
Den vanligste måten å tilføre bokashimikrobene i prosessen på, er ved hjelp av en bærer innsatt med effektive mikroorganismer (EM). I bokashistrøet vårt er det hvetekli som er bæreren. Det vi gjør når vi lager bokashistrø, er å innsette hvetekli med riktig type EM (EM-1) og sukerrørsmelasse gjennom en gjæringsprosess.
Mikroorganismene det er snakk om er naturlige mikrober, som allerede finnes i naturen rundt oss og i magen vår. Det er melkesyrebakterier, fotosyntesebakterier og gjærsopp. (Hva de heter og litt mer om hver enkelt kan du lese her.) Det unike med EM-1 og bokashi ligger ikke i den enkelte bakteriens egenskaper, men i mixen av dem:
Det var den japanske forskeren doktor Teuro Higa som på 1980-tallet kom frem til den sammensetningen av mikroorganismer som vi kjenner som EM-1. Han var opptatt av å finne den riktige sammensetningen av mikrober som kunne jobbe i fellesskap slik at hver type mikroorganisme ville bidra til å skape et optimalt miljø for de andre mikrobene i sammensetningen. Dette var viktig fordi han visste at mange av de mikroorganismene han hadde indentifisert som nyttige, kun var virksomme under helt spesifikke miljøbetingelser. Og det gjorde den praktiske nytten av dem svært begrenset: Utenfor laben – i det virkelige livet – ville miljøbetingelsene være ukontrollerte og kunne variere mye. De gode effektene av mikrobene var vanskelige å utnytte til praktiske formål i og med at de var så lite robuste.
Men gjennom å utvikle en slik sammensetning av mikrobegrupper, hvor hver gruppe har den egenskapen at de tilfører den lokale mikroorganismefloraen noe de andre gruppene i sammensetningen trenger, ble mikrobene (i sammensetningen) i stand til å tåle et mye bredere spekter av kritiske betingelser som pH-verdier og temperaturer. I sammensetningen EM-1 ble mikrobene tilpasningsdyktige, og effektene av dem mulig å utnytte verden over – for eksempel i bokashi.
Du kan kjøpe bokashibøtter her:
Jungelens lov i bøtta
Footer (2014) beskriver det som at fermenteringsprosessen i bokashi bygger på en slags jungelens lov: de bakteriene som produserer nyttige biprodukter utvikler dominans og undertrykker de bakteriene som ellers ville skapt forråtnelse i bokashibøtta. Det forenkelt sagt, men denne justisen er en «forklarer» likevel et par viktige hverdagserfaringer for den som driver med bokashi:
Du skal være litt forsiktig med å legge mye allerede muggent eller delvis fordervet mat i boakshibøtta. Særlig i starten/bunnen eller på toppen av en bøtte. Dette utløser en slags mikrobenes kamp i bøtta, og hvis det tilføres for mange ”dårlige” mikrober, kan det være at bokashimikrobene ikke klarer å vinne den kampen. Vi opplever imidlertid at det går helt fint å putte muggent brød eller litt dårlig frukt/grønnsaker midt i bøtta – for da har bokashimikrobene allerde formert seg og fått godt fotfeste. Da klarer de å dominere den lokale mikroorganismefloraen i bokashibøtta etter en liten stund.
Hvis du har ekstra mye proteinrikt matavfall (som er tyngre materiale for mikrobene å jobbe med) i bøtta, eller du oppdager at det er problemer i bøtta (typisk ved uvanlig lukt), kan du hjelpe til å rette opp dette ved å spandere litt ekstra bokashistrø. Slik hjelper du bokashimikrobene til å få overtaket. Heia!
Slik virker bokashi i jorden
Men hva skjer egentlig med mikrobene når omdannelsen er skjedd og den næringsrike bokashijorden skal tjenestegjøre i hagen din? Faktisk skjer omtrent det samme: Mikrobene virker på samme måte der. I tillegg til at mer av næringsstoffene og sporemnene fra det omdannede matavfallet tilbakeføres til jorden ved bokashi enn tilfellet er ved tradisjonell kompostering, fortsetter bokashimikrobene å optimalisere den lokale mikroorganismefloraen rundt seg – også i jorden. Det er altså ikke sånn at du tilfører fremmede (for eksempel japanske) mikroorganismer i jorden ved å bruke bokashi. EM-1/bokashi er naturlige, kjente mikrober i en sammensetning som balanserer mikrolivet i jorden og skaper gode synergier.
Det liker meitemark og andre flittige hjelpere i hagejorden din. De elsker bokashijord!
Vi elsker bokashi.
/ah/ bokashinorge.no
Kilder:
Footer, Adam (2014) Bokashi Composting. Scraps to soil in weeks
www.emrojapan.com
www.teraganix.com/Effective-Microorganisms-History-and-Availability-s/194.htm