Gjør jorda villere:
Tradisjonelt har vi kanskje hørt at for å forbedre jorda skal man grave inn organisk materiale, slik som kompost eller husdyrgjødsel. Dessverre fører graving til at vi forstyrrer alt fra planterøtter, til mark, til omfattende nettverk av sopp. Nede i jorda bor det utallige mikroorganismer som er uhyre viktige for god jordhelse. For å beskytte dem bør vi heller legge organisk materiale oppå jorda, og deretter la mikroorganismene få gjøre jobben med å blande det inn selv. Sakte men sikkert vil disse små organismene ta med seg næringsstoffer rundt i jorda – helt uten å forstyrre noe. Vi kan også la løv, visne planter og småkvist få ligge der det lander. Det er jo slik naturen bygger opp et godt jordsmonn helt på egenhånd, så vi kan bare la ekspertene få gjøre jobben sin, helt gratis. I blant er det selvfølgelig nødvendig å grave, men vi kan med fordel ha et mer bevisst forhold til det og ta en ekstra vurdering på hvorvidt det faktisk er helt nødvendig eller ei.
Gjør bed og plen villere:
Hvordan skal et blomsterbed helst se ut? Ryddig og ugressfritt, innrammet av sort jord eller mørk bark? Hva med en vakker plen? Perfekt grønn og frodig med jevn tekstur og lengde? Tenk på hvor mange småkryp som bor på bakken. Uten litt “rot” finner de ingen steder å bo, og heller ingen mat. Mange av dem har viktige jobber som rovdyr på andre insekter. Løpebiller, for eksempel, tar alt fra bladlus til snegler. Men i en perfekt ryddig hage finner de knapt ly – og byttedyrene deres får fritt leide. Litt større dyr og fugler som spiser insekter finner heller ikke mat i hagen din. Vi går glipp av et helt trinn i næringspyramiden, noe som får omfattende ringvirkninger. En bedre tilnærming er å fortsette å luke invaderende arter og kanskje rydde litt ekstra rundt blomster som lett blir utkonkurrert, men la mye av det hjemmehørende “ugresset” få være i fred. Tillat løv å bli liggende. La stauder og sommerblomster få visne ned og dekke jorda. Klipp gresset litt sjeldnere, og la kantklipperen få stå igjen i boden. Mindre jobb = mer liv!
Gjør hekk og busker villere:
For de fleste skal en hekk helst være rett og pent klippet. En lang rekke av helt like planter. Dette kan være veldig effektfullt og stramme opp hele hagen, samtidig som det hindrer innsyn og vind – men både hekker og enkeltstående busker kan også være viktige kilde til mat og beskyttelse. Eller kanskje et godt sted å bygge reir? Tenk deg en hekk bestående av ulike typer busker som både blomstrer og gir bær. Den gir enorme mengder mat for insekter og fugler i løpet av sesongen! Så skal du anlegge ny hekk, kanskje du egentlig kan få det like fint med “blandingshekk”? La selvfølgelig også løvet som faller ned bli liggende, og hvis du gir hekken en kjapp stuss (utenom hekketiden!) så kan gjerne småkvistene få ligge også. Hva med å plante rips, solbær, stikkelsbær, hagtorn, svarthyll, svartsurbær (aronia), laurbærhegg, vinterliguster, syrin, hvitrogn, forsytia eller buskmure (potentilla)? En god blanding av noen av disse vil gi mat både til deg, insekter og fugler fra tidlig vår til sen høst. En hekk kan være så utrolig mye mer enn bare en uniform grønn mur.
Gjør hagen villere i høyden:
Mange er litt redde for å plante trær i hagen, i tilfelle de vokser seg altfor store og skygger for både uteplassen, plen og planter. Men trær kan bidra med enorme mengde blomster, frukter og bær, samtidig som de kan bli hjem til både insekter og fugler! De er også et godt og trygt sted for fugler å mellomlande. Her kan de sitte og vurdere hvorvidt de tør å ta turen ned i hagen din, noe som resulterer i mange flere fjærkledte besøkende. Selvfølgelig kan det fort føre til problemer hvis du planter et bartre som vokser seg enormt og skygger ut alt liv under seg, men det finnes et stort utvalg mindre og løvfellende trær som kan passe selv i en bitteliten hage. Gjør grundig research først, så unngår du trær som etterhvert vokser seg altfor store. Rogn kan for eksempel være et godt valg. De blir ikke enorme, samtidig som de er naturlig hjemmehørende, svært herdige og produserer mengder av mat i form av både blomster og bær.
En litt villere hage behøver ikke å være en mer rotete hage. Et staudebed med et og annet ugress og hvor alt får visne naturlig ned og bli liggende, kan for eksempel strammes opp med en tydelig steinkant. Eller kanskje bedene rundt sitteplassen kan lukes jevnlig, mens utkanten av hagen får være mer vill? Det finnes ikke én klar fasit på hvordan det bør gjøres. Men å bli litt flinkere til å dele vår lille bit av planeten med våre små naboer, samtidig som vi avlærer oss litt hva som er "riktig" i hagen – det kan vi få til!
// AS