Augustgleder i kjøkkenhagen

Dette sår vi i august

Innerst inne er vi litt som salater og spinater – vi trives egentlig best i kjøkkenhagen når det er kjøligere i været. 

Det er august, og vekstsesongen er langt fra over! Det blir kjøligere ute, men for enkelte planter (og mennesker) er det bare en fordel. Det er lyset som avgjør! På Sør-Østlandet har vi lys nok til at planter kan vokse – langsommere riktignok, men vokse like fullt – til langt ut i oktober. Og deretter står de høsteklare enda noen uker til.

Vi sår alltid på nytt på sensommeren; der hvor det blir plass i kjøkkenhagen når vi har høstet hvitløken eller spist opp salatene vi sådde i vår. Men det er kjempeviktig å dyrke i næringsrik jord for å få gode avlinger sent på året. Jorden trenger påfyll av næring og energi før vi sår nye frø i bedene. Hos oss får den bokashi. Blant annet.

Og så setter vi tidligpoteter skikkelig sent i bokashihagen. Vi prioriterer egentlig tomater over poteter, og vil ikke risikere at tomatavlingene blir ødelagt av tørråtesmitte fra potetene. Derfor setter vi ikke poteter på våren slik som «vanlige» folk. Vi setter dem på sensommeren! Helst i juli, kanskje. Men nå fikk vi ikke tak i settepoteter før i midten av august. I jorden med dem!

Hvorfor så i august?

I tillegg til at det ALLTID er moro å så, finnes det flere gode grunner til å putte frø i jorden på sensommeren:

  1. Enkelte grønnsaker går bare i stokk om du sår dem når det er for lyst og varmt, eller de trives rett og slett best når dagene er litt kortere og litt kjøligere: som spinat, koriander og pak choi, også ruccola og brønnkarse risikerer å blomstre fort midt på sommeren. I tillegg trives salater og dill godt på høsten, beter gir nydelige blader til å bruke i salater, og reddiker vokser så fort at du nok fint rekker en runde med dem de fleste steder i landet. Alle disse (kanskje bortsett fra dill og reddiker) tåler også en del kulde godt. Vi har børstet rimfrosten av brønnkarse høstet på friland i november/ desember, uten at den falt sammen over hodet, like fin på frokostknekkisen!
  2. Vi dyrker frem småplanter for å overvintre i drivhustunnelen! Vi vet jo aldri hvordan høsten blir: mye av det vi sår nå, kommer ikke til å bli kjempestore planter. Men mange grønnsaker smaker fantastisk når de er små, så vi regner absolutt med å spise mye av det utover høsten. Og det som ikke blir spiseklart av spinater og salater, flytter vi inn i drivhustunnelen som småplanter, dekker dem til med fiberduk og  plastlokk og lar dem stå tildekket – i uoppvarmet drivhustunnel og bunnfrossen jord – til lyset kommer tilbake i midten av februar. Da begynner de å vokse igjen (de vokser INGENTING på vinteren, de bare overlever). Da har de dessuten et kjempeforsprang både på det vi vintersår ute og på det vi sår på våren, og gir supertidlig salat og spinat å spise. Som regel fra mars.Vi sår også vintersalat/ feldsalat for overvintring. Den tåler MASSE kulde og kan fint overvintre i kaldbenk om du ikke har drivhus. Mangold er også super å overvintre, så kanskje sår vi noen slike også i august, og overvintrer småplantene. Salat, spinat og mangold som er blitt så store at vi spiser av dem allerede i høst, klipper vi også ned (eller høster, da) til 5–10 cm store planter og flytter inn for overvintring.

    Les mer om å overvintre planter
    NÅ SÅR VI FOR VINTEREN OG VÅREN
    DUKET FOR VINTER I DRIVHUSTUNNELEN
    OVERVINTRET SALAT: STATUS I FEBRUAR

  3. Mindre ressurskrevende. Enkelte ting blir enklere når det blir kjøligere i været: mindre vann fordamper og det blir fuktigere i luften og ofte mer regn. Mindre vanning kreves. Dessuten blir det færre og færre skadeinsekter utover høsten.
  4. Lite å tape. Det KAN hende at høsten blir skikkelig sur og kald med tidlig frost her vi bor. Da blir kanskje ikke tilveksten slik vi hadde håpet på; noe av de vi har sådd, blir ikke noe av, eller vi får bare flere småplanter enn vi kan eller vil overvintre. Vel, da har vi uansett flere bed hvor jorden har fått tilskudd av organisk materiale og bokashi, og er klargjort til at vi kan vinterså frø der i januar/ februar.

    Les mer om å så frø på kald og frossen jord
    ENDELIG VINTER. UT OG SÅ!

    Men det kan jo også hende at både september og oktober blir solfylte og relativt varme måneder. Som gir knall fin vekst i kjøkkenhagen. Det vil vi ikke risikere å gå glipp av!

To pallekarmer og en stor gammel sandkasse har ligget brakk et par uker etter at vi høstet hvitløken. Slik kan vi ikke ha det: det er bare midt i august. Vi må så!

Næringsrik jord: slik gjør du

Når vi seriedyrker i kjøkkenhagen, er det viktig å fylle på med næring og energi til jorden før vi sår eller planter ut for annen (eller tredje) gang i samme sesong. Vi grunngjødslet med bokashi før vi satte hvitløksfedd i bedene i høst, men mye av den næringen har hvitløken brukt opp. Det samme gjelder der hvor vi grunngjødslet i våres før vi sådde eller plantet ut andre småplanter, vi må «mate» jorden med grunngjødsling og jordforbedringsmateriale før vi sår på sensommeren og høsten: bokashi er topp materiale, og hageavfall og gressklipp og annet som har ligget som jorddekke i bedet fra før. Tang er fantastisk og ensilasje likeså. Vi tar det vi har!

  1. Først løfter vi det gamle jorddekket ut av bedene, og samler det vi har av hageavfall i same haugen.

2. Deretter graver vi ut cirka halvparten av jorden i pallekarmene og den gamle sandkassen; den trenger vi til å blande med bokashien vi skal tømme i bedet, og til å dekke over hageavfall og bokashi, og til slutt så ny frø i.

3. Vi begynner med hageavfall, ensilasje og tang. Massevis.

4. Oppå hageavfallet legger vi et tynt lag av den utgravde jorden og så tømmer vi i et par bøtter bokashi som vi blander godt med litt mer jord.

5. Til slutt legger vi resten av jorden tilbake igjen og sår i den. Blir det litt til overs, sår vi i et par pluggbrett også, så har vi grønnsaker på gang når nye pallekarmer blir ledige om noen uker. Her har vi sådd pak choi, brønnkarse og ruccola. Og litt spinat og plukksalat i pluggbrettene og baljen i bakkant.

Intermezzo: sommerregn

Vi ble overrasket av sensommerregn denne augustettermiddagen. Lyst, deilig regn … i mengder. Det HØLJET ned i 15–20 minutter, og vi måtte redde frøposene inn i redskapsskjulet.

Der tok vi oss like godt en pause. Ikke ofte vi sitter slik og bare hører og regnet og nyter kjøkkenhagens enfilade: dører som åpner seg gjennom flere (ute)rom langs samme akse.

Ut av redskapsboden, inn i kjøkkenhagen og ut av den, og inn igjen i drivhustunnelen. Vår egen grønne akse.

Det hadde regnet masse dagen før også. Likevel møter dette kanskje overraskende synet oss når vi setter spaden i jorden: den er bare fuktig i et lag på 3–4 cm øverst. Lenger ned er det tørt. Og det er jo DER nede røttene på de fleste av våre velvoksne augustplanter brer seg ut på jakt etter vann og næring til plantene. Det hjelper ikke at plantene blir våte. Vi må ut med kannene.

Vi trooor kanskje årets kålmøll er på hell, men de kommer gjerne i 2 eller 3 generasjoner på en sommer, så vi tar ingen sjanser. Pak choi, brønnkarse og ruccola er det beste den vet. Grønnsaker som vokser i sandkassen på utsiden av innhegningen, må beskyttes mot rådyr her vi bor. Fiberduk løser begge utfordringene, både kålmøll og rådyr.

Les mer fra kålmøllsommeren 2016
ERFARINGER MED KÅLMØLL
TUREX MOT KÅLMØLL I NORGE?

Dette kan du så i august

Til nå i august har vi sådd plukksalat, bataviasalat, romanosalaten Little gem, ruccola, pak choi, dill, reddiker, spinat, vintersalat/ feldsalat, brønnkarse og koriander.

I går fikk vi en halv pallekarm ledig etter at vi høstet og stekte pak choi til middag, og der har vi tenkt til å bredså rødbetefrø – for å bruke de lekre små bladene i høstens salater.

Og så setter vi altså poteter.

Sommer’n er ikke over: det er poteter igjen!

Har du settepoteter igjen fra i våres? Eller kjenner du noen som har det? Det gjør vi, og midt i august 2019 fikk vi levert en liten sekk på døra. De var blitt til overs, hadde ligget siden i våres og var fulle av ivrige groer. Det er lovlig sent nå (midt i august), men vi vil absolutt sette noen av dem. Hvis høsten står oss bi, kan vi få nypoteter i november. DET er faktisk det beste som finnes. Vi vet det, for vi har hatt det før.

Les også
NYPOTETER I NOVEMBER

Sorten i sekken vi har fått tak i denne sommeren, er Arielle. Det er en «supertidlig» sort, kan vi lese. Bra! Vi trenger poteter som vokser fort og blir raskt spiseklare når vi setter dem i august.

Slik gjør vi når vi setter tidligpoteter, sent:

Vi har en diger 90-liters murerbøtte med dreneringshull i bunnen som ikke er i bruk for øyeblikket. Nå blir den potetåker.

Det passer fint å skifte halm hos hønene på terrassen også, så vil fyller halve bøtta med halmen fra hønseburet. Deretter lesser vi på med gammel, sliten jord fra et hjørne av hagen hvor det vokste dårlig i år. Poteter er IKKE kresne og krever ikke så mye næring, men vi henter likevel ut litt bokashijord fra jordfabrikken og blander i før vi legger settepotetene på.

De er noen skikkelige skrukketroll med laaange groer. Vi tar sjansen på å legge dem tett; ikke sikkert de kommer til å vokse, men vi MÅ prøve.

Vi dekker til med ca. 7 cm jord på toppen og satser på å holde jorden jevnt fuktig. Det er viktig at det er igjen litt plass på toppen av bøtta til å hyppe potetplantene etterhvert som de vokser. Det gjør vi ved å fylel på mer jord i bøtat etterhvert som planeten vokser.

Det er praktisk å dyrke poteter i potte eller dyrkesekk på høsten, synes vi; når det begynner å bli kaldt om nettene, kan vi flytte hele potetåkeren inn i drivhuset. Da vil tomatene der være høstet og det er ingen fare for smitteoverføring hvis potetene skulle bli rammet av tørråte. Vi dyrker tomater og poteter serielt her i huset.

Kryss fingrene for nypoteter i november!

/ah, bokashinorge.no