Tidligere har for eksempel Mattilsynet vært ute og advart mot plantetrenden å sette poteter fra butikk, tomatskiver og andre rå plantematerialer rett i jorden. Senere fulgte de opp med å si at: "Vi har faktisk påvist en alvorlig skadegjører i en kjøkkenhage der smitten kom fra importerte grønnsaker".
Vi forstår veldig godt at mange blir bekymret når de leser dette – og Mattilsynet har absolutt et viktig poeng.
Fokus burde være på å redusere importsmitte
Først og fremst synes vi det er flott med bevisstgjøring rundt dette, da smitte fra utlandet er noe vi alle har fått kjenne konsekvensene av... og som er noe alle burde være mer bevisst når det gjelder den viktige matjorden vår!
For det andre vil vi jo også påpeke hvor viktig det er å støtte norsk landbruk, og kanskje også dyrke mer mat selv, slik at vi reduserer behovet for å importere mat og smitte. Når vi får problemer med smitte/fremmede skadegjørere i komposten, så er det jo egentlig ikke komposten det er noe feil med. Feilen skjer når smitten importeres med grønnsaker fra inn- og utland.
Derfor skulle vi ønske at diskusjonen også går på tiltak for å redusere importsmitte, fremfor å skylde på komposteringen som synderen alene. Vi tror at å kompostere mer og sirkulere næringsstoffer der de skal brukes, heller kan være løsningen på denne utfordringen i stedet for å være problemet. Hadde vi kompostert mer av eget avfall selv her i landet, og dyrket mer av maten vår selv, hadde utfordringen med importsmitte blitt redusert. Det ønsker vi oss!
Men vi må forholde oss til den verden vi lever i i dag, der Norge er mindre enn 50 % selvforsynt med mat (sett bort ifra fiskeoppdrett). Vi må nok belage oss på endel import også i fremtiden. Når det gjelder hvordan bokashi håndterer slik smitte, forsøker vi å gi noen svar under.
Overføres smitte med bokashi?
Når det gjelder smitte i bokashikompostering så tør ikke vi å svare generelt for alle typer smitte, plantesykdommer og patogene bakterier. Det er gjort noe forskning på bokashi og ulike spesifikke patogener. Ettersom bokashiprosessen er (relativt) kald, er det åpenbart ikke oppvarming over tid som forhindrer spredning av smitte i bokashi: Det er den svært lave pH-verdien (pH 4) og/eller fraværet av oksygen over tid, under fermenteringsprosessen.
For organismer som er avhengig av luft for å leve blir det svært tøft å skulle klare seg i et slikt miljø i to uker. Ikke alle former for bakterier er garantert å bukke under under slike betingelser, men mange gjør det.
Potet-tørråte
For eksempel gjelder dette for phytophthora (den slekten av bladskimmelsopp som potet-tørråte tilhører, og en av de vanligste og mest fryktede smittene som det ofte spørres om). Vi har fått svar fra Agriton, som er den lisensierte produsenten av mikrobeblandingen Effektive Mikroorganismer (EM) i Europa og som sitter på agronom- og mikrobiologikompetansen på dette.
Tørråte-smitten spres ved aseksuelle sporer gjennom luft eller regnvann til jord, og ved seksuelle sporer som dannes på levende bladverk og spres gjennom jord. På potetknoller eller skrell i bokashibøtta dannes det aldri seksuelle sporer (de dannes og vokser kun på levende bladverk); bare den aseksuelle typen vil kunne finnes der. Den vokser i hyfer og den kan ikke overleve uten oksygen. I det lufttette miljøet i bokashibøtta under minimum to ukers fermentering, vil disse sporene dø.
Jan Feersma hos Agriton (NL) forteller at det er gjort flere undersøkelser av utbredte jordbårne patogener som Rhizoctonia og Pythium og ulike former for bokashi. Undersøkelsene viser at fermenteringsprosessen i bokashi dreper sporene effektivt. For den vanlige forbruker gjelder altså at dersom de bruker bokashi som anvist, og fermenterer potet/potetskrell etc. i helt lufttette beholdere i minimum to uker, vil bokashijorden ikke inneholde slik smitte.
(Dette gjelder altså kompostering av matavfall! Potetris eller tomatgrønt som har tegn til tørråte, skal ikke i bokashibøtta, men brennes. Det er gjeldende anbefaling for slikt hageavfall uansett – bokashi endrer ikke på dette.)
Pepino mosaikkvirus – på tomat
Pepino mosaikkvirus, som er kjent for å kunne komme med tomatfrukter, kan i følge plantevernleksikonet smitte via inntørkede flekker på klær. Men det er ikke sannsynlig at viruset overlever utenfor drivhus, så har du ikke drivhus er det lite sannsynlig at smitten slår ut. Vi har ikke sjekket ut om akkurat dette viruset overlever i bokashibøtta, men det sies videre i plantevernleksikonet at: « I aktiv, levende jord – kompost – regner en også med at (pepino mosaikk-) viruspartiklene vil bli degradert og miste smitteevnen innen komposten er moden.»
Så rådet fra oss på dette må bli: Dersom du kjøper utenlandske tomater og komposterer rester fra dem, er det kanskje lurt, som føre-var prinsipp, å være ekstra nøye med å ikke bruke fermentert bokashi direkte til tomatplanter i drivhuset, men heller kompostere bokashien med jord i en separat jordfabrikk først. Da er det faktisk større sannsynlighet for at du overfører smitte via klærne dine (fra når du sølte tomat ved tacobordet), enn at smitten kommer fra bokashijorden. Det sikreste kortet her slik vi ser det, er å kjøpe norske tomater (eller enda bedre, dyrke dine egne), og unngå å dra smitten inn på tomten din i utgangspunktet. Det finnes veldig lite smitte, og dessuten er det streng kontroll, i norske tomat-drivhus.
Slik vi forstår disse artiklene fra Mattilsynet, så advares det først og fremst mot å putte ukompostert materiale direkte i jord – for eksempel en potet eller tomatskive. Mattilsynet sier at det er ok å bruke kompost i egen hage, men ikke gi den bort eller selge den. Det synes vi er en god grunnregel.
BokashiNorge